Spesialenheten krever at Eirik Jensen dømmes til 21 års fengsel

OSLO TINGHUS (NRK): Aktor finner ingen formildende omstendigheter, og peker på Jensens enorme tillitsbrudd som politimann. John Christian Elden mener rettssaken burde ha blitt utsatt etter korona-komplikasjoner.

Eirik Jensen

NEKTER STRAFFSKYLD: Den tidligere politimannen Eirik Jensen nekter straffskyld for korrupsjon og smugling av hasj. Bildet er tatt under oppstarten av den tredje rettsrunde. De siste dagene har Jensen fulgt saken via videolink.

Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Maratonsaken mot Eirik Jensen nærmer seg slutten, etter nærmere 70 rettsdager.

Onsdag begynte aktoratet på sitt avsluttende innlegg mot den tidligere polititoppen, som er tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til å smugle nesten 14 tonn hasj til Norge.

Onsdag og torsdag har Spesialenheten oppsummert rundt 70 rettsdager, 95 vitner og flere hundre sider med dokumentasjon, i det aktor Guro Glærum Kleppe kaller «en av de alvorligste narkotikasakene som er behandlet i norske domstoler».

Aktoratets konklusjon i ankesaken er at Jensen må dømmes til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til smugling av nesten 14 tonn hasj. Det er samme straff som Jensen fikk i tingretten i 2017.

Saken er inne i sin andre runde i lagmannsretten, etter at lagdommerne i januar i fjor satte juryens kjennelse til side.

Aktor Guro Glærum Kleppe mener narkotikadelen av tiltalen alene tilsier lovens strengeste straff.

– Det finnes ikke mengder som er tilsvarende i norsk rettspraksis. Særlig skjerpende er det at han brukte sin stilling som politimann til å hjelpe Cappelen. Jensen var sentral i politiet, og brukte sine ressurser til å hjelpe med innførselen.

– Grovt svik mot tilliten

Spesialenheten ber om at de 111 dagene Jensen satt i varetekt i 2014 må trekkes fra straffen.

Kleppe sier hun ikke ser noen formildende omstendigheter, og viser til at Jensen etter Spesialenhetens syn ikke har bidratt til å oppklare saken.

– Det stiller seg heller motsatt. Han ønsket ikke å forklare seg mer etter at siktelsen ble utvidet til å gjelde narkotikaforbrytelser (i oktober 2014, journ.anm.).

Kleppe påpeker at Jensen byttet forsvarer, fra Jens-Ove Hagen til John Christian Elden og Arild Holden i februar 2015. I kjølvannet av dette sendte Jensen et notat til Spesialenheten, som omhandlet kontakten med Cappelen.

Rundt samme tid ga Jensen også ut boka «På Innsiden. Historien om mitt politiliv», der Cappelen er omtalt under et pseudonym.

– Han ville ikke la seg avhøre, men hadde ingen problemer med å forfatte sin egen versjon. Først i juni 2015 lot det seg gjennomføre nye avhør, sier Kleppe.

Spesialenheten mener det er skjerpende at Jensen i store deler av tiltaleperioden har hatt lederansvar ved ulike avdelinger i Oslo-politiet. Disse avdelingene, som Org. Krim., har hatt et særlig ansvar for å bekjempe alvorlig kriminalitet i Norge.

– Det er særlig skjerpende at en mann i Jensens posisjon har fått hjelp fra Cappelen, og at det har pågått over tid. Det er et grovt svik mot den tilliten han har hatt i sin stilling. Det er også egnet til å svekke tilliten til det øvrige politiarbeidet han har gjort. Hvor har han hatt sin lojalitet? spør Kleppe.

Janne Danielsen og Guro Glærum Kleppe i Jensen-saken

Janne Danielsen og Guro Glærum Kleppe i Spesialenheten fører saken mot Jensen.

Foto: Terje Pedersen / Terje Pedersen

Vil inndra 2,45 millioner kroner

Spesialenheten mener Jensen i hele tiltaleperioden, fra 2004 til 2013, får tilførsel av kontanter fra en ukjent kilde, og at denne kilden er narkosmugleren Gjermund Cappelen.

Spesialenheten mener Jensen kan han mottatt så mye som 6,7 millioner kroner fra Gjermund Cappelen i hele tiltaleperioden.

Likevel legges det bare ned påstand om inndragning på 2,45 millioner kroner. I dette beløpet ligger kontanter Jensen skal ha mottatt, samt klokkegaver og oppussingen av badet på Jensens gård.

