Hopp til innhold

– Hadde jeg blitt i Kautokeino, ville jeg snakket norsk

Lars-Joar Halonen måtte flytte fra Kautokeino for å prate samisk.

Lars-Joar Halonen

– Dersom jeg hadde blitt i Kautokeino, tror jeg ikke jeg ville ha snakket samisk med mine barn, sier Lars-Joar Halonen.

Foto: Kenneth Hætta

Nå vurderer han å flytte tilbake - av samme grunn.

– I Kautokeino «slapp man» å jobbe for språket, sier Lars-Joar Halonen.

– Der er samisk majoritetspråk. Jeg hadde antakeligvis brukt norsk med mine barn hadde jeg blitt i Kautokeino.

Under oppveksten på vidda snakket han bare bokmål, mens andre søsken senere har snakket samisk til daglig. Ute gikk samtalen på to mål.

– De snakket samisk til deg, og du svarte på norsk. Det var slik det skulle være.

– Samisk språk var rundt oss og del av oss. Om du har en passiv eller aktiv forståelse, har du forståelse, sier Halonen.

Noe skjedde da han flyttet ut av Kautokeino og skulle etablere familie. Språket var ikke lenger rundt ham - men fremdeles del av ham.

– Lars-Joar, nå må du gjøre noe selv. Det er ingen i dette området som sørger for samisk.

En bragd

Kona Mai-Britt kommer fra markasamisk miljø, hvor man tidligere kunne bli nektet å bruke samisk. I dag sitter oppfordringene løst overfor den oppvoksende generasjon i Halonens hus.

– Den største personlige seieren i mitt liv er at jeg og eldstemann bruker samisk som hjemmespråk. Jeg ser på det en bragd.

Vi er på et konferansehotell i Trondheim, hvor Halonen deltar på en konferanse om sørsamisk oppvekst og utdanning.

– Jeg ser deg på TV, sier en av de oppmøtte språkmedarbeiderne til ham i salen.

37-åringen har nylig hjemkommet fra Israel – hvor han utforsker en alternativ opplæringsmetode i samisk språk – den såkalte ulpan-metoden.

Foto

Halonen ber «Fader vår» ved Klagemuren i Jerusalem - på samisk.

Foto: Kenneth Hætta

Han har også gjort debut som nyhetsoppleser for en lokal nettside.

Ikke helt som å sy kaffeposer og snakke om det.

– Jeg er en liten idealist, sier Lars-Joar Halonen.

Merkelig

Selv synes han det er merkelig at han skulle ende opp med å jobbe for akkurat språk, og i dag være leder for språksenteret i Lavangen kommune i Indre Sør-Troms – Ástávuona giellagoahtie.

Men et sommerkurs på Universitetet i Tromsø og Trond Trosteruds språkfonetikk, førte til grunnfag samisk og desentralisert lærerutdanning tatt delvis hos språkmektig familie i Tana.

Inspirasjon henter han fra Wales i Storbritania, hvor anslagsvis tyve prosent av befolkningen snakker walisisk i tillegg til britisk - også med lærdom fra ulpan-metoden i Israel.

Kan det tenkes at det samiske språket også får et skikkelig sving, og at alle vil lære språket?

– Det er ikke utenkelig at samisk kan få en like sterk posisjon i Nord-Norge som walisisk har i Wales i dag.

Halonen er i ferd med å utvikle en språkbadsbarnehage-pedagogikk hvor barna skal bli fullstendig omgitt av samisk og bli tilegnet samisk språk omtrent uten å være klar over det gjennom lek, sang og historiefortelling.

– Hvis vi ikke lykkes med en god barnehagemodell som gjør at samiske barn med norsktalende foreldre lærer seg samisk, tror jeg veien for samisk språk i framtiden blir vanskelig å gå.

En av fire har språk fra mor og far

Halonen mener tallene fra walisisktalende språkbadsbarnehager i dag taler for seg.

– Mellom 70–75 prosent har to ikke-walisktalende foreldre. Innvandrerforeldre fra Polen velger å sende barna til walisisk språkbadsbarnehage. Og barna blir walisisktalende.

– Kan det tenkes at det samiske språket også får et skikkelig sving, og at alle vil lære språket? spør han.

– Når vi i Norge lykkes med en språkbadsbarnehage hvor barn av ikke-samisktalende samer eller ikke-samer – helt garantert – blir samisktalende, går det samiske språket en lys framtid i møte.

Staten har ansvar

Halonen mener resultatene innen samisk språkopplæring har vært dårlige.

– En ny rapport viser jo at det egentlig ikke har fungert – Samiske tall forteller (ekstern lenke). Men lykken var at vi allerede i 2009 ville se på nye modeller. Vi hadde et godt samarbeid med Jon Todal på som hadde jobbet med en språkbarnehage på Elgå, og havnet i Wales.

Det koster litt mer enn en vanlig barnehage. Men det er fornorskningen som fjernet språket fra kysten.

– Staten har ikke klart å etablere en fast modell for drift av språkbadsbarnehager – og det er et statlig ansvar. En språkbarnehage koster litt mer enn en vanlig barnehage. Men det er fornorskningen som fjernet språket fra kysten. Går vi to hundre år tilbake i tid var det naturlig å være flerspråklig langs hele kysten av Finnmark og Troms.

Språksenteret samarbeider nå med Universitetet i Nordland om ulpan i voksenopplæring i samisk. Et viktig støttetiltak for å nå målet - men det viktigste er barnehager, sier Halonen.

Lars-Joar Halonen

– En stor sjanse, sier han om sin nye rolle som nyhetsoppleser på en nettside i Salangen.

Foto: Jon Henrik Larsen/Nettavisen Salangen-Nyheter.com

Og hvorfor ikke norsktalende foreldre sender barn til barnehage for å lære samisk? Fordi barnehagene ikke er der.

– De burde finnes. Det er rart at de ikke er etablert i Oslo, Tromsø og Alta – med såpass mange samer der.

– Det øyeblikket barnehagen er på plass, bør de som måtte ønske det få benytte seg av den. På sameskolen i Troms ble norske barn samisktalende.

Språk i vekst

Et språk i vekst må ha flere talere enn medlemmer av befolkningen det utgår fra, mener Halonen.

– Samisk er mitt hjertespråk. Men misforstå meg ikke. Norsk er også mitt hjertespråk. Jeg tror at man kan ha flere hjertespråk.

Også å lære språket må være utfra hjertelighet, synes han.

– Jeg tror flerspråklighet er en rikdom, men ett språk må aldri gå på bekostning av et annet. Da gjør du noe med følelsene til mennesker.

Av samme grunn som han flyttet fra Indre Finnmark, vurderer han nå å ta med seg familien og vende hjem.

– Man blir sliten. Jeg funderer på om jeg skal flytte tilbake til Kautokeino – på grunn av språket.

Korte nyheter

  • PST ožžo dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima

    E-bálvalus dieđihii Politiijaid sihkkarvuođabálvalussii (PST) terrorfalleheami birra Oslos, ođđa dieđuid vuođul.

    PST oaččui dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima Pride-ávvudeami oktavuođas, gos E-bálvalus namuhii Norgga islamistta geas galggai oktavuohta Arfan Bhattiin. E-bálvalus oaivvildii ahte falleheapmi lei oaivvilduvvon Norgga vuosttá ja ahte Bhatti galggai vejolaš vearredahkki. PST lea ovdal gohčodan dieđu "álásin" ja lea čilgen ahte sis eai lean doarvái dieđut álggahit doaibmabijuid. Zaniar Matapour bealušteaddji árvala ahte eiseválddit váikkuhedje falleheapmái. Evaluerenraporta vurdojuvvo boahtte vahkus. Riekteášši Arfan Bhatti vuostá vuordimis álggahuvvo vuosttaš jahkebealis 2024:s.

  • Komišuvnna raporta: – Buot parlamentáralaš jođiheaddjit fertejit váldit ovddasvástádusa

    – Mun dovddan vuollegašvuođa dan ektui maid lohken raporttas. Dat lea lossa muitalus mii boahtá ovdan, mo mii leat láhtten olbmuiguin.

    Nu cealká Kristtalaš álbmotbellodaga (KrF) jođiheaddji Olaug Bollestad.

    Son lea okta dain gii lea searvan Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta lohkamii.

    Raportta sisdoallu, mii duorastaga geigejuvvui Stuoradiggái, čuozai Bollestad:i.

    KrFa jođiheaddji logai raporttas earret eará girku rolla birra dáruiduhttimis.

    – Mun gii lean oassi KrF bellodagas ja lean kristtalaš, in leat gal rámis das mii lea dahkkon, lohká son.

    Bollestad vuordá ahte buot bellodatjođiheaddjit Stuorradikkis ipmirdit makkár ovddasvástádus sis lea raportta čuovvoleamis.

    – Mii parlamentáralaš jođiheaddjit fertet váldit dán ovddasvástádusa iežamet stuoradiggejoavkkuide, mat fas váldet dan ovddasvástádusa viidáset bellodagaide miehtá riikka, justa fal sihkkarastit dán politihkalaččat, dadjá son.

    Nærbilde av Olaug Bollestad. Hun er fotografert forfra, hodet hennes mellom to personer fotografert bakfra. Hun ser smått skeptisk ut. Har på runde briller.
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport: – Alle parlamentariske ledere må ta ansvar

    Jeg kjenner en ydmykhet i det jeg leser. Det er en svær historie som kommer fram. Hvordan vi har oppført oss mot folk.

    Det sier partiledere for Kristelig Folkeparti (KrF), Olaug Bollestad.

    Hun er en av de som har deltatt i opplesningen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Bollestad er sterkt berørt av innholdet i rapporten, som torsdag ble overlevert til Stortinget.

    KrF-lederen leste blant annet om kirkens rolle i fornorskningen.

    – Som KrF`er og kristen å lese dette, så er jeg jo ikke stolt over det som er gjort, sier hun.

    Bollestad forventer at alle partiledere på Stortinget forstår hva slags ansvar de har til å følge opp rapporten.

    – Vi som parlamentariske ledere må ta ansvar inn i våre stortingsgrupper, som igjen tar ansvaret inn i våre partier over det ganske land, nettopp for å forankre dette politisk, sier hun.

    Olaug Bollestad
    Foto: Mette Ballovara / NRK