«Dunk!»
Lyden kjem frå ei 500 kilo tung slagpresse som Lisa Bøthun bruker til å slå lufta ut av avisene. I Tønsberg driv Bøthun nemleg éin av dei tre bokbindarverkstadene i landet.
Det er eit sjeldan yrke med lite rekruttering.
Brukar gull og marmor
Verktøy i metall med trehandtak heng på rekke langs den eine veggen.
Det ser ikkje særleg moderne ut, men sjølv eit moderne Noreg treng Bøthuns kunnskap og hender.
Ein bokbindar festar sider saman og lagar ein perm.
Nå bind ho for eksempel utgitte lokalaviser frå Midt-Noreg saman til éi bok.
Andre dagar lagar ho omslag til restaurantmenyar.
Hennar neste prosjekt er å lage svære gjestebøker til 22. juli-senteret.
– Det er gammalt tradisjonshandverk. Eg bruker både gull og marmor, forklarer Bøthun og viser fram ein såkalla forgyllerpresse ho bruker for å presse gullbokstavar på permar.
Søkar læring
Bøthun er truleg over snittet glad i bøker – ikkje berre dei fysiske, men også dei ho kan ha på øyret.
– Eg jobbar jo aleine, så det er mykje stille, fortel ho.
Ho høyrer derfor på lydbok på jobb kvar einaste dag.
Eit anna grep ho ønsker å gjere for å skape ein mindre stille arbeidsplass, er å skaffe seg ein kollega
– Eg leitar etter ei læring, seier bokbindaren.
Ho ser altså etter ein ung, leseglad og handverksinteressert person.
– Dette er eit handverk som lever vidare. Vi har eksistert i fleire hundre år. Vi er altså ei gruppe med stamina, synest Bøthun.