Jusprofessor om Jensen-dommen: – Rettsapparatet kan få en stygg ripe i lakken

– Dette er absolutt ikke en entydig eller enkel sak. Jeg tror det er noe av det mange opplever som et ekstra spennende element ved saken: Det er ingen som vet, sier Paul Larsson til NRK.

Mandag faller dommen i en av de mest omtalte kriminalsakene i nyere norsk historie. Den pensjonerte politimannen Jensen (60) risikerer lovens strengeste straff om han blir dømt for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikaforbrytelse.

Jensen har helt siden han ble pågrepet i 2014 nektet straffskyld for de mest alvorlige tiltalepunktene.

Larsson er utdannet kriminolog og professor ved Politihøyskolen. Han er tydelig på at han ikke ønsker å spekulere i hva utfallet blir på mandag. Samtidig er han svært spent på hvordan dommerne vil vurdere det han omtaler som en lang rekke «påstander og indisier».

– Det er knapt noe av det som er en «smoking gun». Det er ikke noe som er entydig og klart, og som gjør at man kan slå i bordet og si «aha, der har man det ene eller det andre», mener Larsson.

• Les også: Dommeren har pålagt Eirik Jensen å møte når dommen leses opp

Katastrofe

Den fem måneder lange rettssaken mot Jensen og medtiltalte Gjermund Cappelen ble fulgt med argusøyne av hele politi-Norge. Larsson mener saken har vært en katastrofe for både Jensen og politiet, uansett utfall på mandag.

– Hvis saken er oppspinn, og Jensen blir frifunnet på alle punkter, så er har det uansett vært en katastrofe for Jensen. Men man må også tenke på det som har blitt virvlet opp i politiet i forbindelse med saken, som har skapt alt annet en god stemning.

Eirik Jensen har flere ganger uttrykt at saken har vært en enorm belastning for ham personlig. 60-åringens forsvarere har vært i kontakt med Oslo tingrett for å sjekke om han er nødt til å møte i retten under mandagens domsavsigelse. Svaret fra dommerne var et klart «ja».

På spørsmål om saken har påvirket norsk politi på noen måte, svarer Larsson med et dypt sukk.

– På en side er ikke dette noe det snakkes så veldig mye om, fordi det er så mye som er uklart. På den annen side er mange som sier at denne saken må få ganske store konsekvenser for flere sider ved politiets arbeid.

• Ytring: Det er lett å forstå Jensens ønske om å være et annet sted på mandag

Forskjell på teori og praksis

Larsson har forsket på politiets bruk av skjulte metoder. Han mener det er viktig at det rettes søkelys mot arbeidsmetodene til norsk politi, uavhengig av om Jensen blir dømt eller ikke.

– Man må jo under enhver omstendighet også gå inn i metodebruken og kontrollen, og alle disse sidene her. Det gjelder særlig bruken av hemmelige og skjulte metoder, sier Larsson.

Spesialenheten for politisaker forklarte i rettssaken at de allerede tidlig i etterforskningen oppdaget at Eirik Jensen ikke hadde fulgt regelverket i sin omgang med informanten Gjermund Cappelen.

Larsson påpeker at dagens regelverk egentlig er «strengt og bra». Samtidig tror han at norsk politi forbigår en del av dette regelverket i dag.

– Man tenker at en del av disse sakene er så alvorlige at man må kunne bruke slike metoder. Spørsmålet er hvordan man skal regulere bruken og få det til å fungere.

– Det som mangler er at man går inn og ser mer på hvordan dette gjøres i praksis, sier Larsson.

NRK har den siste uken vært i kontakt med Eirik Jensens forsvarere John Christian Elden og Arild Holden. Forsvarerne har sagt at de ikke ønsker å kommentere saken i pressen før dommen faller på mandag.

• Har du fått med deg NRKS podkast om Jensen-saken?

– Kan åpenbart svekke tilliten

Ingvild Bruce er stipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og har tidligere jobbet i Justisdepartementet og Økokrim. Bruce påpeker at hun bare kjenner Jensen-saken gjennom mediene.

Samtidig er hun tydelig på at en dom mot Eirik Jensen på de mest alvorlige tiltalepunktene kan påvirke folkets forhold til politiet.

Gjennom rettssaken i Oslo tingrett kom det også frem at flere i Asker og Bærum-politiet reagerte på Jensens tette forhold til informanter.

– Det vil åpenbart kunne svekke folks tillit til politiet dersom det viser at en politimann har hatt mulighet til å begå alvorlige lovbrudd over såpass lang tid. Samtidig tror jeg at alle som har fulgt denne saken ser og forstår at det er en veldig spesiell sak, og at dette ikke er forhold som skjer i politiet til vanlig.

Bruce har også vært sekretær i utvalget som i 2009 leverte en NOU om politiets bruk av skjulte tvangsmidler i straffesaker. Hun tror det ville vært vanskeligere for en politimann å ha et slikt forhold Spesialenheten hevder Jensen hadde til Cappelen i dag.

– Det er et faktum at det har skjedd mye med kontrollen av politiets bruk av informanter i ettertid. Det gjør at det vil være vanskeligere å gjennomføre noe slikt i dag, sier Bruce.

– Ripe i laken

Jørn R.T. Jacobsen er professor ved Universitetet i Bergen. Juristen og rettsteoretikeren har særlig forsket på strafferett.

Jacobsen synes Jensen-saken «strengt tatt» er mer dramatisk enn interessant. Han mener den ikke reiser så mange spørsmål faglig sett, samtidig som den har «enorm betydning» for strafferettsapparatet.

– Enten handler det om domfellelse av en offentlig tjenestemann med sentrale verv, eller så handler det om en urettmessig forfølgelse av en tjenestemann som tvert imot har tjent samfunnet sak.

– Begge deler er naturligvis dramatisk. Derfor er det knyttet stor spenning til saken, selv om den egentlig bare kan få tragiske utfall.

Jacobsen sier, som de fleste andre, at han ikke har sett noe lignende i norsk rettshistorie. Han mener et opplagt oppfølgingsspørsmål, dersom Jensen skulle bli dømt for et av de mest alvorlige tiltalepunktene, er hvordan noe slik kunne foregå i politiet over tid.

– Jeg kjenner ikke til saker av dette omfanget. Det er derfor den har så stor betydning, nettopp fordi det går på tilliten til rettsapparatet. Det er et rettsapparat vi i utgangspunkt har stor tillit til, men som kan få en stygg ripe i lakken.

• Følg domsavsigelsen i Eirik Jensen-saken direkte fra klokken 08.30 på mandag her.