«Dunk!»
Lyden kjem frå ei 500 kilo tung slagpresse som Lisa Bøthun bruker til å slå lufta ut av avisene. I Tønsberg driv Bøthun nemleg éin av dei tre bokbindarverkstadene i landet.
Det er eit sjeldan yrke med lite rekruttering.
ALEINE: Bøthun jobbar aleine på kontoret i Tønsberg.
Foto: Yngve Skomsvoll / NRKBrukar gull og marmor
Verktøy i metall med trehandtak heng på rekke langs den eine veggen.
Det ser ikkje særleg moderne ut, men sjølv eit moderne Noreg treng Bøthuns kunnskap og hender.
HANDVERK: Bøthun har ein fysisk krevjande jobb.
Foto: Yngve Skomsvoll / NRKEin bokbindar festar sider saman og lagar ein perm.
Nå bind ho for eksempel utgitte lokalaviser frå Midt-Noreg saman til éi bok.
Andre dagar lagar ho omslag til restaurantmenyar.
Hennar neste prosjekt er å lage svære gjestebøker til 22. juli-senteret.
– Det er gammalt tradisjonshandverk. Eg bruker både gull og marmor, forklarer Bøthun og viser fram ein såkalla forgyllerpresse ho bruker for å presse gullbokstavar på permar.
FAMILIEARV: Privatpersonar har gjerne eit klenodium av ei bok dei vil reparere.
Foto: Yngve Skomsvoll / NRKSøkar læring
Bøthun er truleg over snittet glad i bøker – ikkje berre dei fysiske, men også dei ho kan ha på øyret.
– Eg jobbar jo aleine, så det er mykje stille, fortel ho.
Ho høyrer derfor på lydbok på jobb kvar einaste dag.
Eit anna grep ho ønsker å gjere for å skape ein mindre stille arbeidsplass, er å skaffe seg ein kollega
– Eg leitar etter ei læring, seier bokbindaren.
KOLLEGA: Nå håpar Bøthun på ein ny kollega ho kan lære opp.
Foto: Yngve Skomsvoll / NRKHo ser altså etter ein ung, leseglad og handverksinteressert person.
– Dette er eit handverk som lever vidare. Vi har eksistert i fleire hundre år. Vi er altså ei gruppe med stamina, synest Bøthun.