Blåser liv i skolebibliotek med bøker fra loppemarked

– Oi, oi, denne har alle gått glipp av. Ellers hadde den blitt solgt, sier Inger Hoem Bitustøl.

Hun står i bokavdelingen på loppemarkedet på Eiksmarka skole i Bærum og plukker med seg bøker ved stengetid.

På øverste hylle finner hun «Fimbulvinter», den andre boka i «Ragnarok»-serien. Boka er bare to år gammel, og fortsatt svært populær blant barn.

Mens norske barn leser dårligere enn før, står det dårlig til med mange skolebibliotek.

Kastet halvparten av bøkene

Inger Hoem Bitustøl arbeider på Lysejordet skole i Oslo og brenner for at barn skal lese

fysiske bøker. I høst begynte hun i 60 prosent stilling som leselærer og bibliotekar. Da hadde biblioteket stått ubemannet i noen år og hadde forfalt.

– Jeg måtte kaste over halvparten av bøkene som sto her fra før. Mange av dem var fra 1980-tallet og var enten utdaterte eller oppspist av skjeggkre.

På nyåret skal biblioteket pusses opp, delvis med 170.000 kroner i bidrag fra Sparebankstiftelsen.

Men rydding, noen puter, pledd og kosedyr har allerede fått biblioteket til å se bedre ut.

Oslo kommunes skolebibliotekstandard anbefaler innkjøp av én bok per elev i året til biblioteket.

Det betyr at hvis en ny barnebok i gjennomsnitt koster 300 kroner, så skal altså skolen hennes, som har 506 elever, årlig bruke drøyt 150.000 kroner på bøker. I virkeligheten har hun 8000 kroner å kjøpe bøker for i år og forhåpentligvis litt mer neste år.

– Det er en fin standard. Men den er uforpliktende, og skolen har lite penger, sier Inger Hoem Bitustøl.

På loppemarked nesten hver helg

– Jeg har gått på loppemarked nesten hver helg i høst. Ofte både når det åpner lørdag morgen og når det stenger søndag ettermiddag.

Noen av bøkene betaler hun for, andre får hun når loppemarkedet skal stenges og bøkene ellers blir kastet.

– Fem minutter til vi stenger, roper en mann ut.

– Oi, da må jeg skynde meg, sier leselæreren.

Hun blar raskt gjennom bøkene og plukker med seg to pappesker og en stor bag med bøker denne søndag ettermiddagen. Mannen hennes hjelper henne å bære bøkene ut i bilen.

Dugnadsarbeid

– Jeg får tak i mange fine bøker til en billig penge på denne måten. Men det blir mye dugnadsarbeid. Og vi skulle jo gjerne hatt penger til å kjøpe en del helt nye bøker også, sier Inger Hoem Bitustøl.

Loppemarkedet tar godt imot henne.

– Jeg har i mange år ønsket en sånn ordning for skolebibliotek og barnehager. De kan jo betale litt for jobben vi gjør med å sortere bøkene, sier Harald Dale-Olsen, loppeansvarlig i skolekorpset.

Barn leser dårligere enn før

En undersøkelse fra 2021 viser at norske tiåringer leser dårligere enn tiåringer gjorde i 2016.

– Det kan vi ikke sitte og se på, sier leselæreren. Hun har lesegrupper på biblioteket flere dager i uka for elever som trenger litt ekstra trening.

Når vi besøker biblioteket sitter seks gutter på sjettetrinn tett sammen i sofaen med hvert sitt eksemplar av «Salamandergåten» av Jørn Lier Horst. Mens leselæreren leser høyt for dem, bruker de pekefingeren til å følge med i teksten. Så leser de selv høyt etter tur.

I sommer satte regjeringen av 25 millioner kroner ekstra til å styrke skolebibliotekene i 30 kommuner.

Opplæringsloven krever at alle skoler skal ha et bibliotek, men sier ikke hvilket tilbud et bibliotek skal gi.

– Noen skoler har mange bøker og bibliotekar i full stilling, andre steder er biblioteket bare en kasse under trappa, sier leder i Norsk bibliotekforening, Vidar Lund.

Sverige: Fra skjerm til perm

I Sverige varsles en mye kraftigere satsing.

I 2025 skal skolebibliotekene få 218 millioner ekstra. Fra og med 2026 skal det brukes 433 millioner i året på skolebibliotek. Målet er bemannede skolebibliotek over hele landet og flere nye bøker.

Samtidig skal svenske elever igjen få fysiske skolebøker.

– Det handler om å gå fra skjerm til perm, sa arbeids og integrasjonsminister Johan Pehrson på en pressekonferanse med skoleminister Lotta Edholm nylig.

I Norge får leselæreren hjelp med å organisere biblioteket av 11-åringene Sondre Lomelde og Moritz Hallesby von Essen. De har blant annet vært med på å merke bøkene med teip over ryggen i forskjellige farger.

– For eksempel skal alle hobbybøker ha en teip med gule og grønne striper på ryggen, forteller de.

Snart kan elevene også låne bøker herfra med seg hjem.

– Det blir så kult. Men først må alle bøkene ha strekkode på seg, sier de.

– Jeg tror et oppusset bibliotek med nyere bøker i hyllene kommer til å bedre leseferdighetene og lesegleden hos elevene på Lysejordet, sier Inger Hoem Bitustøl.