Hopp til innhold

Var stempla hemmelig for alltid – nå frigis lydopptak i narkosak

Gjenopptakelseskommisjonen får tilgang til lydopptak i flydroppsaken som var stemplet hemmelig for bestandig, har Høyesterett avgjort. Nå ber flere av de dømte om at saken gjenåpnes.

Gunnar Evertsen

Gunnar Evertsen var hovedmannen i en stor narkosak i 1993, og vil ha saken sin gjenopptatt fordi han mener det ble brukt provokatør.

Foto: Lucian Montean / NRK

– Dette er en ren seier for rettssikkerheten, sier advokat Mette Yvonne Larsen, til NRK.

Hun representerer Gunnar Evertsen i «Nordlandsmafiaen», som er en av de dømte i flydroppsaken.

Flere av de dømte har bedt om at saken gjenåpnes. De mener de burde være frifunnet.

Når Høyesterett nå har bestemt at Gjenopptakelseskommisjonen får tilgang til sentrale lydopptak, håper de dømte på at deres skjebne vil snu.

De hevder at innførselen av narkotika fra Nederland til Norge i 1993 ble ulovlig fremprovosert av tidligere polititjenestemann Eirik Jensen i samarbeid med hans informant, Gjermund Cappelen.

Les også Straffedømte håper Jensen-dommen kan frikjenne dem

Hilmar Bertheussen

Blir ikke allmenn kjent

Det er nettopp Jensen og Cappelens forklaringer som nå blir gjort tilgjengelige.

– Gunnar var utrolig glad, lettet og rørt i dag, sier Larsen.

Lydopptakene blir kun kjent for kommisjonen og blir altså ikke tilgjengelige for allmennheten.

– Det spiller ingen rolle. Min klient er ikke interessert i å høre, han vet hva det går i. Det viktigste for oss er at kommisjonen skal få det, sier Larsen.

Advokat Mette Yvonne Larsen.

Advokat Mette Yvonne Larsen sier at hennes klient er glad, lettet og rørt, over at Høyesterett gir Gjenopptakelseskommisjonen adgang til sentrale lydopptak.

Foto: Mirwais Moquim

Hun forteller at Evertsen nå håper at saken blir gjenopptatt, og vil jobbe for det nå.

– Han har kjempet for dette siden han ble tatt. Han skjønte at noe måtte være feil, at det var en ulovlig provokasjon, sier Larsen.

Jensens advokat mener avgjørelsen fra Høyesterett er fornuftig, fordi det er avgjørende at kommisjonen får tilgang til mest mulig informasjon for å vurdere om det har blitt begått justismord.

– Høyesteretts avgjørelse sikrer nettopp det. Når det er sagt er Jensen klar på at det ikke foreligger noen ulovlig politi provokasjon i «Flydroppsaken» og at domfellelsene utelukkende er et resultat av godt politiarbeid, sier Bernt Heiberg til NRK.

Les også Flygeren: Flydroppet ble utsatt i måneder – plutselig kom Cappelen med amfetamin

Cesna brukt i flydroppsaken

Hemmelighold for bestandig

Forklaringene fra Jensen og Cappelen om flydroppsaken ble gitt under straffesaken mot dem i 2019–2020.

Disse delene av forklaringene ble gitt for lukkede dører med pålegg om hemmelighold for bestandig.

Eirik Jensen ankommer retten fredag.

Eirik Jensen på vei til retten 20. mai 2019.

Foto: Cicilie S. Andersen / NRK

Borgarting lagmannsrett avslo kravet om innsyn og viste til utleveringsforbudet i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd andre punktum. Flere av de domfelte i flydroppsaken anket lagmannsrettens beslutning til Høyesterett.

Høyesterett har kommet til at forbudet i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd andre punktum ikke er til hinder for å gi Gjenopptakelseskommisjonen tilgang til denne typen klausulert materiale.

Dagsrevyens sak om flydroppsaken i oktober 1993

FLYDROPP: I 1993 ble flere kilo amfetamin sluppet ned fra et fly ved et tjern nær Lillesand. Saken vekte oppsikt. Politiet lå klar og fikk filmet narkotikasmuglingen.

Blant de dømte

Hilmar Bertheussen og Gunnar Evertsen er blant flere som ble dømt i flydroppsaken, da 13 kg amfetamin ble sluppet ut av et småfly ved Lillesand i 1993.

Politiet lå i skjul og filmet dem ved tjernet.

De to mener politiet og Eirik Jensen, i samarbeid med narkotikadømte Gjermund Cappelen, lokket dem til å begå en kriminell handling de ellers ikke ville ha gjort.

Hilmar Bertheussen

Flere straffedømte har bedt om gjenopptakelse av straffesaken basert på at Eirik Jensen var sentral i deres sak. Hilmar Bertheussen er en av dem.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Jeg er overbevist om at vi er utsatt for en ulovlig politiprovokasjon. Det er veldig vanskelig å bevise, men det kom fram en del i rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen, har Bertheussen tidligere sagt om saken.

Gunnar Evertsen skal i tillegg også ha varslet Kripos i 2010 om at Cappelen hadde frikort fra politiet. Sammen med Bertheussen gjorde han opptak av samtalen med Kripos.

Hilmar Bertheussen

Hilmar Bertheussen legger ikke skjul på fortida som straffedømt narkosmugler når han møter sambygdinger i Vardø.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Sannhetsprinsippet

Høyesterett understreker at ulike hensyn står mot hverandre, og legger stor vekt på hensynet til en mest mulig tillitvekkende behandling av gjenåpningsbegjæringer.

Det «taler med styrke for å gi kommisjonen tilgang», skriver Høyesterett.

Førstvoterende i Høyesterett, høyesterettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen, skriver blant annet dette i dommen:

«Gjenopptakelseskommisjonens spesielle ansvar i straffesaksapparatet bidrar til å ivareta det materielle sannhetsprinsipp, som er grunnleggende i en rettsstat.»

De øvrige fire høyesterettsdommerne som deltok i behandlingen av saken, sa seg enige med førstvoterende.

–Tror på frifinnelse

Advokat Morten Kjensli forsvarte to av de dømte i flydroppsaken. En av dem fikk en fengselsstraff på sju år. Den andre fikk et og et halvt år i fengsel.

Han regner med at Gjenopptakelseskommisjonen temmelig raskt sender en anmodning til lagmannsretten.

– Jeg vil tro at kommisjonen nå vil komme til å bruke et par måneders tid på å hente inn de dokumentene som dette gir de adgang til å innhente, og også følge opp de begjæringer om bevisinnhenting som er innsendt fra min side tidligere, sier Kjensli.

En gjenåpning innebærer ikke nødvendigvis at påtalemyndigheten på nytt vil føre saken i retten.

– Jeg vil holde for helt sannsynlig at de vil komme til å nedlegge påstand om full frikjennelse uten at det blir gjennomført noen full hovedforhandling i saken, sier Kjensli.

– Vil det da i så fall bli snakk om erstatningssaker?

– Selvfølgelig, i forhold til alle de som får gjenåpnet sakene sine. Det er jo tolv personer som er domfelt i flydroppsaken, så jeg vil anta at alle de tolv vil ha et ønske om å fremsette en begjæring om erstatning for den tiden de har sonet, sier Kjensli.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark