Hopp til innhold

– «GT 007» hadde mye informasjon om smuglerruter i Europa

OSLO TINGRETT (NRK): Eirik Jensen forteller at Gjermund Cappelen, eller «GT 007», hadde god kunnskap om narkotikavirksomhet i Danmark, Spania og Nederland. Likevel skjønte han aldri at Cappelen selv var involvert i lignende kriminalitet.

Gjermund Cappelen

NARKOSMUGLER: Gjermund Cappelen smugler i flere tiår tonnevis av hasj inn til Norge. Han hevder han fikk hjelp av Eirik Jensen.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Etter å ha brukt tirsdagen til å gå gjennom sin politikarriere, fortalte Eirik Jensen onsdag om sin omfattende kontakt med Gjermund Cappelen helt tilbake til 1993. Ifølge Jensen har Cappelen i perioder vært en viktig informant og kilde. Samtidig gjorde rusproblemer og Cappelens paranoia at kildeforholdet i perioder opphørte.

Den pensjonerte polititoppen er likevel klar på at Cappelen, i de periodene han var velfungerende som kilde, hadde en «unik innsikt» i kriminelle miljøer. Cappelen het tidligere Gjermund Thorud.

– Det er mange som har stiftet bekjentskap med ham. Han gikk under betegnelsen «GT 007», når han først ble registrert i informantregisteret, forteller Jensen i rettten.

Olav Rønneberg i pausen på rettssakens andre dag. Greier ut om de mest interessante forklaringene.

KOMMENTAR: NRKs krimkommentator Olav Rønneberg forklarer hvorfor Jensen ikke skjønte at Cappelen var kriminell.

– Smuglerruter i Europa

I tillegg til omfattende kunnskap om miljøer i Oslo og Bærum, skal Cappelens kunnskap om kriminelle miljøer også ha strukket seg ut over landegrensene. Ifølge Jensen hadde Cappelen flere

– Cappelen har levert store mengder informasjon. Stort sett har det gått på norske narkotikakriminelle. Etter hvert ble det også ting som foregikk i utlandet. Det var mye informasjon om smuglerruter som ble benyttet i Europa, sier Jensen i sin forklaring.

Jensen sier han på tross av Cappelens omfattende kunnskap om smuglerruter, hevder han ikke visste at Cappelen selv drev med kriminalitet. Etter påtrykk fra dommeren erkjenner Jensen at han nok burde ha visst det.

På grunn av de åpne dørene i retten og mange tilhørerne er Jensen restriktiv når det gjelder å nevne navn i saker der Cappelen har bidratt som informant. Samtidig sier han at Cappelen hadde god kunnskap om MC-klubben Hells Angels.

Store deler av sin politikarriere jobbet Jensen med MC-miljøene, blant annet for å megle fram en fredsavtale på midten av 90-tallet.

– Det er vanskelig å komme utenom alle sakene. Noe av dette vil gjelde Hells Angels, og deres smugling av hasj. Mesteparten av denne informasjonen ble meddelt videre til analytikere, eller lagt inn i etterretningssystemer.

Lurte du på hvor Cappelen fikk denne informasjonen fra?, spør tingrettsdommer Kim Heger.

– Ja. Han sa han hadde bodd i Nederland, og kjente mye folk der, svarer Jensen.

Rettssaken mot Gjermund Cappelen og den tidligere politimannen Eirik Jensen

Eirik Jensen hevder han ikke visste at Gjermund Cappelen drev med omfattende narkotikakriminalitet, til tross for det nære forholdet de har hatt de siste årene.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Samarbeid med Nederland

Ifølge Jensen kjente Cappelen et nettverk av dansker som hadde etablert seg rundt et utested i den nederlandske hovedstaden.

– Vi hadde samarbeidsavtaler med Nederland, og vi hadde tjenestemenn i utlandet som mottok informasjon. Jeg tror også Tollvesenet mottok en god del av denne informasjonen, sier Jensen.

Han beskriver utestedet som et samlingssted for kjøp og salg av hasj. Ifølge Jensen var Cappelen godt kjent i dette miljøet. Dette var ifølge Jensen personer som hadde relasjoner til Hells Angels.

Under denne delen av forklaringen ser Cappelen ut til å reagere kraftig på at Jensen kobler han til personer som kan knyttes til Hells Angels. Han diskuterer heftig med sin forsvarer og rister gjentatte ganger på hodet.

