Her bryter Mariann en ny barriere

– Mun dárbbašan sámegiela ruovttus. Mu isit hállá sámegiela mánáidguin. Ja mun lea politihkkár...ja mun dárbbašan...forstå...dan giela.

Intervjuet fortsetter - på samisk - og Mariann Wollmann Magga fortsetter å svare på samisk. Dette er det aller første intervjuet hun gjør på samisk. En ny barriere er brutt.

Varangerdialekten avsløres enkelte steder når hun forteller at språket trenger hun hjemme fordi mannen snakker samisk med barna. Og ettersom hun er sametingspolitiker og aktiv i Norske Reindriftssamers Landsforbund, så trenger hun språket for å forstå.

• Les også: – Er mer penger redningen for samisk språk?

Blitt stadig bedre og modigere

– Ja, det har vært vanskelig. Det er mange nye ord, og ikke minst gramatikkken. Men jeg har deltatt på kurs, øvet meg i små grupper og blitt modigere, forteller hun.

Mariann Wollmann Maggas foreldre snakket begge samisk, men det var et språk ungene ikke skulle forstå. Sånn var det i Sør-Varanger på den tiden hun vokste opp.

– Várálaš giella dan áigge, kommenterer hun i dag.

Det var «et farlig språk» på det tiden. Men etter hvert er det blitt mindre farlig også i Sør-Varanger. I 2009 bestemte Wollmann Magga seg for alvor.

Som Arbeiderparti-politiker på Sametinget har hun blant annet forpliktet seg å jobbe for at «Det samiske språket er våre forfedres arv til oss, en arv som vi er forpliktet til å ta vare på og føre videre».

Det er en del av det politisk plattformen til flertallet på Sametinget, og som det er bred politisk enighet om.

• Les også: – Det er en menneskerett å få opplæring i og på samisk
• Les også: Får færre enn ti skriftlige henvendelser i året

Begynte med Davvin-kurs

– Jeg begynte på Davvin 1 som er et begynner kurs, for ti år siden. Ettersom jeg driver eget firma var det ikke alltid like lett å delta. Derfor gikk jeg glipp av mye. Men i 2009 ga jeg meg selv et løfte; dette skal jeg lære meg. Jeg følte at jeg manglet svært mye; det var et savn både innen organisasjonslivet og politikken, forteller hun til NRK.

• Les også: Tar tilbake språket hun ble frarøvet
• Les også: Vant over språksorgen

En avtale mellom Sametinget og Samisk Høgskole i Kautokeino åpnet muligheten for voksne til å gjennomføre studie. De samisk språksentrene gjennomførte samlinger, og i mai 2011 tok Mariann Wollmann Magga eksamen.

– Dette er noe av det hardeste jeg har vært med på, sier hun.

Etter eksamen ved Isak Saba giellaguovddáš (språksenteret i Nesseby) har 46-åringen «hvilt hodet» som hun sier. Samtidig har hun brukt det hun har lært ved en rekke anledninger, også fra Sametingets talerstol.

– Det var også en måte å si til seg selv på at ingen ting er umulig, sier hun.

• Les også: Samisk suksess på sparebluss
• Les også: – Lei politikernes festtaler

Få steder å snakke samisk på

Mariann Wollmann Magga sier hun fortsatt vurderer hva hun skal gjøre videre med språket, men legger ikke skul på at dette er noe hun ikke skal gi slipp på.

• Les også: – Det er faktisk lettere for en utlending å lære samisk

Kirkenes sentrum hvor hun har sin arbeidsplass, framstår som en flerspråklig kommune. Her er blant annet stedsnavn, gater og navn offentlige bygg skrevet både på norsk og russisk. Samiskspråklige arenaer finnes det lite av.

På Sør-Varanger bibliotek blir vi tatt imot av en hyggelig og hjelpsom medarbeider. På norsk med russisk aksent, viser hun veien til hyllene med samisk litteratur.

– Det er ikke så mye, men bra at det finnes, sier Mariann.

Det er ikke mange plasser bortsett fra hjemmets fire vegger i Bjørnevatn at hun kan trene på det gjenvunnede morsmålet.

– Det er ikke mange å snakke med på kafeene heller, sier hun.

• Les også: Halv milliard til ni samekommuner

– Trenger et løft

Under studiet har Mariann Wollmann Magga fått stipend fra Sametinget og lån fra Statens lånekasse for utdanning.

– Jeg synes ikke de økonomiske rammeordningene er gode nok. Man burde hatt stipendordninger som gjør det mulig å bruke tid på å lære seg språket i løpet av et eller to år.

– Jeg ser for meg at man burde fått en skikkelig kartlegging over omfanget av dette behovet. Det er absolutt behov for et større satsing på aldersgruppen jeg tilhører ettersom det er denne gruppen som i størst grad har mistet språket, sier hun til NRK.