Ikke desto mindre er pissoaret et av Moderna Museets attraksjoner. Selv om det vi ser bare er en kopi av det som ble laget til en utstilling i New York i 1917.
Ferdigkjøpt verk
Marcel Duchamps var allerede en anerkjent futuristisk kunstner i Europa da han kom til New York i 1913. Da han i 1917 planla en utstilling sammen med sin nye kunstnergruppe i New York, ville han ha med sitt kunstverk "Fontene". Det spesielle var bare at dette i utgangspunktet ikke var noe kunstverk, men et urinal som han hadde kjøpt i en rørleggerhandel.
Det eneste han gjorde med det dengang, var å plassere det på en høy pidestall. Den flaten som var tenkt å skulle vende mot veggen, la han ned. Og hullet der vannrøret skulle komme ned fra veggen, vendte han rett ut mot oss. Altså kunne det ikke lenger brukes til det formål det egentlig var laget for. Dessuten ble det signert "R. Mutt 1917".
Kopi av en kopi
Ulf Lindes kopi av Marcel Duchamps "Fontene" . Foto: Moderna Museet/BONO 2005.
Men selv om hans kolleger i den frie kunstnergruppen var aldri så frie, syntes de det var for drøyt at Duchamp ville stille ut noe han bare hadde kjøpt og ikke laget selv. På utstillingen ble urinalet derfor plassert så langt vekk at det ikke var mulig å se det. Det eneste minnet om verket var et foto av Stieglitz. Alt annet forsvant. Først senere ble det laget ulike konstuksjoner av "kunstverket". Ulf Lindes kopi på Moderna Museet er en av dem. Det ble laget i 1963 med murstens-base og godkjent og signert av Marcel Duchamp året etter. Det er altså en kopi av en kopi.
Mangetydig signatur
Signaturen R. Mutt går for å være fabrikkantens navn. Men han het egentlig Mott med o. Men Mutt med u var en tegneseriefigur på denne tiden som alle ville gjenkjenne. Og R sto for Richard,
noe som med fransk slang også
står for "money bag".
Verkets voksende betydning
Da det ble laget, ble altså verket knapt lagt merke til. Likevel er det blitt stående som epokeskapende i kunsthistorien. Det er altså ettertiden som har funnet frem til det igjen. I Amerika ble Marcel Duchamp først kjent da komponisten John Cage trakk ham frem igjen og overtalte ham til å rekonstruere "Fontene" og andre verk. Det spesielle her er altså at interessen for dette verket som var helt uten betydning da det ble til, bare har vokst. Også for kunstneren selv etterhvert som han har omtalt det!
Den første "ready made"
Pissoaret eller urinalet med tittelen "Fontene" var et av de første "ready made". Altså en type kunstverk med gjenstander som var ferdigprodusert av andre enn kunstneren selv. Selv sto kunstneren kun for tanken om hvordan han ville dandere og presentere gjenstanden. I 1913 presenterte Duchamps også en flasketørker som kunst. Likeledes plasserte han et sykkelhjul på en taburett og proklamerte det som kunst. Han er også kjent for å ha tegnet barter på et vanlig postkort av Mona Lisa. Alt kan vi se her i Moderna Museet.
Ideen det viktigste
Antagelig var "Fontene" tenkt som en provokasjon. Men etterat John Cage, Robert Rauschenberg og andre begynte å ta opp igjen "ready made" som kunst etter siste krig, ble "Fontene" også viktig i Duchamps egen bevissthet. Senere har han derfor uttalt at ideen for ham var viktigere enn den materielle utformingen av verket. Altså er dette det vi idag vil kalle konseptkunst. Men lenge før konseptkunst ble et begrep!
Ut av sin sammenheng
Duchamp fjernet altså urinalet fra sitt bruksområde. Men det å gi gjenstander ny funksjon var ikke nytt. Altertavler var bruksgjenstander for kirken. De hadde sin funksjon i kirken. De skulle man be foran. Den gang de ble laget, var de like fjernt fra å være kunst som det pissoaret Duchamp kjøpte i 1917. I begge tilfeller ble noe tatt ut av en sfære og satt inn i en annen. Både pissoaret og alterbildet er tatt ut av sin funksjon og gjort ubrukelig når de står på museum. Og i det øyeblikk vi tar noe ut av sin brukssammenheng, ser vi det også på en annen måte.
Kunstens oppgave
Om kunsten skulle immitere virkeligheten, så er dette ikke kunst i vanlig forstand fordi pissoaret ER virkelig. En annen synsvinkel er at kunsten har sprunget ut av en kunstners hjerteblod. Det gjelder heller ikke pissoaret. En tredje måte, er å se på formen. Og da er pissoaret ganske vakkert med sin glasserte overflate og svungne linjer med "vannhull" i en jevn krans midt i.
Stiller spørsmål
Men om vi skal se dette som kunst, er det viktigste å rette spøsmålet mot oss selv. Hvordan reagerer vi på verket? Kan dette være kunst? Verket skal rett og slett stille oss noen fundamentale spørsmål. Vi skal tvinges til å undre oss. Ville Duchamp lure oss, eller ville han gjøre litt narr av den høytidelige kunstnerrollen som mange inntok? Vi kan ikke være helt sikker på noe. Bortsett fra at med Duchamps ble ideen om "ready made"- kunsten født.
Musikken i programmet
Foruten lyden fra gamle filmer som ruller i bakgrunnen med fullt orkester, hører vi fra "Music for Marcel Duchamp" av John Cage, her fremført av Steffen Schleiermaher, preparert klaver.
Sendetider
NRK P2 tirsdag 4. oktober 2005 kl 2030 med reprise onsdag kl 1303 og lørdag kl 1730.