Hopp til innhold

Cappelen: – Kontakten var stort sett knyttet til narkotika

OSLO TINGRETT (NRK): Narkotikasmugleren Gjermund Cappelen hevder den første gangen han satte inn penger til korrupsjonstiltalte Eirik Jensen var i 1993. Cappelen overførte da 10.000 kroner, etter at politimannen angivelig skal ha klagd over dårlig lønn.

Gjermund Cappelen i retten

Gjermund Cappelen er i gang med sin forklaring i Oslo tingrett.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Eirik Jensen i retten

Korrupsjonstiltalte Eirik Jensen er dypt uenig i Cappelens fremstilling av forholdet de to hadde.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Etter nesten tre uker med forklaring fra den korrupsjonstiltalte polititoppen Eirik Jensen, inntok hans mangeårige samarbeidspartner tirsdag vitneboksen i Oslo tingrett.

Jensen hevder Cappelen har vært hans informant, mens Cappelen hevder informasjon han fikk fra Jensen var en av årsakene til at han kunne fungere som en av norgeshistoriens største hasjsmuglere. Cappelen er tiltalt for innførsel av nærmere 17 tonn hasj siden 1994.

Like før klokken ni ankom en spent Cappelen rettssal 250, iført mørk genser med en hvit, oppkneppet skjorte under. Cappelen ønsket ikke å bli avbildet eller gi noen kommentarer til pressen, men begynte i stedet å forklare seg om sitt liv på feil side av loven.

– I stedet for å være en del av familien, ble jeg en del av en vennegjeng som holdt på med kriminalitet og hasj. På 80-tallet begynte jeg å selge hasj i litt større skala, på slutten av tiåret var jeg oppe i kilosklassen, sier Cappelen i retten.

Dom: «Liten troverdighet»

Narkotikasmugleren skal de neste dagene forsøke å overbevise retten om at det er hans versjon av kontakten med Jensen som er sann. Retten må hele tiden ha i bakhodet at Asker og Bærum tingrett i 2015 kom til at Cappelen «hadde liten selvstendig bevisverdi».

Cappelen ble da kjent skyldig i oppbevaring og salg av 1,4 tonn hasj, sammen med flere andre som i dag må møte i ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Straffutmålingen for Cappelen er utsatt til etter at saken i Oslo tingrett er behandlet, noe Jensens forsvarer John Christian Elden reagerer kraftig på.

Den første domfellelsen kom i 1989, og Cappelen satt i fengsel til 1991. Selv om Cappelen senere ble frifunnet i lagmannsretten, hadde han allerede begynt å bli avhengig av heroin.

1993 møtte Cappelen Jensen første gang, etter at politiet hadde fått nyss om at Cappelen solgte hasj i stor skala. Jensen har forklart at han blant annet brukte Cappelen som en av sine informanter i oppklaringen av den såkalte Flydropp-saken i denne perioden.

– Eirik kom inn, og han var jo en veldig hyggelig men tøff type. Vi fikk en tilnærming der han skjønte at jeg hadde det vanskelig og ville hjelpe meg, sier Cappelen.

Krimkommentator Olav Rønneberg greier ut om hva som forventes å høre Cappelen forklare.

VIDEO: Gjermund Cappelen skal forklare seg de neste to ukene i Oslo tingrett. NRKs krimkommentator Olav Rønneberg forteller hva man kan forvente seg.

Satte inn penger i 1993

Han forklarer at han ganske fort begynte å skaffe informasjon til Jensen. Ifølge Cappelen tøyde han også lovens grenser for å hjelpe politimannen.

– Jeg gikk inn og var kriminell i den forbindelse. For å skaffe Eirik informasjonen han trengte, måtte jeg gjøre straffbare handlinger, sier Cappelen.

50-åringen hevder Jensen tidlig forstod at han kunne gjøre politifaglig karriere på at Cappelen gikk lenger enn vanlig for å skaffe informasjon. Cappelen hevder Jensen allerede da skjønte at informantens hans solgte hasj.

Cappelen forteller at den første gangen han satt inn penger til Jensen var allerede i 1993. Cappelen hevder Jensen klagde over dårlig politilønn, og at han derfor tilbød ham penger flere ganger.

Han sa først nei, men så ringte han igjen. Da satte jeg inn 10.000 kroner på kontoen hans på Lysaker. Det mener jeg var senhøsten 1993, sier Cappelen, som hevder det ikke lenger finnes kvitteringer for slikt i dag.

– Kontakten var stort sett knyttet til narkotika

Hovedkjernen i rettssaken har altså vært hvorvidt Cappelen har vært Jensens informant, eller om forholdet har vært motsatt: At det er Jensen som har gitt Cappelen informasjon. Cappelen sier det ikke nødvendigvis er så enkelt, og benekter altså ikke at han har hjulpet Jensen gjennom årenes løp.

Cappelen er imidlertid klar på at de den omfattende kontakten med Jensen siden begynnelsen av 90-tallet ikke primært har vært knyttet til informantvirksomhet.

– Jeg har sittet og skravlet masse med Jensen gjennom årenes løp, men så vidt meg bekjent er det bare en straffesak som er basert på meg på 2000-tallet, forteller Cappelen.

Dette kommer altså i tillegg til den såkalte «Flydropp»-saken, der 12 personer ble pågrepet i Lillesand i 1993. Cappelen sier han ikke vil gå inn på konkrete saker ut over dette, men dommer Kim Heger er ikke fornøyd med dette svaret.

– Jeg vil komme tilbake til dette. Men for å si det slik, man ser noen ganger at det dreier seg om informasjon i SMS-ene, men det er ikke det kommunikasjonen mellom meg og Eirik hovedsakelig har dreid seg om. Det har handlet om narkotika og penger, sier Cappelen.

Påtalemyndigheten har funnet og rekonstruert rundt 1500 SMS-er og e-poster mellom Jensen og Cappelen i perioden 2004 til 19. desember 2013, da Cappelen ble pågrepet i sitt hjem i Bærum. Cappelen sier hans verden raste sammen den dagen.

– Jeg hadde vært så dum at jeg involverte min eldste sønn ved å sende med ham noen penger ut av landet. Han ble pågrepet, kona mi ble pågrepet, familien gikk fullstendig i oppløsing.

– Hadde skjedd over hodet på Eirik

Etter å ha sett dokumenter fra skjønte Cappelen at «innbruddet» i narkoligaens hasjlager 18. desember 2013 ikke var et innbrudd, men et skjult beslag fra politiet side.

– Jeg fortalte Eirik om innbruddet. Han sjekket opp, og etter det han kjente til var det ikke noe beslag. Det var viktig å finne ut hvem som hadde tatt det, og jeg hadde noen mistanker.

– Etter pågripelsen skjønner jeg at noe har skjedd over hodet på både meg og Eirik. Jeg prøver meg i avhør, og sier at jeg vil ha kontakt med «kildeføreren min», sier Cappelen.

Han forteller at han ganske fort la noen av kortene sine på bordet, i et avhør med politiet 20. desember 2013.

– Jeg tilstår i et avhør ganske raskt, at jeg er ansvarlig. Men jeg kommer med en skikkelig røverhistorie om hvorfor jeg hadde den hasjen. Det var bare sprøyt den historien der. Jeg tok noen gamle trusselhistorier fra 90-tallet og sånt, det var bare tøys, sier Cappelen.

– Skjønte at de ville ha Eirik

Cappelen sier politimennene ikke var veldig interessert i høre om dette, men heller var interessert i hvorfor Cappelen ikke hadde blitt tatt tidligere. Den ene politimannen skal ha oppgitt at han hadde spanet på Cappelen siden 1998.

Først senere ble han klar over at han ikke var hovedmålet for etterforskningen. Forsøkene på å komme i kontakt med Jensen hadde ikke lyktes, og Cappelen ble «liggende på cella noen uker og filosofere».

– Eirik skulle jo beskytte meg. Når de kom med antydningene om at de var ute etter noe annet, skjønte jeg at det kunne relatere seg til Eirik. De var ganske klare på det da jeg begynte å snakke om det, sier Cappelen.

Jensen nekter hardnakket for at han skal ha mottatt betaling for Cappelen. Ifølge Jensen har han kun fått tilbake om lag 30.000 kroner han lånte bort til bærumsmannen.

Påtalemyndigheten mener imidlertid at Jensen skal ha mottatt verdier tilsvarende 2,1 millioner kroner i perioden 2004 til 2013. Deler av dette skal ha kommet i form av oppussingen av Jensens småbruk i 2005.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger