TV-serien som forutså virkeligheten er tilbake

En tidligere utenriksminister kom med idéen som skulle vekke liv i «Borgen» på ny.

Martin Lidegaard var fersk i statsrådsstolen da han ble kalt over til USA av sin utenriksminister-kollega John Kerry i 2014.

Russland hadde nettopp annektert Krim, og i Syria tok IS kontroll over stadig større områder.

De to hadde mye å prate om.

Dansken følte seg godt forberedt til sitt første møte med Kerry. Men amerikaneren satte ham raskt på en uventet prøve.

«Skal vi ikke gå og møte pressen først?» sa Kerry til Lidegaard.

Det var egentlig ikke et spørsmål.

Få minutter senere gikk dørene opp og de to, som aldri hadde møttes før, gikk sammen ut i blitsregnet.

«Min gode venn Martin»

– Og så sier Kerry: «Her er min gode venn Martin!». Jeg visste simpelthen ikke helt hva jeg skulle si.

Martin Lidegaard ler godt da han forteller NRK om det spesielle møtet i 2014.

– Det var ikke fordi jeg følte noe var galt, men vi hadde jo ikke snakket sammen ennå.

Da de to satte seg bak lukkede dører skjedde så det som skulle gi ham en idé. John Kerry hadde nemlig en helt annen agenda for møtet.

Kort tid etter banket Lidegaard på hos Adam Price, manusforfatteren bak den internasjonale TV-seriesuksessen «Borgen».

Til sist var det Price som skulle kalle ham «min gode venn Martin», og mene det.

Det som skjedde i «Borgen», som så ble virkelighet

Det er et rom Adam Price gjerne vil vise oss. Han møter NRK på Borgen, som det danske storting, Folketinget, kalles.

– Over alt på Borgen er det en stemning av makt og betydningsfullhet. Det skal det også være, sier Adam Price på vei opp de massive steintrappene.

I TV-serien «Borgen» ga han Danmark i 2010 deres første kvinnelige statsminister med karakteren Birgitte Nyborg.

Først året etter skjedde det i virkeligheten, da Helle Thorning-Schmidt (S) gikk til topps under valget i 2011.

– Jeg synes vi kan være stolte av våre skandinaviske velferdsstater og vårt demokrati. Det er jo hele tiden et arbeid i utvikling der vi også blir utfordret, påpeker Price.

Skilt fra ektemann og parti

Gjennom tre sesonger skildret «Borgen» det politiske spillet i Danmark og hva det kan koste, også privat.

Birgitte Nyborg ble skilt, og forlot sitt parti for å stifte et nytt.

Også det skjedde i «Borgen» lenge før det skjedde i virkeligheten, da tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen i fjor forlot Venstre og stiftet Moderaterne.

Da var det gått flere år siden Adam Price hadde satt punktum for «Borgen» i 2013.

– Men vi sa til hverandre den gang at hvis vi fant den rette historien så ville vi gjerne prøve å samle «bandet» på nytt, forteller Price.

Så dukket Martin Lidegaard opp på hans kontor.

Da Trump ville kjøpe Grønland

Adam Price viser oss inn i Grønlandsværelset på Borgen. Rundt bordet er stolene kledd i selskinn. På veggene henger motiver fra Grønland, Danmarks tidligere koloni.

– Det er riksfellesskapet som viser sitt ansikt her.

Kongeriket Danmark er et riksfellesskap som består av tre land: Danmark, Færøyene og Grønland.

Deres viktigste allierte er USA, og det var Arktis John Kerry ville prate om i 2014.

– Da gikk det bare opp for meg. Altså, det var faktisk der jeg fikk idéen, forteller Martin Lidegaard til NRK.

– Alle andre, når de ser på Danmark, så ser de på Arktis og Grønland. Og der er vi en stor aktør. Akkurat som Norge er en stor aktør. Men i Danmark og Grønland har man ikke vært bevisst på hvor stor interessen er blitt, sier Lidegaard.

Politikeren innså at klimaforandringene hadde ført Arktis høyt også på den internasjonale dagsorden. Med et oljefunn som grunnplot, kunne et drama blottlegge riksfellesskapets sårbare sider, tenkte han.

Men før serien var ferdig havnet riksfellesskapet plutselig i nyhetene verden rundt i 2019.

President Donald Trump hadde avlyst et statsbesøk til Danmark. Han var snurt fordi han ikke fikk kjøpe Grønland.

Fornærmet Dronningen

Opptrinnet utfordret landets ferske, unge statsminister Mette Frederiksen, og ble sett på som en gedigen fornærmelse mot Dronning Margrethe.

Samtidig bidro det hele til økt oppmerksomhet rundt Arktis.

Da var Adam Price allerede godt i gang med «Borgen – riket, makten og æren».

Hva gjør så en dramaturg når virkeligheten synes å overgå fiksjon?

Metoo, woke og LHBTQ+

– Verden kjører i noen omdreininger og noen ganger på et nivå av intensitet og dramatikk som nesten setter drama ut av funksjon, sier Price og ler hjertelig.

Det var ingen tvil om at Trumps krumspring utfordret arbeidet.

– Skulle serien inkludere en så markant og besynderlig skikkelse i Det hvite hus? Som til tider har en så følelsesmessig og labil måte å lede verdens sterkeste nasjon på? Eller skulle vi si at USA er en maktspiller uansett hva, men ikke gjøre det markant Trump?

De landet på det siste og er lettet over det i dag.

Samtidig har en rekke andre strømninger utfordret en hel verden til diskusjon siden «Borgen» sist gikk på skjermen.

