NRK Meny

Varsler tøffere krav

Visepresident Láilá Susanne Vars mener det vil være nytteløst å gi penger til kommunene dersom det samiske språket ikke brukes og utvikles.

Visepresident Laila Susanne Vars

Visepresident Láilá Susanne Vars. Hun sier sametingsrådet jobber med den nye språkmeldingen som skal legges fram i november.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

– Det er en stor fare for at språkpengene forsvinner i det store gapet, sier Vars.

En halv milliard kroner har Sametinget overført til kommuner hvor samisk og norsk skal være likestilte språk. Det viser en oversikt NRK har laget.

Dette har skjedd fra 1993 til 2012. Målet har blant annet vært å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i disse kommunene (se oversikt nederst i artikkelen).

– Det har gitt resultater i noen områder og på noen felt, sier Vars.

Hun trekker fram økt satsing på voksenopplæring, og at det samiske er blitt mer synlig i offentligheten som eksempler.

– Ikke så stor sum likevel

Visepresidenten sier at en halv milliard kroner høres voldsomt ut.

– Når vi ser på hva disse pengene var ment til, så er det likevel ikke en så stor sum. Jeg skjønner samtidig problemstillingen, og derfor har Sametinget også brukt mye ressurser på å finne ut av pengebruken. Oppnår vi de målene vi har satt oss i forhold til samisk språk, og er samisk språk et satsingsområde i kommunene, er naturlige spørsmål, sier Láilá Susanne Vars til NRK.

I en rapport Norut har utarbeidet for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet heter det blant annet at ingen kommuner har likestilt samisk og norsk som forvaltningsspråk.

Helt siden opprettelsen av Sametinget i 1989 har det vært bred politisk enighet om at samisk språk er et av de desidert viktigste sakene for hele det samiske samfunnet.

Ikke fornøyd med kommunene

Sametingets visepresident retter samtidig noe som kan se ut som en advarende pekefinger mot de ni kommunene som får tospråklighetsmidler.

Hun forteller at sametingsrådet har skjerpet inn og satt strengere vilkår overfor kommunene som får tospråklighetsmidler.

– Vi ønsker å kunne måle om de faktisk oppnår resultater med pengene. Hvis ikke, så er det jo nyttesløst å gi støtte til kommunene for at de skal utvikle samiske språk. Sametingsrådet arbeider nå med språkmeldingen, og et av de store spørsmålene der er jo om vi oppnår det vi ønsker gjennom våre virkemidler, sier hun til NRK.

Vars understreker at det er kommunene og fylkeskommunene som skal rapportere om bruken og virkningene av tospråklighetspengene.

– Hittil har ikke Sametinget vært fornøyd med måloppnåelsen til mange av kommunene. Dette gjelder ikke bare kommunene som er utenfor kjerneområdet, men også kommuner som Karasjok og Kautokeino. Disse kommunene strever med å fokusere på språk blant annet ved å lage gode tiltak for å få samisk som et satsingsområde i lokalpolitikken, sier visepresidenten.

Savner språksentre

Hun mener de to store samekommunene ikke satser nevneverdig på samisk språk.

111 millioner kroner har Kautokeino fått, mens Karasjok har fått 102,9 millioner kroner siden ordningen kom i stand.

– Karasjok og Kautokeino burde også ha etablert språksentre for å synliggjøre at de jobber med språket, sier Vars.

Visepresidenten mener språksentrene rundt om i landet gjør en god jobb, men problemet der er at Sametinget ikke har nok penger til også disse.

– Språk er noe som er avhengig av mennesker. Disse må bruke det daglig, og dermed er med på å utvikle det. Det lever ikke hvis du kunne har det i sakspapirer, og det er der problemet vårt ligger, sier Vars til NRK.

Grundige drøftelser

Visepresidenten forteller at Sametinget har gjort noen grep for å få til en mer målrettet språkpolitikk.

– Det er mye som kan forbedres, sier hun.

Láilá Susanne Vars sier at det ikke har vært noe tema i sametingsrådet om man skal inndra tospråklighetspenger dersom det viser seg at kommunene ikke bruker dem etter intensjonen.

– Vi har imidlertid hatt svært grundige drøftelser omkring hva vi som hovedfinansiør av språktiltakene kan gjøre for å få mer ut av pengene, sier hun.

Tospråklighetsmidler 1993-2012

Gielda/Kommune

Doarjja/Tilskudd

Guovdageaidnu/Kautokeino

111.096.000 kr

Kárášjohka/Karasjok

102.903.000 kr

Poršáŋgu/Porsanger

76.395.000 kr

Deatnu/Tana

74.903.000 kr

Gáivuotna/Kåfjord

50.872.000 kr

Unjárga/Nesseby

44.185.000 kr

Divttasvuotna/Tysfjord

18.113.000 kr

Snåase/Snåsa

15.105.000 kr

Loabát/Lavangen

9.063.000 kr

 

502.635.000 kr