Mor og far kan ikke hjelpe Kristin med leksene fordi de ikke forstår

– Det er kanskje litt spesielt når mor og far ikke forstår hva leksene mine går ut på, og de ikke har kunnet hjelpe meg. Men jeg har fått meget god oppfølging og hjelp både fra skolen og klassekameratene, forteller Kristin Tvare til NRK.

13-åringen svarer på flytende samisk når hun forteller om den spesielle tilværelsen. Historien er følgende:

Kristin går i 8. klasse på Deanu Sámeskuvla/Tana Sameskole. Alt foregår på samisk. Foreldrene - begge lærere - flyttet fra Østlandet til Tana for snart 30 år siden. Hjemme snakkes det norsk.

– En gave

– Jeg mener det er en fantastisk gave å kunne gi et barn et ekstra språk, sier Geir Tvare til NRK.

Han er undervisningsleder i Tana kommune, og angrer ikke et sekund på valget han og kona gjorde for omlag tolv år siden. I bygda de bor i, var det en barnehage hvor alt foregikk på samisk.

– Kristin ble sendt til barnehagen da hun var elleve måneder gammel, og barna er utrolig flinke til å tilegne seg språk, og jo tidligere de blir utsatt for språk, desto bedre, forteller Tvare.

• Les også: Roland (9) lærer samisk til mamma og pappa
• Les også: – Sametinget bør ta over de samiske barnehagene

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Selv om morsmålet i familien er norsk, klarte Kristin å bli tospråklig lenge før hun skulle begynne på skole. Dermed var det naturlig at hun også begynte på sameskolen i kommunen.

• Les også: Samisk på fremmarsj i barnehage

På rød-lista

13-åringen blir dermed en av de som kan videreføre samisk - språket som er på UNESCOs røde liste over truede språk.

Om to uker presenterer sametingsrådet en fersk undersøkelse som viser situasjonen for samisk i dag. I mange områder i Norge har antall samiskbrukere gått dramatisk tilbake.

I september skal Sametinget behandle en melding om språket. Et av tiltakene som politikerne arbeider med er å få flere til å snakke samisk.

• Les også: Tar tilbake språket hun ble frarøvet

Også regjeringen har varslet at det er nødvendig med styrket innsats for de samiske språkene. I handingsplanen for samiske språk sier regjeringen blant annet:

«En trygg framtid for de samiske språkene forutsetter også at den enkelte same selv søker å styrke og utvikle sin egen kompetanse i samisk språk, bruke språket i flest mulig situasjoner, og så langt som mulig overføre sitt samiske språk til de neste generasjoner.»

– Var ikke klar

Knut Store er ordfører i Unjárga/Nesseby kommune. Han representerer også Arbeiderpartiet på Sametinget.

– Jeg har nok fått høre det av mine to eldste barn; hvorfor snakket du ikke samisk med oss slik at vi hadde kunnet det i dag, forteller han til NRK.

Ordføreren legger ikke skjul på at han gjorde gale valg i forhold til språket.

– Man kan si at jeg ikke var klar. Jeg var ikke bevisst nok. Dessuten var det mye norsk i lokalmiljøet da. Heldigvis fikk vi Isak Saba-språksenter i kommunen etter hvert, og adskillig bedre tilbud i barnehage og skole. Derfor klarte også jeg å endre på språkbruken hjemme, og vårt yngste barn snakker samisk flytende, forteller Store.

Hans oppfordring til andre foreldre er entydig.

– Snakk samisk med barna så tidlig som mulig.

• Les også: Språktap: – Foreldre har ansvaret

Vil holde på samisken

Kristin Tvare i Tana er glad for at hun fikk muligheten til å lære seg samisk i en kommune hvor språket brukes daglig.

– Jeg håper jeg får meg en jobb hvor jeg kan bruke språket daglig slik at jeg beholder det videre i livet, sier hun til NRK.

Pappa Geir mener dette lot seg gjøre fordi kommunen har institusjonene som trengs.

– Vi har samiske barnehager, en kommunal skole hvor samisk er førstespråket og en kulturskole som bygger videre på språket og kulturen. Det går an å gjøre et barn samisktalende uten at foreldrene er det. Det tror jeg ikke er mulig så mange andre steder i landet, sier han.

• Les også: – Hadde jeg blitt i Kautokeino, ville jeg snakket norsk

Han understreker at det også har gått svært bra i andre fag som for eksempel matematikk og samfunnsrelaterte fag.