Blant dem metoo-bevegelsen, Black Lives Matter, woke og LHBTQ+. Nytt er også dagens sosiale medier.

Hvordan skulle dette speiles i den danske serien, som de siste årene har fått et stadig større internasjonalt publikum?

Birgitte Nyborg er blind for kjønn

– Allerede da vi skrev den første sesongen sluttet vi å se på Birgitte Nyborg som en kvinne, forteller Price.

Til NRK forklarer også skuespiller Sidse Babett Knudsen at Birgitte Nyborgs reise handler om universelt maktspill.

Om mennesket i møte med makt, uavhengig av identitetsmarkører som kjønn, etnisitet eller legning.

– Birgitte Nyborg er blind for kjønn. Med mindre det er et politisk emne hvor det handler om for eksempel kvinner og kvoter, sier Sidse Babett Knudsen til NRK.

Nyborg er derfor ikke spesielt begeistret når hennes yngre sjef, statsministeren, nå bruker kjønn for å markedsføre regjeringen under emneknaggen The Future is Female.

– Birgitte tar sin oppgave alvorlig. Hun er ansvarsfull og aldri et offer, understreker Sidse Babett Knudsen.

Journalisten Katrine Fønsmark er også tilbake i den nye sesongen, nå som nyhetssjef.

Både Nyborg og Fønsmark blir parallelt utsatt for et ekstremt press når vi møter dem på ny.

– Jeg tror verken Birgitte eller Katrine mener de er utsatt for press fordi de er kvinner, sier Sidse Babett Knudsen.

– Min dobbeltseng er også mitt kontor

Spørsmålet Price vil stille med serien er hvor langt et menneske er villig til å gå for å holde på makten.

Når vi nå treffer Birgitte Nyborg er det lite annet igjen i livet til 53-åringen enn makten som minister.

Selv oppsummerer hun det slik i en samtale med sin mentor Bent Sejrø:

«Jeg bor alene, min dobbeltseng er også mitt kontor. Jeg har et blomsterabonnement, for da er jeg sikker på å få noen blomster. Hvis jeg ikke er henne som jobber 19 timer i døgnet som utenriksminister, hvem fanden er jeg så?».

Er det mulig å holde på makten og likevel være tro mot deg selv, spør Price med «Borgen – riket, makten og æren».

I Danmark hadde serien premiere i vinter.

Siden har danskene spurt om det er mulig å holde på seerne, og samtidig være tro mot både drama og realisme, i en tid der virkeligheten ofte fremstår som fiksjon.

Danskene har for lengst trillet terningene.

Danskenes dom

En steinkast unna Borgen ønsker redaktør Maja Hagedorn Hansen oss velkommen til Altinget.

Danmarks største politiske nettsted har i podkasten «Bit av Borgen» studert møtet mellom fiksjon og virkelighet.

– Langt på vei er «Borgen» ganske virkelighetstro, bare med et ekstra tykt lag drama på, sier Maja Hagedorn Hansen.

Hun dekker til vanlig dansk politikk, men har i podkasten fått toppolitikere, mediefolk og andre eksperter til å dele sine personlige anekdoter. Slik har de diskutert hvor realistisk serien er.

Skildringene av alt fra arbeidspress og koalisjonsregjeringers samarbeidsproblemer, til embetsverket og bruken av sosiale medier har vekket tillit hos gjestene, forteller redaktøren.

Blant de mest begeistrede for serien er også Danmarks tidligere statsminister.

Anders Fogh Rasmussen mener «Borgen» tar nødvendige kunstneriske friheter, men likevel er tett på virkeligheten.

Spår internasjonal kanonsuksess

– Spillet mellom USA, Russland og Kina og i hele det Arktiske området er jo faktisk meget realistisk, sier han til NRK.

Den tidligere NATO-sjefen kjenner den storpolitiske maktkampen godt og har gitt serien terningkast fem.

– Den har alle de elementer som skal til for at den, dessverre kan man også si, passer perfekt inn i den nåværende internasjonale rammen. Derfor er jeg ikke i tvil om at den nye sesongen blir en kanonsuksess internasjonalt.

Hva et liv i politikken kan koste

For podkastvert Maja Hagedorn Hansen har refleksjoner rundt hva et liv i politikken kan koste, vært blant det mest interessante.

– Det som blir klart, og som jo også er et tema i «Borgen», er maktens pris. Omkostningene det har for dem som vil ha makten.

– Det er ikke fordi jeg tror det er noen som vil at vi skal synes synd på dem. De vet godt at dersom man vil endre noe, så er det makten man skal gripe, sier podcastverten til NRK.

Det er når man ikke klarer å gi slipp på makten at alarmen bør gå, sier Adam Price.

Når folk er villige til å kjempe til døden for en tittel.

– Da er makt livsfarlig, sier Price til NRK.

– Makt kan føre til maktfullkommenhet. Det kan føre til en selsom grad av narsissisme, som man kan se vilt voksende alle mulige steder hvor narsissismen preger maktens øverste topp. Bare se på Russland, sier Price.

I en tid der virkeligheten synes å overgå fiksjonen, vil Price med «Borgen» minne oss om noe vesentlig:

Demokratiet er aldri sterkere enn menneskets moral i møte med makt.

«Borgen – riket, makten og æren» er tilgjengelig hos Netflix i Norden 14. april og i resten av verden 2. juni.

• Lytt: «Popkorn og politikk: Hva er woke?»
• Se: Tidligere statsminister og NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen kommentere president Putins forandring