Det er interessant at vi blir så grepet og fascinert av eldgamle tekstile håndverksteknikker i en tid der vi bruker hendene langt mer til å skrolle, sveipe og taste, enn til å sy, strikke og veve.
De siste årene har kunsthåndverket generelt, og tekstilkunsten spesielt, vært gjenstand for en stor internasjonal renessanse, og stadig flere kunstnere søker seg mot materialbaserte uttrykksformer.
Den nordiske biennalen «Tendenser» har gjennom mer enn femti år opprettholdt sitt fokus på kunsthåndverk, enten det har vært i vinden eller ei.
KAOTISK VEV: I dette verket av Esse McChesney er det mange fine koloristiske detaljer. Jeg liker for eksempel hvordan den oransje renningen skinner igjennom den blå bunnfargen. Selve motivet er gåtefullt; Et menneske med dragehode som kjemper med en slange i et badekar. Jeg er litt ambivalent til de limegrønne blomstene som motivet er oversådd med. De skaper både litt kaos, samtidig som de nok bidrar med å gi liv og spenning til den koloristiske helheten. De gir også en litt flimrende følelse til uttrykket, som nok er tilsiktet. Det skakke gridsystemet i baderomsflisene skaper opplevelsen av et fordreid perspektiv, og et rom som krenger.
Foto: EIVIND LAURITZENI den 46. versjonen er det håndens arbeid og tekstile uttrykksformer som står i fokus.
Årets utgave har fått tittelen «I de rette hender», og hender av ulike slag og størrelser er også det første som møter oss når vi kommer inn gjennom den ærverdige hovedinngangen.
Den svenske kunstneren Kristina Skantze har fylt hele trappehallen med vatterte stoffhender som henger fra taket i transparente tråder.
Hver enkelt hånd er utformet forskjellig: her er det store, sterke brune never, hvite magre og gule rynkete hender og myke, gylne barnelanker. Jeg liker at ingen av dem er knyttet, eller verken peker eller hytter, men møter oss med åpne, tillitsfulle håndflater.
HILSER VELKOMMEN: Det varierer litt fra hånd til hånd hvor formfullendte de er. Noen er formgitt ganske realistisk, mens andre fremstår som noe mer abstraherte.
Jeg liker variasjonen i farger, men tror kanskje uttrykket ville vunnet på at Skantze gjennomførte i et mer konsekvent formspråk.
Der jeg vandrer blant ulike vevde og broderte uttrykk grubler jeg på hva det er ved tekstilkunst som appellerer.
Jeg tror det handler om vårt nære forhold til stoff og tøy.
Det er elementer vi har tett inn på kroppen, og som vi innreder boligen vår med. Gjennom århundrene har tekstilene representert det hjemlige, nære og intime.
Vev av ulikt slag
Tore Magne Gundersens patchwork-frise er preget av formkraft, og et klart visuelt hierarki.
ANGST: I denne patchwork-frisen som inkluderer strikkede partier skildrer Tore Magne Gundersen sin egen angst. I frisen inngår mange «farligheter» som Tove Jansson ville kalt det, skarpe, truende elementer som likner kniver eller sverd, og sagblader mm. Kanskje som et bilde på de skarpe og vonde følelsene han har inni seg.
Foto: Eivind LauritzenUttrykket er preget av en bevisst og behersket koloritt. Han begrenser også antall visuelle virkemidler i denne fortellende frisen, der han formidler sin egen angst.
Jeg liker den enkle måten han skildrer smerten som et roterende, brennende svart hull inni ham.
I den største salen i første etasje møter vi verk av tekstilnestoren Brit Fuglevaag. Hun er særlig kjent for sin uttrykkssterke hampvulva fra 1970-tallet, med tittelen «Mot omskjæring».
I denne utstillingen er hun representert med et mer stillferdig verk: Et vevd teppe skapt av plastsøppel hentet opp fra Varangerfjorden.
FRA HAVET: Jeg liker Brit Fuglevaags søppelvevnad av avfall fra Varangerfjorden i Finnmark.
Her viser hun sine koloristiske evner ved å spille det skinnende røde mot det gressgrønne, med blått, brunt og beige som et bakteppe.
I gangen i annen etasje henger en vevnad skapt av den norske kunstneren Kristina Austi. Det er en digital jacquardvev, et algoritmegenerert uttrykk med mønstre og naturscener basert på gamle renessansegobelenger.
Siden har hun manuelt dratt tråder ut av veven og laget fargerike laser slik at motivet stedvis nesten går i oppløsning, og de løse trådene skaper et innslag av abstraksjon midt i det tradisjonelle figuruttrykket.
Her undersøker og tematiserer hun på en interessant måte møtepunktene mellom tradisjonsveven, og nyere digitale teknikker.
BAK FASADEN: Her har Austi «ødelagt» det digitale bildet for hånd, og vist hvor mye farge som ligger skjult i et tilsynelatende ensfarget bilde.
Foto: Eivind Lauritzen
Den grå frynsebunnen stjeler dessverre alt for mye oppmerksomhet. Kanskje kunne den tjent motivet bedre hvis den var mørkeblå og slik felte seg mer inn i helheten.
Foto: Eivind Lauritzen
Vag ramme
Det er fint at kuratorene har skapt rom og luft omkring hvert arbeid slik at de ulike formuniversene ikke forstyrrer hverandre.
Det er mye godt å si om enkeltverk i denne utstillingen, men den tematiske rammen opplever jeg ikke at bidrar så veldig spennende inn i helheten.
Kanskje handler det om at «Håndens arbeid» blir en vel generell tematikk i denne sammenhengen.
Den bidrar ikke til å hente frem nye perspektiver som kaster interessant lys på de ulike verkene, slik en tematisk ramme ideelt sett skal.
Ikke desto mindre byr utstillingen på mange frodige, vakre og interessante verk, som absolutt gjør den verdt et besøk.
Hei!
Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om Nasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz, «Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «LOL – Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar i Tønsberg. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.
Innslag fra NRK Østfold: I den 46. utgaven av «Tendenser» er tekstiler i sentrum. Utstillingsserien vises nå annethvert år og fokuserer på nordisk kunsthåndverk. Reporter er Odd Skjerdal.
