Høyesterett forkaster Eirik Jensens anke

I juni ble Jensen dømt til 21 års fengsel i Borgarting lagmannsrett for grov korrupsjon og medvirkning til grov narkotikakriminalitet.

Da hadde saken blitt behandlet for andre gang i lagmannsretten, etter at juryens kjennelse ble satt til side i den første.

Jensen anket på stedet. En dom i lagmannsretten kan ikke ankes over skyldspørsmålet, så anken gjaldt saksbehandling, lovanvendelse og straffeutmåling.

Høyesteretts ankeutvalg skriver i sin avgjørelse at dommen er «velstrukturert og svært grundig», og at lagmannsretten ikke har anvendt et uriktig beviskrav.

«Ankeutvalget har bemerket at lagmannsrettens domsgrunner tvert om etterlater inntrykk av at lagmannsretten har utvist stor forsiktighet ved bevisbedømmelsen, og at domsgrunnene ikke gir noe holdepunkt for at lagmannsretten ikke har latt rimelig tvil komme Jensen til gode», heter det.

Høyesterett viser også til at støtteskrivene fra Jensen i stor grad gjelder den konkrete bevisbedømmelsen, som Høyesterett ikke tar stilling til.

Det avvises at det er begått saksbehandlingsfeil, og Høyesterett har heller ikke noe å bemerke til lengden på straffen eller inndragningsbeløpet på 1,4 millioner kroner.

• Tidslinje: Eirik Jensen-saken
• Les: Jensen anker på alle punkter

Samboeren: – Trist som faen

Eirik Jensens samboer, Ragna Lise Vikre, var til stede i salen under alle rettsrundene.

– Det er trist som faen. Jeg frykter Eirik vil komme til å gå på en stor smell, skriver Vikre i en SMS til NRK.

Vikre uttalte seg også etter at dommen hadde falt. Da fortalte hun at Jensen var redusert, og at hun ikke visste hvordan han ville takle soningen.

– 21 år er horribelt, sa hun da.

Elden: – Skuffende

Eirik Jensens forsvarer, John Christian Elden, sier han er skuffet.

– Det er skuffende at de ikke vil slippe inn saken til behandling i Høyesterett. Det er en såpass spesiell sak at vi hadde regnet med at de ville ta den inn til behandling, sier Elden.

Han har ennå ikke fått snakket med Jensen.

– Nei, vi er på vei oppover nå for å besøke ham i fengselet og gå gjennom denne avgjørelsen med ham, sier Elden.

Dommen er nå rettskraftig, og dermed endelig avgjort i det norske rettssystemet.

– Om saken er endelig avsluttet, er jeg mer usikker på, men nå får vi fordøye dette og komme videre, sier Elden.

– Hva mener du med det?

– Det betyr at det ikke er videre ankemuligheter i Norge, og dommen er rettskraftig. Det er mulig å angripe den internasjonalt, det er mulig å begjære gjenåpning, men alt dette må vi se på. Nå må vi fordøye avgjørelsen først, sier han.

Høyesterett kaller dommen fra lagmannsretten grundig og velstrukturert.

– Vi noterer oss at Høyesterett sier at dommeren har vært flink til å skrive en dom, og det er bra, men det er ikke sikkert resultatet blir riktig av den grunn, sier Elden.

– Har til dels vært manglende kontroll

Guro Glærum Kleppe i Spesialenheten for politisaker sier de er fornøyd med at anken er avvist. Kleppe var også aktor i saken mot Jensen.

– For Spesialenheten har dette vært en sak som har krevd mye, og det er godt å få en endelig avgjørelse, sier Kleppe til NRK.

Forholdene Jensen er dømt for stammer fra perioden 2003 til 2013. På spørsmål om hvordan Jensen kunne holde på så lenge uten å bli oppdaget, svarer Kleppe at det ikke er et enkelt spørsmål å svare på.

– Vi har gjennom etterforskningen og i retten hatt bevis knyttet til hvilke stillinger og posisjoner han har hatt i Oslo politidistrikt, og i hvilken grad det har vært kontroll rundt det han har drevet med.

– Det har kommet frem at det til dels har vært manglende kontroll. Noe entydig svar på hvorfor det er sånn har ikke vært en del av etterforskningen, vi har etterforsket de straffbare handlingene.

– Har dette vært en ukultur i etaten, eller kun hos en enkeltperson?

– Det har ikke jeg noe grunnlag for å uttale meg om generelt nå. Den avgjørelsen vi har fått er knyttet til de konkrete straffbare handlingene Jensen er dømt for, sier Kleppe.

• Les også: Eirik Jensen: Man føler seg veldig alene

Ville ikke behandle varetekt

Jensen har også flere ganger anket varetektsfengslingen, og blitt avvist av Høyesterett.

På et fengslingsmøte i juli kom det også frem at Jensen har anmeldt flere personer fra Spesialenheten for politisaker.

Blant dem var leder for etterforskningsavdeling Øst-Norge, Liv Øyen, og assisterende sjef Guro Glærum Kleppe, som var aktor i saken mot Jensen.

Jensen har hele tiden nektet straffskyld.

Gjermund Cappelen anket også sin dom på 13 års fengsel til Høyesterett, men trakk den i august. Han kan prøveløslates allerede i august 2022.

• Ytring: En knusende dom – både for Jensen og sjefene hans

Gransking utsatt

Da den første dommen falt i tingretten i 2017, tok daværende justisminister Per-Willy Amundsen initiativ til en ekstern og uavhengig gransking.

Begrunnelsen var at tilliten til politiet var svekket som følge av Jensen-saken.

Året etter snudde Justisdepartementet. De ville ikke engang se på saken før det forelå en rettskraftig dom.

– Jeg tar Høyesteretts avgjørelse til etterretning. Politidirektoratet opplyser av de vil evaluere saken, og jeg har tillit til at det arbeidet blir gjennomført på en god måte, sier justisminister Monica Mæland til NRK.

Politidirektør Benedicte Bjørnland er også ordknapp etter avgjørelsen tirsdag.

– Vi tar Høyesteretts avgjørelse til etterretning. Når det gjelder evaluering, må vi komme tilbake til det med tanke på detaljer, sier hun.

– En enestående sak

Anstein Gjengedal, som var politimester i Oslo fra 2000 til 2012, hadde ikke hørt om avgjørelsen da NRK ringte.

– Ut fra domfellelsen var det ikke uventet, men jeg hadde syntes det var greit om Høyesterett hadde vurdert straffeutmålingen. Det er en enestående sak i norsk rettshistorie, sier han.

Gjengedal sier han synes dommen var streng. Da han vitnet i retten, fortalte han at han aldri fikk vite om noen mistanke mot Jensen.

– Tar du selvkritikk?

– Jeg hadde ikke kjennskap til dobbeltspillet. Det var heller ingen som hadde innsigelser mot Jensen da gjengprosjektet ble opprettet i 2006, sier han.

– Ble du lurt?

– Jeg ble ikke lurt, men politiet som sådan og hele systemet har grunn til å føle seg sveket, sier Gjengedal.