2019 ble året der store navn som Lars Saabye Christensen, Anne B. Ragde og Dag Solstad fullførte sine romanserier. Kun én av disse er med når våre kritikere plukker fram tre favorittbøker fra årets bokmylder, i tilfeldig rekkefølge.
Marta Norheim
Hovedanmelder i skjønnlitteratur
– Trass i at 2019 var eit godt, norsk bokår, måtte det ein svenske til for å vippe meg av pinnen.
– Det er òg ei glede kvar gong det dukkar opp norske debutantar som leverer ei stødig og lovande førstebok.
- Camilla Bøksle: «Det er vakrest når det skumrer» (roman)
Eldrebølgja har for lengst nådd debutantane, og debutanten Camilla Bøksle har laga eit portrett av ein gammal, pratsam bestefar som er både gripande og nådelaust:
Gamlefar har opplevd folk og bybilde som er borte for alltid, og som berre lever vidare når han fortel. Derfor må han fortelje.
Eller kanskje han berre er glad i å snakke?
Les anmeldelsen: Kunsten å lytte til ein gammal gubbe
- Ingeborg Arvola: «Plutselige varmegrader» (noveller)
Arvola skaper stemningar ein sjeldan opplever i norsk litteratur, med heilt særeigne legeringar av det eventyrlege, det groteske, det fabulerande, det rått realistiske og det absurde. Den som let seg fange, blir deretter pressa frå stemning til refleksjon.
Arvola er ein veteran innan den nye bølgja av fabulerande noveller og har i år levert ei samling som er ujamn, men suveren på sitt beste.
Les anmeldelsen: Fascinerande fabuleringar med skarp brodd
- Mikael Niemi: «Koke bjørn» (roman)
- Omsett frå svensk av Erik Krogstad
Få såg nok for seg at mannen bak spontanklassikaren «Poplulærmusikk frå Vittula» 17 år seinare skulle kome opp med ein fengslande roman om Lars Levi Læstadius.
Mannen som skapte læstadianismen midt på 1800-talet såg neppe heller for seg at han skulle underhalde breie lag av folket i Norden i 2019.
Sånn kan det gå, og portrettet gjev han mange nyansar, truleg fleire enn originalen hadde. Sånn kan det også gå.
Les anmeldelsen: Sherlock Holmes frå Pajala
Knut Hoem
Hovedanmelder sakprosa
– En Romeo og Julie-historie fra Irland trumfer det meste jeg har lest i året som gikk.
– Og tenk at en tegneseriebok skulle være best egnet til å fortelle hva skjedde i Midt-østen på 70- 80- og 90-tallet. Disse hendelsene preger også i høy grad vår del av verden.
- Sally Rooney: «Alle andre» (roman)
- Oversatt fra engelsk av Tiril Broch Aakre
Romeo og Julie i Dublin. Hun er fra rikmannsfamilie. Han er sønn av en vaskedame. Tidløs og samtidig veldig nå.
- Ingar Sletten Kolloen: «Under krigen. Vi må ikke falle.» (sakprosa)
Vi sto imot den tyske invasjonen i 1940 i 62 dager. Ingar Sletten Kolloen skriver mildest talt medrivende om helt vanlige nordmenn, som reagerte svært ulikt på det som skjedde. Her er det bare å glede seg til neste bind.
Les anmeldelsen: Nøkternt og mektig om krigens skjønnhet og sorg
- Riad Sattouf: «Fremtidens araber. Barndom i Midtøsten» (Del IV: 1987-1992)
Nyeste bind i en tegneserieselvbiografi fra syrisk-franske Riad Sattouf. Faren er nå reist til Saudi-Arabia, for å tjene penger. Hjemme i Frankrike sitter mor foran TV-en med tre barn og null inntekt.
Riad Sattoufs barndomsskildring fortsetter å treffe rett i hjertet.
Anne Cathrine Straume
Hovedanmelder barne- og ungdomsbøker
– Om norske forfattere fremdeles ynder å skrive psykologiske fortellinger om forhold i krise, så finnes det likevel et stort spenn i tematikk og form blant årets nye bøker. Jeg har valgt meg tre favoritter jeg mener det er umulig å forholde seg likegyldig til.
- «Det andre namnet» av Jon Fosse (roman)
At ikke Jon Fosse fikk Brageprisen er for meg uforståelig. I den nye romanen, som er innledningen til verket «Septologien» er han både gjenkjennelig og ny i sin sirkling rundt kunst, tro, lys og mørke.
Språk og innhold veves sammen i en strøm som plutselig stopper opp og avdekker glimt av skjønnhet.
Les også: En herlig fest uten punktum
- «Fortellinger fra indre by» av Shaun Tan
Denne praktboken vil gi Kjell Ingolf Ropstad vann på mølla. (Jmfr høstens utspill om menneskeverd over dyrenes).
Australske Shaun Tan er opprinnelig illustratør, men skriver også overskridende historier om utenforskap, fremmedgjorthet, og denne gangen: Verdien av alt liv på jorden.
Sterkere forsvarstale for dyrene har jeg knapt lest. Og for noen bilder!
Les anmeldelsen: Svimlende forsvar for dyrene
- «Serotonin» av Michel Houellebecq
Jeg kunne forsverget at det var mulig å skrive så humoristisk og så desillusjonert i en og samme roman. Denne borer i menneskenes ubotelige ensomhet i en tid der fellesskapet rakner på alle kanter. Houellebecqs evne til å vise samfunns-strukturer gjennom enkeltmennesker, er forbløffende.
Vilt ubehagelig. Suverent gjort.
Les anmeldelsen: Nådeløst treffsikker
Leif Ekle
Hovedanmelder krim
– Stort alvor preger mine tre utvalgte bøker fra 2019.
Det forhindrer ikke at det finnes rom for såvel skjønnhet som humor.
- Vidar Sundstøl: «Hullet han krøp ut av»
En av de første bøkene jeg leste i 2019 har blitt hengende ved meg året igjennom. En navnløs forfatter i ferd med å miste taket i seg selv, en sønn med store utfordringer, et ekteskap i bakevja. Korte, fragmentariske bruddstykker satt sammen i et puslespill der leseren selv må skape de brikkene som tilsynelatende mangler.
En uvanlig fin leseopplevelse.
Les anmeldelsen: Medrivende i kortformat
- Dag Solstad: «Roman 2019 Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen»
Bjørn Hansen, den eks-kriminelle tidligere kemneren fra Kongsberg avvikler sin alderdom i en liten leilighet på Grønland i Oslo. Der møter han omsider sitt barnebarn Wiggo. Med ham kommer også guttens kjæreste, den skjebnesvangre N.N. ubedt inn i oldingens liv. To bøker om Bjørn Hansen ble med ett en trilogi.
Det er denne leseren glad for.
Les anmeldelsen: Bjørn Hansen, farvel
- Sara Stridsberg: «Kjærlighetens Antarktis»
En stupmørk roman som også skimrer av skjønnhet. Den prostituerte kvinnen Kristina voldtas, myrdes og parteres. Hun er sin egen histories forteller, så å si fra den andre siden. Brutalitet, kvinneforakt og den utslåttes vilkår.
Sjelden har beskrivelsene gjort sterkere inntrykk.
Les anmeldelsen: Kloke ord fra dødsriket
