Norge omfavner samisk kunst og kultur

Loga sámegillii.

En fersk undersøkelse viser at det er en stadig økende interesse for samisk kunst og kultur over hele landet.

Mer enn halvparten av de ikke-samiske kulturvirksomhetene, svarer at de har formidlet samisk kunst og kultur det siste året fordi de synes det er kunstnerisk interessant.

Kartleggingen er gjennomført i perioden oktober 2023 – mars 2024. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 599 kulturvirksomheter. 264 av disse besvarte den.

Artist Mari Boine kan sies å være en av Sápmis største eksportvarer innen kultur. I flere år har hun turnert rundt om i verden.

Mye spennende og mangfoldig

Riksscenen i Oslo har i mange år hatt samiske konserter og forestillinger på programmet.

Direktør og kunstnerisk leder, Ane Carmen Roggen forteller at det samiske er en selvsagt del av programmet deres.

– Vi presenterer jo tradisjonskultur fra hele landet og også fra andre kulturer på Riksscenen. Både norske, samiske og nasjonale minoriteter og internasjonale minoritetsgrupper i Norge er en del av programmet, sier Roggen.

Hun forklarer at Riksscenen har rådgivere som kommer med innspill, slik at de er mest mulig oppdatert på hva som skjer innen samisk kulturliv.

Noen svar i undersøkelsen viser at noen synes at samisk tilbud ikke er relevant for dem, fordi de geografisk ikke har samer i sitt område.

Det synes Roggen er merkelig.

– Det er jo ikke sånn at vi velger kulturuttrykk kun ut fra hvem vi er selv. Vi er jo en del av et samfunn, og et kunstnerisk mangfold beriker alle mennesker. Man går jo glipp av veldig mye spennende hvis man ser forbi det samiske, svarer Ane Carmen Roggen.

Å selge det samiske føles kanskje ikke alltid så enkelt. Men noen tar sjansen på å starte opp bedrifter med samisk navn innen klesbransjen.

Liker de norske innspillene

Kulturdirektoratet, i samarbeid med Sametinget og Samerådet har bestilt rapporten, som er den første i sitt slag her til lands. Hele rapporten kan du lese her (ekstern lenke).

Sametingsråd Runar Myrnes Balto synes det er gledelig at så mange norske kulturformidlere gir plass til samisk kunst og kultur i sine program.

– Vår ambisjon er at samisk kunst og kultur skal være synlig over hele landet. Derfor er det godt å se at så mange norske kulturformidlere har hatt samiske innslag i sitt tilbud til publikum, sier Myrnes Balto.

Etterspørselen er faktisk større enn det samisk kulturliv har kapasitet til, viser den nye rapporten.

Blant annet etterlyser den norske kulturvirksomheten et sted der de finner en oversikt over samiske kulturaktører og kunstnere, helst med kontaktinfo.

– Jeg tenker at det er litt arbeid som gjenstår før vi får til en slik løsning. Vi vil ikke overlesse noen med arbeid de ikke har kapasitet til per nå, sier han.

Noen ikke-samiske institusjoner føler dog at de ikke har ansvar for det samiske, men de er i mindretall.

– Det er positivt at flertallet ikke tenker slik, og på den måten bekrefter det at samisk kultur er i medvind, sier Runar Myrnes Balto.

Kunstnerkollektivet som stadig vokser

Det samiske kunstnerkollektivet Dáiddadállu – Sámi artist network lever i den virkeligheten som rapporten beskriver.

De samiske kulturaktørene er små, og de fleste mangler ressurser til å fremme sin egen virksomhet ut til festivaler, museer og andre scener i Norge.

– Det er nettopp derfor Dáiddadállu består, i mangel på en institusjon som kan synliggjøre dem. Vi er ikke mange slike samiske aktører som skal ivareta kunstnerne i Sápmi, sier daglig leder Dine Fenger Lynge.

Basen for kollektivet er i Kautokeino og verden er arbeidsplass. Antallet medlemmer har økt siden oppstarten for ti år siden.

Det er per i dag 23 forskjellige kulturarbeidere tilknyttet kunstnerkollektivet. Og det at de nå ligger inne i statsbudsjettet, gir ofte kulturbedrifter mer stabilitet i arbeidet.

Dine Fenger Lynge mener at Sametinget gjør en god innsats, men at det er rom for forbedring.

– Jeg tror at man er nødt til å se kulturfeltet som en større kollektiv satsing. Det som er viktig fremover, er å jobbe tverrfaglig. Da kan man vokse og utvikle seg mer enn hvis man jobber i hvert sitt felt, sier Dine Fenger Lynge.

Kunstner Máret Ánne Sara var med på å starte opp kunstnerkollektivet Dáiddadállu. Hennes kunst er vist ute i verden, blant annet under Veneziabiennalen.

Skal ikke legges i en skuff

Rapporten og dens resultater skal komme til nytte i fremtiden. Den skal ikke havne i en skuff, men brukes aktivt.

– Sametinget kommer til å følge opp resultatene fra denne rapporten, og vi håper at sentrale myndigheter etter hvert vil se at behovet for økte midler til samiske kulturutøvere, sier Runar Myrnes Balto.

Her kan du lese hele rapporten fra Kulturdirektoratet (ekstern lenke).