Hopp til innhold

Var det vanlig med kvinner i «oljå»?

Var historien om det norske oljeeventyret like dramatisk? Her er et par forklaringer etter tredje episode av «Lykkeland» sesong to.

Anna Hellevik (Anne Regine Ellingsæter) i Lykkeland sesong to

«ARNE» PÅ KONTORET: Andrekonsulent Anna Hellevik (Anne Regine Ellingsæter) på plass foran ringpermene. Annas tittel eksisterte riktignok ikke i Oljedirektoratets organisasjonskart i 1978.

Foto: Maipo Film/NRK

Anna har omsider fått seg jobb i Oljedirektoratet. Samtidig er en gransking i gang for å finne årsaken til Bravo-utblåsningen.

Hva er det som er fakta i den tredje episode av «Lykkeland», og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ikke ennå har sett episode 3 og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

Er avisoverskriftene ekte?

Nei, det var ingen «grådighetens stygge ansikt».

Faksimile Stavanger Aftenblad i Lykkeland sesong to

IKKE EKTE: Den virkelige forsiden til Stavanger Aftenblad 25. april 1977 hadde tittelen «katastrofen kan avverges i dag».

Foto: Maipo Film/NRK

Det lite flatterende avisoppslaget om Jonathan i Stavanger Aftenblad er ikke ekte.

Det var mange kritiske røster mot oljenæringen både før og etter ulykken, men det ansiktet som prydet norske aviser disse dagene var «Red» Adair – mannen som ble sendt til Norge for å stanse utslippet.

Det var riktignok noen som skrev rett ut at utblåsningen skyldtes grådige amerikanere: russerne. Den sovjetiske avisen Pravda skrev at oljeselskapene tenkte kun på profitt og overså sikkerheten.

Stavanger Aftenblad 25. april 1977

«RED» I SØKELYSET: Fra Stavanger Aftenblad 25. april 1977.

Foto: Faksimile / Stavanger Aftenblad

Skuespilleren i granskingskommisjonen så kjent ut?

Det er «Lykkeland»-regissør og tidligere skuespiller Petter Næss.

Petter Næss i Lykkeland

REGISSØR OG SKUESPILLER: Petter Næss spiller granskingsleder Larsen i «Lykkeland».

Foto: Maipo Film/NRK

Næss hadde ikke et personlig ønske om å ta en regissør-cameo-rolle i kjent Quentin Tarantino-stil. Men med bred skuespillererfaring ble han utpekt fordi han allerede var koronatestet og ikke trengte å sitte i karantene.

Pandemien og de ulike restriksjonene gjorde årets innspilling ekstra utfordrende.

– Stemningen på settet bar preg av at vi hver dag lurte på om vi måtte stenge ned, Jeg må ha testet meg over hundre ganger, sa Næss nylig til NTB.

Den Oscar-nominerte regissøren har tidligere spilt i blant annet «Max Manus», «Mammon» og «Døden på Oslo S».

Anna får en spennende jobb i oljeforvaltningen – var det vanlig?

Nei. Men heller ikke helt urealistisk.

Anna Hellevik (Anne Regine Ellingsæter) og Aftenbladet-journalist Stig (Rolf Kristian Larsen) i Lykkeland sesong to

JOBBOPPDRAG: Et møte med Stavanger Aftenblads petroleumsjournalist Stig (Rolf Kristian Larsen). Larsens rollefigur er oppdiktet.

Foto: Maipo Film/NRK

Anna får mange jobbavslag denne sesongen før hun endelig lykkes og får en jobb i Oljedirektoratet (OD), som hun har vært innom og hjulpet i de første episodene.

I OD på denne tiden var hovedandelen av kvinner ansatt i administrasjonsavdelingen, som assistenter, resepsjonister og sekretærer. Kvinner i høyere stillinger var det færre av, men andelen økte med årene.

Syttitallet var tiden for kvinnefrigjøring og likestillingskamp. Husmoridealet ble svekket, og flere kvinner tok høyere utdanning og andre jobber.

Ni prosent av siviløkonomstudentene på NHH i 1972, det som ville vært Annas kull, var kvinner. Til sammenligning var antall kvinnelige studenter kun 19 av totalt 911 i perioden i perioden 1936–1952.

På slutten av syttitallet var i underkant av ti prosent av 36.000 ansatte i oljenæringen kvinner. De fleste jobbet fra land som sekretærer, regnskapsførere eller i cateringvirksomheten.

Bare 56 kvinner jobbet offshore i 1979 av totalt 8.561 ansatte. Andelen har siden da steget betraktelig, og i 2017 utgjorde kvinner 11 prosent av 21.000 offshoreansatte.

I oljesektoren totalt var kvinneandelen 19 prosent i 2019.

Jorun Oltedal (avbildet) og Anna Maria Sæ ble første norske kvinnelige operatører offshore på Friggfeltet.

KVINNELIGE OLJEARBEIDERE I 1976/1977: Jorun Oltedal (avbildet) og Anna Maria Sæ ble første norske kvinnelige operatører offshore på Friggfeltet.

Foto: TotalFinaElf / Norsk Oljemuseum

Så fine strender det er i Stavanger!

Det finnes mange bademuligheter i byen, men de kan ikke skryte på seg disse.

I kveldens episode tar Toril og Christian en «Home Alone» på Marius og glemmer hans eksistens et lite øyeblikk på vei til dåpen.

Samtidig som familien leter etter Marius, ser vi ham sykle på den fine Apache-sykkelen sin i Stavanger. I neste sekvens løper han langs store sanddyner ved en fin sandstrand.

Scenen er spilt inn 20 kilometer unna på Ølberg, som er en av de kjente Jærenstrendene.

Ølberg ligger i Sola kommune, men selve Ølbergstranda er eid av Sandnes kommune.