– Cappelen ble også en viktig kilde for dansk politi. Han bidro blant annet til å avdekke hasjomsetning av Bandidos på Amager i 2001 og 2002, sier Jensen.

Et av tiltalepunktene mot Jensen, gjelder medvirkning til forsøk på å smugle inn hasj fra Danmark i 2013. Bakmannen skal ha vært Gjermund Cappelen. Svensk politi uttalte den gang at bakmennene hadde koblinger til nettopp Bandidos.

Jensen nekter straffskyld og hevder all kontakt han har hatt med Cappelen de siste årene har vært knyttet til politiarbeid.

Da Gjermund Cappelen ble tatt for å ha drevet norgeshistoriens største hasjnettverk, utleverte han også mannen han beskriver som en nær venn gjennom 15 år.

VIDEO: Gjermund Cappelen forklarer hvordan hans nettverk fraktet hasj inn til Norge.

Kontakter i Spania

Ifølge Jensen var Amsterdam en lang perioden «hasjmekkaet» i Europa. Dette endret seg etter hvert, og det ble etablert et nytt i Spania, forklarer Jensen.

– Det tiltrekker seg mange typer mennesker. Cappelen kom i kontakt med mange personer der, og det ble meldt videre til sambandsmenn. Det ble gjennomført aksjoner som avdekket hasj og smuglerruter, hevder den pensjonerte polititoppen.

Han forklarer videre at hasjinnførselen fra Spania også kan kobles til Skandinavia og København.

– I Danmark ligger det en fristad som heter «Christiania». På dette stedet omsettes det hasj for milliarder. Vi kom på sporet på at det var oppkjøpere fra Spania som handlet store partier hasjisj. Etter hvert forstod vi at dette måtte være relatert til de som drev Christiania, sier Jensen.

– En del av denne informasjonen ledet til et narkotikabeslag på motorveien retning Danmark, på 2,5 tonn hasj, sier Jensen, før han stopper seg selv.

– Jeg kommer til å komme tilbake til dette senere.

Jensen hevder også at Gjermund Cappelens allerede i 1993 fikk beskjed om at Cappelen ble brukt som informant. Dette avviser de Vibe, ifølge Dagbladet. Forsvareren avviser også at Capplen skal ha bidratt med informasjon i det omfanget Jensen hevder.

– Det er i beste fall en overdrivelse og veldig ukorrekt. Vi kommer nok til å høre Cappelen forklare seg mer om det seinere, sier de Vibe.

Til tross for at Gjermund Cappelen hadde et utstrakt nettverk av kriminelle kontakter, hevder Eirik Jensen at han ikke visste at Cappelen smuglet narkotika.

Det var Eirik Jensens ansvar å holde Cappelen hemmelig, sier forsvarer John Christian Elden.

Fikk 70.000 kroner i flydroppsaken

Jensens første møte med Cappelen var i 1993, da Cappelen ga det Jensen beskriver som viktig informasjon i den såkalte Flydropp-saken.

– Selve saken kulminerte med at 12 personer ble pågrepet i oktober 1993, da varene ble droppet med småfly i Lillesand, sier Jensen i retten.

Senere ble Cappelen kompensert med det som ifølge Jensen var en rekordstor kompensasjon, 70.000 kroner. Politiet skal i utgangspunktet ikke betale for informasjon, men man kan likevel dekke informantenes utgifter.

Jensen hevder informasjonen Cappelen ga i flydroppsaken, gjorde at Cappelen etter hvert følte seg presset og ble paranoid. Dette var noe av grunnen til at Cappelen i perioder på 90-tallet ble «degradert», fra informant, til kilde.

Høsten 2013 skal imidlertid Cappelen ha vist en ny iver etter å jobbe mer aktivt med politiet. I desember samme år ble han imidlertid pågrepet av politiet i Asker og Bærum. Februar 2014 ble også Jensen pågrepet på politihuset på Grønland.

Politiets beslagsbilder i Cappelen-saken.

Politiet beslagla over kilo hasj da de slo til mot et av lagrene til Cappelens narkotikanettverk i desember 2013.

Foto: Tore Meek, Meek, Tore / NTB scanpix

AKTUELT NÅ