Hopp til innhold
Anmeldelse

En begivenhet av dimensjoner

Smertefullt og vakkert om kvinnerollen.

«Stepping out: Kvinnelige identiteter i kinesisk samtidskunst»
Foto: Lillehammer Kunstmuseum
Kunst

«Stepping Out: Kvinnelige identiteter i kinesisk samtidskunst»

Lillehammer Kunstmuseum

13. mai 2022 - 16. oktober 2022

Jeg følte meg rørt og takknemlig etter å ha besøkt sommerens storsatsing ved Lillehammer Kunstmuseum.

Enda en gang har museet i den lille byen i Gudbrandsdalen klart å skape en kunstbegivenhet av internasjonale dimensjoner.

Det er imponerende!

De siste tjue-tretti årene har interessen for den kinesiske kunstscenen økt markant. Store mønstringer og publikasjoner har vært lansert, men et gjennomgående trekk ved både bøker og utstillinger er at det nesten bare presenterer mannlige kunstnere.

Vi har hørt om Ai Weiwei, noen har kanskje hørt om Huang Young Ping også, men få av oss kan på sparket nevne en kvinnelig, kinesisk samtids­kunstner. Det er dette Lillehammer Kunstmuseum vil gjøre noe med.

«Stepping out: Kvinnelige identiteter i kinesisk samtidskunst»

NYE ANSIKTER: Utstillingen kretser om ulike temaer. Det handler blant annet om å bruke sin egen kropp som utgangspunkt i kunst, om protest og om den endrede kvinnerollen. (Sun Shaokun, fra serien «Bow and rebuke – No land», 2010.)

Foto: Lillehammer Kunstmuseum

Nå åpner de dørene for en bred presentasjon av kvinner fra den kinesiske kunst­scenen født mellom 1960 og 1995. Utstillingen har fått tittelen «Stepping Out», siden det handler om å tre ut av skyggene.

Her er alt fra stillferdige meditasjoner over den endrede kvinnerollen til rasende protestprosjekter knyttet til manglende ytringsfrihet.

Kraftfull kunst av klær

Det er en sterk opplevelse å tre inn i den store salen i første etasje, der alle monumentalarbeidene er samlet.

Et av de mest iøynefallende verkene er Tao Aimins «Kvinneelven» fra 2005. I drabant­byene rundt Beijing har hun samlet inn gamle tre­vaskebrett fra familier som har gått over til maskinvask.

Med usynlige fiske­snører fra taket har hun montert disse riflete tre­stykkene, slik at de danner en bred, brun vei som faller som et slakt fossefall fra taket og ned mot gulvet.

«Stepping out: Kvinnelige identiteter i kinesisk samtidskunst»

BERØRER: Verket «Kvinneelven» kan sees på som et bilde på en virkelighet som er forbi. På både godt og vondt. (Tao Aimin, 2005.)

Foto: Lillehammer Kunstmuseum

Også Yin Xiuzhen baserer seg på verktøy fra en tid som er forbi.

Hun har skapt en vakker, men truende installasjon av gamle hånd­teiner kledd med tekstil og utstyrt med kniv­blad på tuppen.

I én har hun brukt en gammel strømpe­bukse, et annet sted deler av en strikke­genser. Både teinen som verktøy, spinning som håndverk og tekstil og klær er noe vi gjerne forbinder med hjemmets og kvinnens verden.

Her har hun omskapt disse gamle spinne­innretningene til noe som likner våpen – som fargerike raketter eller spyd, som for å vise feminin makt og slagkraft.

«Stepping out: Kvinnelige identiteter i kinesisk samtidskunst»

KUNSTKROPP: Et filmverk som fenger. Her ligger kunstneren med bar overkropp kledd i en sort kortbukse på en hvit sandstrand. Hun lar dønningene ruske i armer og ben, og det lange utslåtte svarte håret. Viljeløst og livsfarlig lar hun slik havet ta kontroll over kroppen. «Bølgen» (2019) av Tong Wenmin.

Foto: Lillehammer Kunstmuseum

Den tabubelagte kvinnekroppen

En rekke av kunstnerne tar fatt i tabu­belagte temaer. Performance­kunstneren Li Xinmo har brukt sitt eget mensblod som pigment.

Siden blodet endrer farge og struktur med tiden og dessuten lukter, skanner hun akvarellen i det hun har laget den. Slik fastholdes det opprinnelige farge­uttrykket som i utstillingen er vist som print.

Cao Yu bruker også sin egen kropp som utgangs­punkt i verket «Fontene» fra 2015. Her melker hun sine egne smekkfulle barsel­pupper, slik at mors­melken spruter i været.

Referansen til Marcel Duchamps berømte pissoar med samme tittel fra 1917 er åpenbar. Hun trekker også brede veksler på Bruce Naumans kjente 70-tallsverk: «Selv­portrett som fontene.»

MODIG 1: Mange av kunstnere kunne aldri vist prosjektet sitt hjemme i Kina. Det å skape kunst med egne kroppsvæsker eller fremstille lesbisk identitet er på ulike måter svært tabubelagt. (Cao Yu, «Fountain», 2015.)

MODIG 1: Mange av kunstnere kunne aldri vist prosjektet sitt hjemme i Kina. Det å skape kunst med egne kroppsvæsker eller fremstille lesbisk identitet er på ulike måter svært tabubelagt. (Cao Yu, «Fountain», 2015.)

MODIG 2: Li Xinmo, menstrual blood (2011)

MODIG 2: Li Xinmo, menstrual blood (2011)

MODIG 3: Fan Xi, fra serien «Upfront» (2011).

MODIG 3: Fan Xi, fra serien «Upfront» (2011).

Lesbisk identitet er et annet tema som er så tabubelagt at det er forbudt å ta bilde av verket.

Fan Xi har skapt en fotoserie av lesbiske kvinner nakne fra livet og opp. Det å stå frem som lesbisk krever et voldsomt mot og innebærer en betydelig risiko i Kina.

Derfor er det kun én av de av­fotograferte kvinnene som tillater videre fotografering.

Følte meg takknemlig

Et annet verk som gjorde inntrykk på meg, var filmen til Ma Qiusha.

Vi møter henne der hun sitter ganske nøkternt og forteller om daglig­dagse ting fra sitt eget liv.

Gradvis blir tennene hennes farget røde av blod. Etter hvert blir vi klar over at hun har et barber­blad på tungen som langsomt skjærer henne opp i munnen:

Slik tematiserer hun på en smertefull måte den begrensede ytrings­friheten i Kina.

Dette er ikke bare en berikende og spennende utstilling, den er viktig.

«Stepping Out» er et absolutt must i norsk kunstsommer!

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les gjerne videre om hva jeg synes om nye Munchmuseet eller Deichman Bjørvika i Oslo. Se også anmeldelsen av Lene Berg sin utstilling på Festspillene i Bergen.