Det går fint an å sykle 20 kilometer. Samtidig er dette området kjent for å sende barn ut for å løpe mil etter mil.

Så en bestemt Marius på Apache-sykkel kunne helt sikkert tatt denne turen. Det høres bare litt voldsomt ut.

Hva slags brødskiver er dette?

Rein besøker Anna og Jonathan og vil ha «juice og pop tarts».

Popterter i Lykkeland

AMERIKANSK MAT: Hva med et par rista kjekskaker til lunsj?

Foto: Maipo Film/NRK

Pop tarts, eller popterter om du vil, er kjekskaker som går rett i brødristeren. Produsert av frokostblandingkjempen Kellogg's siden 1964.

Jonathan er amerikaner, og det skulle bare mangle at han ikke har sine matvarer i kjøleskapet. Det er også realistisk. Med mange innflyttere fra USA i Stavanger på denne tiden, dukket det også opp nye matvarer.

Foreningen for amerikanske petroleumskoner importerte mat, slakteren begynte med amerikanske kutt, og det dukket det også opp butikker med importert mat fra USA.

Middelthons butikk var en av dem. Her fikk man kjøpt taco i mange år før resten av matvarekjedene i Norge plukket opp tråden.

Lunsjscenen i huset til Anna og Jonathan er filmet i Litauen. Fasaden av huset er filmet i Stavanger.

Pop-Tarts from the USA are presented in the Disgusting Food Museum on December 6, 2018 in Los Angeles, California.

ULIKE MENINGER: Popterter har blitt funnet verdig en plass på Disgusting Food Museum i Los Angeles. Her i smakene kirsebær, sjokolade/marshmallows og jordbær.

Foto: Robyn Beck / AFP

Er dåp i sjøen vanlig?

Barnedåp i kirken er den vanligste formen for dåp i Norge, men neddykking blir også praktisert.

Marius Torstensen (Ask Henrik Oftedal) i Lykkeland

TRE SEKUNDER UNDER VANN: Så er Marius (Ask Henrik Oftedal) døpt.

Foto: Maipo Film/NRK

Den sterke menighetskulturen og kristendommen er en viktig del av fortellingen i «Lykkeland» sesong to. Gjennom Ingrid Nyman (Pia Tjelta) og Randi Torstensen (Laila Goody) får vi et lite innblikk i forskjellene mellom statskirken og andre kirkesamfunn.

Nyman vil ha kirkelig barnedåp. Torils mamma er sterkt imot og ønsker barnebarnet skal få lov til å ta det valget senere i livet.

I statskirken ses dåpen på som en gave og ikke noe man skal gjøre seg fortjent til. Men pinsemenigheten, baptistkirken og flere andre menigheter er opptatt av valget og praktiserer troende dåp gjennom neddykking.

Denne diskusjonen mellom Nyman og Torstensen utløser Marius' lange sykkeltur til stranda. Det hele avsluttes med at han døpes i en innsjø.

Scenen er spilt inn i Stokkavatnet i Stavanger.

Eh ... hva er en teleks?

Er du generasjon Y eller Z, er faren stor for at du ikke kjenner til den vanligste formen for meldingsutveksling i «gamle dager».

Fjernskriver innkjøpt av Shell og tatt i bruk om bord plattformen Zapata Nordic i 1972. Denne er oppgitt å være første telex tatt i bruk på norsk sokkel. I 1973 ble telexen flyttet til riggen Sedco-135-G I 1974 tilbakeflyttet til Zapata Nordic. I 1975 tatt ombord i riggen Ocean-Voyager. Telexen ble overlevert oljemuseet av Norsea . Den er også merket Norsea, men eier var Shell. Norsea hadde kontrakt på vedlikehold og de forskjellige installasjoner, og den hadde stått lagret på Norseabasen i lengre tid da oljemuseet fikk den i 1982.
Fjernskriver Siemens T100 var en bladskriver, i motsetning til Siemens T68 som var strimmelskriver. En bladskriver skrev ut meldinger på en rull med papir. En strimmelskriver skrev ut meldingen på en tynn papirstrimmel.
En fjernskriver (også kalt telex eller teleks) var del av en telekommunikasjonstjeneste der abonnentene hadde fjernskriver tilnyttet fjernskriversentraler (telekssentraler), slik at abonnentene kunne sende skriftlige meldinger. Meldingene ble sendt enten via radio eller telelinje.

DEN FØRSTE TELEKS: Denne fjernskriveren er oppgitt å være første som ble tatt i bruk på norsk sokkel.

Foto: Norsk Oljemuseum

På kontoret til OD får Anna en teleks. Lenge før internett og mobiltelefoner var dette den vanligste måten å sende skriftlige beskjeder over radio- eller telefonlinjene.

Fra 1930- til 1980-årene regjerte teleksen, også kjent som fjernskriveren. Så kom telefaksen og tok mer over. Den kunne skanne og sende hele dokumenter over linjene. Helt frem til internett gjorde teknologien overflødig.

1. juli 2000 avviklet Telenor telekstjenesten. På det meste var det 11.000 teleksabonnenter i Norge. Ved avviklingen var det bare 500 tilbake.

I løpet av neste år vil også linjene til telefaks opphøre.

Lille lørdag og teleks

TELEKS I 1995: Se Bård Tufte Johansen og Harald Eia leke med teleksteknologi.

Kilder: Norsk Oljemuseum v/ Kristin Øye Gjerde, Store norske leksikon, Stavanger Aftenblad, digitaltmuseum.no, nb.no, NHH, SSB, Oljedirektoratet, Masteroppgave: «Da likestilling ble et Statoilanliggende. Om likestillingsarbeidet i Statoil fra 1972 til i dag» (Sletbakken Hauglie)

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.