– Dette er et nøkternt forsøk på å anslå et beløp. Økonomietterforskningen tilsier at det reelle beløpet er høyere. Vi er åpne på at vi ikke har funnet alt, sier aktor Kleppe.

– Kjente til hvordan kriminelle opererer

Spesialenhetens beregninger viser at Jensen i tiltaleperioden hadde et overforbruk av kontanter på rundt 1,7 millioner kroner. Over 700.000 av dette er knyttet til kontantuttak i norske eller svenske banker.

– Jensen kjenner til hvordan de kriminelle opererer. Det er derfor ikke tilfeldig han i 2011 og 2012 begynner å sette inn mindre kontantinnskudd i Post-i-butikk, sier Danielsen, og viser til at Jensen ofte satte inn rett under 10.000 kroner i ulike norske banker samme dag, sier aktor Janne Danielsen, som mener Jensen prøvde å unngå bankenes hvitvaskingskontroll.

Hun påpeker at Jensens innskuddsmønster ikke var det samme i Sverige, fordi lovverket er annerledes der.

– Jensens kontantbeholdning når han blir pågrepet i 2014 stammer kun fra Gjermund Cappelen. Det er neppe tilfeldig, sier Danielsen.

Koronatiltak i Oslo tingrett

Det er iverksatt en rekke tiltak for at Jensen-saken skal gå som planlagt.

Foto: Ole Berg-Rusten / Ole Berg-Rusten

Elden: Spesialenheten gjetter

Eirik Jensens forsvarer John Christian Elden mener påstanden fra aktoratet var som ventet.

– Det har de gått for helt siden saken startet. Det viser først og fremst og fremst at de har bestemt seg, og ikke er villige til å høre så mye på det som skjer i retten, mener Elden.

Elden kommer til å legge ned påstand om Jensen frifinnes for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikainnførsel.

– Vi mener det gjennom bevisførselen er ganske klart at Jensen ikke har medvirket til innførsel av narkotika. Vi har gått gjennom innførsel for innførsel med vitner, uten at de knytter Jensen til dette, sier Elden.

Han mener kravet om å inndra 2,4 millioner kroner fra Jensen viser at Spesialenheten er usikre.

– Det henger ikke sammen, og viser hvilken gjetting påtalemyndigheten bygger på. Tingretten fant cirka 600.000 kroner av dette bevist. Cappelen påstår 15 millioner. Her svirrer tallene rundt i luften, uten at det er bevis for noe av det.

Mener Cappelen skal ha større rabatt

Gjermund Cappelen (53) ble dømt til 15 års fengsel i Oslo tingrett, etter å ha fått en strafferabatt på rundt 30 prosent for sitt samarbeid med politiet.

Onsdag la statsadvokat Lars Erik Alfheim ned påstand om at Cappelen skal dømmes til 14 år i fengsel. Cappelens forsvarere mener narkosmugleren skal ha enda større strafferabatt, og mener 11 år er riktig straffenivå.

– Det er snakk om et betydningsfullt, årelangt samarbeid med politiet, som ga grunnlag for etterforskning og pågripelse av Eirik Jensen. Det har bidratt til å avsløre samfunnsskadelig korrupsjon. Han har utsatt seg for betydelig risiko, sier Cappelens forsvarer Kaia de Vibe Malling.

Vanlig soningstid i Norge er to tredeler av idømt straff. Cappelen har sittet varetektsfengslet siden desember 2013, altså i over seks år. Om hans forsvarere skulle få gjennomslag er Cappelen altså ferdigsonet om kort tid.

Situasjonen er en annen for Eirik Jensen (62), som ble løslatt fra varetekt i 2014.

Lagmannsretten har varslet at man tar sikte på å ha dommen klar før rettsferien, og har satt 18. juni som en tentativ dato.

Stengte publikumsrom

Siste rettsdag i saken som har preget norsk offentlighet siden pågripelsen av Jensen i 2014, er fredag.

Tirsdag og onsdag har også Jensen-saken blitt preget av koronasituasjonen i Norge.

Domstoladministrasjonen har i lys av koronasituasjonen bedt om at domstolene begrenser sin virksomhet, for å unngå smitte.

Rettssaken mot Jensen har imidlertid fortsatt, men med flere smitteverntiltak. Pressen har blitt bedt om å begrense antall representanter, og disse må sitte bak en glassvegg i rettssalen.

I tillegg ble antallet publikummere som fikk følge saken redusert til fem. Disse skulle fikk tilgang til videolink i egen sal i tinghuset.

Dette ble det imidlertid slutt på rundt lunsjtider i går. Da ble publikumsrommet stengt, av smittevernhensyn. Dette til tross for at hovedregelen er at rettsmøter i Norge skal være åpne for publikum.

Bakgrunnen for stengingen er ikke kjent. Kort tid forut for stengingen kom imidlertid lagdommer Halvard Leirvik med en oppfordring om at publikummere med forkjølelsessymptomer måtte holde seg hjemme.

Tomme benker under Jensen-prosedyrene

Pressen må følge avslutningen av Jensen-saken bak en glassvegg. Onsdag og torsdag har det vært tre journalister til stede.

Foto: Ole Berg-Rusten / Ole Berg-Rusten

Krevde utsettelse

Lagdommer Halvard Leirvik erkjente onsdag at stengingen medførte en «innskrenking av offentligheten» rundt saken.

John Christian Elden reagerer kraftig på avgjørelsen, og mener den ligger utenfor det lagmannsrettens ledelse har myndighet til.

Ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett

John Christian Elden.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Onsdag krevde Elden at saken ble utsatt, om ikke publikum likevel fikk anledning til å følge saken.

– Som varslet i går, kommer jeg til å påstå utsettelse av saken. Offentlighet i rettspleien er svært sentral. Det er ikke en 17. mai-tale, det er et prinsipp som hele rettssystemet er bygget på. Om det er slik at tre personer til utgjør en smitterisiko, må den risikoen være den samme for de 16–17 aktørene som er her nå, sier Elden.

Aktor irritert på Elden

Elden sier det må være opp til lagmannsrettens ledelse å fatte en rettslig avgjørelse om hvorfor publikum kan utestenges, etter domstolloven.

NRK har blitt kontaktet av flere publikummere som reagerer på at de ikke får følge prosedyrene i saken. Enkelte av disse oppgir å ha vært på plass nesten samtlige av de nærmere 70 rettsdagene saken har pågått.

Statsadvokat Lars Erik Alfheim, som har ansvaret for saken mot Gjermund Cappelen, er ikke enig med Elden.

– Dette er en helt spesiell situasjon. Dette må være domstolens domene. Dette handler ikke om demokrati, men om smittevern. Jeg er litt irritert over Elden nå, sier Alfheim.

Eldens utbrudd førte til at dommerne tok en pause i prosedyrene for å diskutere saken med lagmannsrettens ledelse. Konklusjonen ble «under tvil» at saken fortsetter, uten at publikum får følge innspurten.

– Hensynet til offentlighet i rettspleien blir tilstrekkelig ivaretatt ved at pressen kan være til stede, i tillegg til at det gjøres lydopptak, sier lagdommer Halvard Leirvik.

– Vanskelig avveining

Lagmannsretten erkjenner at det har vært «en vanskelig avveining» å stenge publikum ute fra hovedsalen i Oslo tinghus.

Mari Fjærtoft Trondsen skriver i en e-post til NRK at beslutningen om å også stenge publikumsrommet ble tatt av lagmannsrettens ledelse, «blant annet etter råd fra egen sikkerhetsavdeling».

Lagmannsretten vil ikke kommentere den konkrete vurderingen nærmere.

Trondsen påpeker at ankesaken i lagmannsretten går i lånte lokaler i Oslo tinghus, som har vært stengt i flere dager på grunn av koronasituasjonen. Det ble likevel gitt en begrenset dispensasjon i forbindelse med Jensen-saken.

– Bryter menneskerettighetene

Trondsen sier det har vært utfordrende å legge til rette for åpenhet, i en situasjon hvor tinghuset ellers er stengt for publikum. Hun beklager at beslutningen om å stenge overføringssalen gjør det umulig for publikum å følge forhandlingene.

– I en samlet vurdering av hva som er nødvendige smitteverntiltak, i en alvorlig situasjon hvor tinghuset i utgangspunktet er stengt, så må dessverre hensynet til publikum i en enkelt sak komme i andre rekke.

Trondsen påpeker at presse fortsatt har tilgang til salen, etter at mediene i forkant av prosedyrene ble oppfordret til å redusere bemanningen til et minimum. Onsdag og torsdag har tre journalister fulgt saken.

Elden mener lagmannsrettens avgjørelse er i strid med Jensens menneskerettigheter.

– Vi mener at publikum skulle hatt tilgang til å høre på de anklagene som fremsettes mot en borger, særlig når staten påstår at han skal sitte 21 år i fengsel. Vi aksepterer at det ikke nødvendigvis er ved fremmøte i salen, om det er av smittevernhensyn, men da skulle det vært overført til et annet sal eller annet sted, noe retten dessverre har avslått.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger