Hopp til innhold

– Hadde jeg blitt i Kautokeino, ville jeg snakket norsk

Lars-Joar Halonen måtte flytte fra Kautokeino for å prate samisk.

Lars-Joar Halonen

– Dersom jeg hadde blitt i Kautokeino, tror jeg ikke jeg ville ha snakket samisk med mine barn, sier Lars-Joar Halonen.

Foto: Kenneth Hætta

Nå vurderer han å flytte tilbake - av samme grunn.

– I Kautokeino «slapp man» å jobbe for språket, sier Lars-Joar Halonen.

– Der er samisk majoritetspråk. Jeg hadde antakeligvis brukt norsk med mine barn hadde jeg blitt i Kautokeino.

Under oppveksten på vidda snakket han bare bokmål, mens andre søsken senere har snakket samisk til daglig. Ute gikk samtalen på to mål.

– De snakket samisk til deg, og du svarte på norsk. Det var slik det skulle være.

– Samisk språk var rundt oss og del av oss. Om du har en passiv eller aktiv forståelse, har du forståelse, sier Halonen.

Noe skjedde da han flyttet ut av Kautokeino og skulle etablere familie. Språket var ikke lenger rundt ham - men fremdeles del av ham.

– Lars-Joar, nå må du gjøre noe selv. Det er ingen i dette området som sørger for samisk.

En bragd

Kona Mai-Britt kommer fra markasamisk miljø, hvor man tidligere kunne bli nektet å bruke samisk. I dag sitter oppfordringene løst overfor den oppvoksende generasjon i Halonens hus.

– Den største personlige seieren i mitt liv er at jeg og eldstemann bruker samisk som hjemmespråk. Jeg ser på det en bragd.

Vi er på et konferansehotell i Trondheim, hvor Halonen deltar på en konferanse om sørsamisk oppvekst og utdanning.

– Jeg ser deg på TV, sier en av de oppmøtte språkmedarbeiderne til ham i salen.

37-åringen har nylig hjemkommet fra Israel – hvor han utforsker en alternativ opplæringsmetode i samisk språk – den såkalte ulpan-metoden.

Foto

Halonen ber «Fader vår» ved Klagemuren i Jerusalem - på samisk.

Foto: Kenneth Hætta

Han har også gjort debut som nyhetsoppleser for en lokal nettside.

Ikke helt som å sy kaffeposer og snakke om det.

– Jeg er en liten idealist, sier Lars-Joar Halonen.

Merkelig

Selv synes han det er merkelig at han skulle ende opp med å jobbe for akkurat språk, og i dag være leder for språksenteret i Lavangen kommune i Indre Sør-Troms – Ástávuona giellagoahtie.

Men et sommerkurs på Universitetet i Tromsø og Trond Trosteruds språkfonetikk, førte til grunnfag samisk og desentralisert lærerutdanning tatt delvis hos språkmektig familie i Tana.

Inspirasjon henter han fra Wales i Storbritania, hvor anslagsvis tyve prosent av befolkningen snakker walisisk i tillegg til britisk - også med lærdom fra ulpan-metoden i Israel.

Kan det tenkes at det samiske språket også får et skikkelig sving, og at alle vil lære språket?

– Det er ikke utenkelig at samisk kan få en like sterk posisjon i Nord-Norge som walisisk har i Wales i dag.

Halonen er i ferd med å utvikle en språkbadsbarnehage-pedagogikk hvor barna skal bli fullstendig omgitt av samisk og bli tilegnet samisk språk omtrent uten å være klar over det gjennom lek, sang og historiefortelling.

– Hvis vi ikke lykkes med en god barnehagemodell som gjør at samiske barn med norsktalende foreldre lærer seg samisk, tror jeg veien for samisk språk i framtiden blir vanskelig å gå.

En av fire har språk fra mor og far

Halonen mener tallene fra walisisktalende språkbadsbarnehager i dag taler for seg.

– Mellom 70–75 prosent har to ikke-walisktalende foreldre. Innvandrerforeldre fra Polen velger å sende barna til walisisk språkbadsbarnehage. Og barna blir walisisktalende.

– Kan det tenkes at det samiske språket også får et skikkelig sving, og at alle vil lære språket? spør han.

– Når vi i Norge lykkes med en språkbadsbarnehage hvor barn av ikke-samisktalende samer eller ikke-samer – helt garantert – blir samisktalende, går det samiske språket en lys framtid i møte.

Staten har ansvar

Halonen mener resultatene innen samisk språkopplæring har vært dårlige.

– En ny rapport viser jo at det egentlig ikke har fungert – Samiske tall forteller (ekstern lenke). Men lykken var at vi allerede i 2009 ville se på nye modeller. Vi hadde et godt samarbeid med Jon Todal på som hadde jobbet med en språkbarnehage på Elgå, og havnet i Wales.

Det koster litt mer enn en vanlig barnehage. Men det er fornorskningen som fjernet språket fra kysten.

– Staten har ikke klart å etablere en fast modell for drift av språkbadsbarnehager – og det er et statlig ansvar. En språkbarnehage koster litt mer enn en vanlig barnehage. Men det er fornorskningen som fjernet språket fra kysten. Går vi to hundre år tilbake i tid var det naturlig å være flerspråklig langs hele kysten av Finnmark og Troms.

Språksenteret samarbeider nå med Universitetet i Nordland om ulpan i voksenopplæring i samisk. Et viktig støttetiltak for å nå målet - men det viktigste er barnehager, sier Halonen.

Lars-Joar Halonen

– En stor sjanse, sier han om sin nye rolle som nyhetsoppleser på en nettside i Salangen.

Foto: Jon Henrik Larsen/Nettavisen Salangen-Nyheter.com

Og hvorfor ikke norsktalende foreldre sender barn til barnehage for å lære samisk? Fordi barnehagene ikke er der.

– De burde finnes. Det er rart at de ikke er etablert i Oslo, Tromsø og Alta – med såpass mange samer der.

– Det øyeblikket barnehagen er på plass, bør de som måtte ønske det få benytte seg av den. På sameskolen i Troms ble norske barn samisktalende.

Språk i vekst

Et språk i vekst må ha flere talere enn medlemmer av befolkningen det utgår fra, mener Halonen.

– Samisk er mitt hjertespråk. Men misforstå meg ikke. Norsk er også mitt hjertespråk. Jeg tror at man kan ha flere hjertespråk.

Også å lære språket må være utfra hjertelighet, synes han.

– Jeg tror flerspråklighet er en rikdom, men ett språk må aldri gå på bekostning av et annet. Da gjør du noe med følelsene til mennesker.

Av samme grunn som han flyttet fra Indre Finnmark, vurderer han nå å ta med seg familien og vende hjem.

– Man blir sliten. Jeg funderer på om jeg skal flytte tilbake til Kautokeino – på grunn av språket.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK