Hopp til innhold
Anmeldelse

Komisk kunst

Verkene spenner fra subtil komikk til de drøyeste groviser. Jeg lo så tårene trillet.

Utstillingen «LOL - Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar kunstmuseum.
Foto: HAUGAR KUNSTMUSEUM/ØYSTEIN THORVALDSEN
Kunst

«LOL – Humor i norsk kunsthistorie»

Haugar kunstmuseum, Tønsberg

10. juni-17. september 2023

Det knytter seg klare konvensjoner til hvordan vi opptrer i ulike sammen­henger.

På rocke­konsert hopper vi opp og ned og skriker, på museum tar vi et kledelig skritt tilbake og mønstrer de utstilte kunst­verkene med en forskende mine.

Den som ler høyt i en kunst­utstilling, vil raskt bli mistenkt for å være opptatt av noe annet enn kunsten.

Men kan kunst være morsomt?

Vi tenker vel ofte på kunst­historien som noe litt alvorlig.

Jeg elsker faget mitt, men jeg må jo innrømme at det er sjelden jeg virkelig slår meg på lårene når jeg jobber.

I utstillingen «LOL: Humor i norsk kunsthistorie» utforsker Haugar kunstmuseum kunstens humoristiske potensial.

Utstillingen «LOL - Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar kunstmuseum

Et interessant og morsomt prosjekt i utstillingen er Ole John Aandals serie med manipulerte fotografier laget mellom 1994 og 2007. Her har han plassert seg selv inn i kjente bilder av ulike berømte personer og situasjoner.

Foto: Haugar kunstmuseum/ Øystein Thorvaldsen
Utstillingen «LOL - Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar kunstmuseum

Han kikker frem bak en ungdommelig Märtha Louise med hest, og fungerer som en hjelpsom personlig trener for Lady Diana. Bildene kritiserer forestillingen om at fotografiet kan tilby en sannferdig og objektiv gjengivelse av virkeligheten, ...

Foto: Haugar kunstmuseum/ Øystein Thorvaldsen
Utstillingen «LOL - Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar kunstmuseum

... men de er også en herlig harselas av vår narsissistiske bildevirkelighet, en god stund før selfiens tid. Det er morsomt hvordan han dukker opp i det ikoniske fotografiet av spiondømte Arne Treholt på gaten sammen KGB-agenten Gennadij Titov.

Foto: HAUGAR KUNSTMUSEUM/ ØYSTEIN THORVALDSEN

Jeg var litt engstelig på deres vegne i forkant. Kom de virkelig til faktisk å få meg til å le, eller ville jeg bare trekke litt plikt­skyldig på smilebåndet?

Men jeg kan love at jeg lo! Faktisk på et tidspunkt så tårene trillet.

Utstillingen favner alt fra subtil komikk i romantisk folkelivsskildring til de drøyeste grovheter i samtidskunsten.

Galgen­humoristisk inngang

Det første som møter oss i utstillingen, er Victor Linds lille film «Did you know he was a glorious dancer» fra 1999.

Filmen viser Adolf Hitler som tar noen keitete dansetrinn, som er spilt i loop slik at det ser ut som om han danser en slags evigvarende dans med seg selv.

Det er noe ubehjelpelig og grotesk ved dette lille, levende bildet, som blir svært komisk sett opp mot tittelens milde overdrivelse.

Utstillingen «LOL - Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar kunstmuseum
Foto: Haugar kunstmuseum/ Øystein Thorvaldsen

Victor Lind er en kunstner vi nok forbinder med det politiske mer enn det humoristiske, men filmen fungerer godt som en galgen­humoristisk inngang til utstillingen.

Å gjøre narr av makten

Det å gjøre narr av makten har vært viktig til alle tider.

Like herlig som det er å le av Hitlers patetiske dans, er det når Morten Viskum harselerer med Putins fire meter lange møte­bord.

Siden 2004 har Viskum hvert eneste år, på sin egen fødselsdag, laget en ny voksavstøpning av seg selv. Hver gang lar han selvportrettet gestalte en ny rolle.

Utstillingen «LOL - Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar kunstmuseum

UFRIVILLIG KOMISK: Mange har gjort narr av lengden på bordet som Putin sitter ved når han skal møte statsledere i Kreml. Enten det handler om et ønske om diplomatisk avstand eller frykt for smitte...

Foto: Haugar kunstmuseum/ Øystein Thorvaldsen
Utstillingen «LOL - Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar kunstmuseum.

er det noe latterlig ved at den verdenslederen som påfører Europa og Vesten de største lidelser og utfordringer, selv er så livredd og ynkelig der han forskanser seg ved bordenden i Morten Viskums kunstverk.

Foto: HAUGAR KUNSTMUSEUM/ØYSTEIN THORVALDSEN

Han har vært Jesus Kristus, knelende muslim, kroppsbygger, tigger og vitenskaps­mann. Han går ofte uredd inn i de mest betente debatter.

Under Libya-krisen var han den avsatte og ettersøkte presidenten Gaddafi, og mens den store terror­rettssaken pågikk, var han selv Anders Behring Breivik som klovn.

Gjennom sine årlige (selv-)portretter utforsker Viskum grensen mot det banale.

Det er derfor han velger voks­dukken som assosieres med populærkultur og underholdningsindustri fremfor kunst. Gjennom disse voks­dukkene driver han en slags aktiv innlevelse i ulike aktuelle problemstillinger og situasjoner.

Utstillingen «LOL - Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar kunstmuseum

GØY: Utstillingen inviterer oss også til å se det komiske i enkelte eldre kunstverk, som dette maleriet av Matthias Stoltenberg fra 1844.

Foto: Haugar kunstmuseum/ Øystein Thorvaldsen
Adolph Tidemand ved Utstillingen «LOL - Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar kunstmuseum

Adolph Tidemands to små oljemalerier viser et ektepar på vei til, og deretter fra kirken. På vei til kirken rir han strunk med flosshatt, og sin bunadskledde kone bak på hesten, mens han på hjemveien sitter lettere tilsjasket ...

Foto: HAUGAR KUNSTMUSEUM/ ØYSTEIN THORVALDSEN
Adolph Tidemand ved Utstillingen «LOL - Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar kunstmuseum

... som et vrak på hesteryggen, og den stakkars kone må holde ham oppe. Hva har skjedd? Hadde han kanskje en liten flaske på lomma i kirken, eller har han vært et helt annet sted? Eller var det den lange prekenen som tok fullstendig knekken på ham?

Foto: HAUGAR KUNSTMUSEUM/ ØYSTEIN THORVALDSEN

Så drøyt at jeg ikke tror det er sant

Men det er først når jeg kommer til Vanessa Bairds papirarbeider med påskrifter, at jeg virkelig må le høyt!

De er så drøye at jeg tror ikke det er sant.

I et bilde ser vi en knelende kvinne i rosa kjole, med pyntelige pensko på føttene og med baken i været. Hun er omgitt av blomster, der kronbladene omkranser brune, skrikende fjes. Under står det skrevet:

«Vet du hvordan du får ei dame til å skrike to ganger? Knuller a i ræva og tørk kukken på gardina etterpå.»

Utstillingen «LOL - Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar kunstmuseum

GROVISER: Verkene av Vanessa Baird får NRKs anmelder til å le godt.

Foto: Haugar kunstmuseum/ Øystein Thorvaldsen
Utstillingen «LOL - Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar kunstmuseum

Dette verket har påskriften «Visste du at marsvin dør når de parer seg? Skjedde i hvert fall med marsvinet jeg knulla.»

Foto: Haugar kunstmuseum/ Øystein Thorvaldsen

Kontrasten mellom det vulgære utsagnet og den sårbare kvinnefremstillingen er hjerteskjærende, men også ustoppelig komisk.

Det er som om jeg får lyst til å gråte litt midt i latteren.

Et annet bilde viser en kvinne som sitter i undertøyet i et lite, klaustrofobisk rom. Hun er rød i ansiktet og har vidt oppsperrede øyne. Hendene holder hun om hodet som i forskrekkelse.

Under står det skrevet: «Visste du at marsvin dør når de parer seg? Skjedde i hvert fall med marsvinet jeg knulla.»

Baird beveger seg, som så ofte, helt i grenseland for hva som er greit.

Hun liker seg i denne drøye sonen.

I sine humoristiske, ofte groteske og seksuelle, tegninger utforsker hun spørsmål knyttet til hva det betyr å være et menneske med en kropp på jorden en kropp som gradvis smuldrer bort og forsvinner.

Hun er opptatt av ømhet og lengsel, men også rå, kynisk drift. Kanskje er det noe ved vår vaktsomme krenkelseskultur som gjør det deilig og befriende med noen virkelig drøye groviser en gang iblant?

Utstillingen «LOL - Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar kunstmuseum

HARMONI: Utstillingen avsluttes med et virkningsfullt møte mellom Jan Christensens verk «Painting myself into a corner» fra 2004 og Odd Nerdrums maleri «En blind sanger og to dansere.» laget mellom 1991–2004. Kanskje kan man tolke denne sammenstillingen som en liten morsom replikk til Odd Nerdrum, som utvilsomt i perioden mellom 1970 og 1990 var å betrakte som en av våre største, men som har klart å male seg selv grundig inn i et hjørne i norsk kunstliv.

Foto: Haugar kunstmuseum/ Øystein Thorvaldsen

Hva vi synes er gøy, er selvsagt individuelt.

Haugar forsøker ikke å gi oss noe uttømmende bilde av humorens endringer gjennom kunsthistorien, men inviterer oss med på en lattermild reise med utvalgte historiske, så vel som samtidige verk.

Det at de nærmer seg det humoristiske på så mange ulike måter, gjør at jeg tror de fleste vil finne noe som morer dem i denne utstillingen!

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om Nasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Bildungsroman» av Kim Hankyuul, «Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken, «LOL – Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar i Tønsberg og «Litt engstelig, bare ...» av Morten Abel.