Nøkternt og mektig om krigens skjønnhet og sorg

Ingar Sletten Kolloen er en fordømt god forfatter. Nå har han skrevet en historie som vil åpne opp krigen i Norge for nye generasjoner.

Ingar Sletten Kolloen

Ingar Sletten Kolloen har tidligere skrevet biografier om dikterne Tor Jonsson og Knut Hamsun, Joralv Gjerstad (Snåsamannen), Ingrid Espelid Hovig og Dronning Sonja.

Foto: Berit Roald

Den som vil skrive om den tyske okkupasjonen av Norge har minst to muligheter. Den ene består i å vise at den fortellingen vi har fått servert til nå er feil eller mangelfull.

Det var denne tilnærmingsmåten journalist og forfatter Marte Michelet valgte, da hun hevdet at den norske hjemmefronten både kunne og burde gjort mer for å hindre at norske jøder ble deportert til Tyskland, og sendt i gasskamrene.

I andre farvann

En annen mulighet er å ta oss med ut i farvann og inn i dalsøkk, som ikke er fullstendig gjennomlyst fra før.

Bokomslag Ingar Sletten Kolloen Vi må ikke falle

VÅR KAMP: Første bok i Ingar Sletten Kolloens flerbindsverk slutter i jul- og nyttårshelgen 1940.

Illustrasjon: Gyldendal

Ingar Sletten Kolloen velger den siste muligheten i sin bredt anlagte fortelling. Han har med både senkningen av krigsskipet Blücher, regjeringens flukt opp Gudbrandsdalen, og kongens nei til å la seg underordne den tyske okkupasjonsmakten. Men han viser også at krigen var veldig mye mer, og at den utspilte seg på svært ulike vis over det ganske land.

Kolloen bringer oss tett på en rekke personer, som alle reagerte ulikt på det tyske angrepet i 1940.

Vi får historien om secondløyntnanten Thor Hannevig som kjempet med en gjeng på 300 mann i Vinje i Telemark på et tidspunkt de fleste andre hadde gitt opp. På den andre siden følger vi bevegelsene til oberst Konrad Sundlo. NS-sympatisøren Sundlo var satt til å forsvare Narvik, men ofret gladelig fedrelandet til den tyske krigsmakten.

Feminist og NS-medlem

Vi møter også mer pussige figurer som den 52-år gamle «agrarfeministen» Olga Bjones, som sluttet seg til Nasjonal Samling og ble en av Quislings fremste gallionsfigurer.

Historien om tvetydige skikkelser som høyesterettsadvokat J.B Hjorth, biskop Eivind Berggrav og dikteren Rolf Jacobsen er fortalt før i prisvinnende biografier. Det er likevel noe annet å se dem opptre som bifigurer på et større lerret som dette.

Skjønte ikke alvoret

Det hele starter i utenriksdepartementet på Victoria terrasse søndag den 7. april. Den 32 år gamle sekretæren Gudrun Martius får inn en kodet melding fra ambassaden i Berlin. Tjue skip fullastet med tyske tropper skal være på vei nordover.

Hun ringer opp utenriksminister Halvdan Koht, som ikke er i stand til å oppfatte alvoret i situasjonen. Når dette første bindet ebber ut møter vi Koht og Martius igjen i eksilmiljøet i London like før nyttår samme år. Martius blir innsatt som Kohts sekretær, før han blir utmanøvrert av den yngre og fremadstormende partifellen Trygve Lie.

Kryssleser kilder

Den norske motstanden mot den tyske overmakten varte i 62 dager, før general Otto Ruge til slutt måtte kapitulere. Historien om hva som faktisk skjedde har vi fått stykkevis og delt fra tidsvitner og flere generasjoner norske historikere. Kolloen skriver i etterordet at han har hatt stor nytte av å sjekke vitnemålene opp mot historikernes arbeid.

Denne krysslesningen av ulike kilder har også leseren nytte av. Det er rett og slett moro å hoppe fra handlingen og til sluttnotene, for å sjekke hvilke kilder Kolloen har benyttet.

Usynlig i teksten

Ingar Sletten Kolloen har en egen evne til å gjøre seg usynlig i teksten, uten at det på noen måte går ut over fortellerstemmens autoritet. Å bruke et ord som «mektig» føles unaturlig når handlingen drives fremover så nøkternt som her.

TV-serier, podkaster og ulike «minutt for minutt»-formater har oppdratt oss til å forvente og å kreve lengre og bredere fortellinger. Når vi beveger oss så sakte gjennom lendet, ser vi hvilken broket fortelling dette var. Quisling ble faktisk avsatt av rikskommissær Terboven og støtt ut i kulden, før Hitler valgte å sette ham inn igjen. Narvik ble frigjort av allierte styrker, før de trakk seg ut, og lot tyske tropper overta.

Motstanden er ikke «Fake News»

Krig er per definisjon et sorgens kapittel i ethvert lands historie. I den grad man kan bringe inn et ord som skjønnhet i en slik sammenheng, slik den svenske historikeren Peter Englund en gang gjorde, må det handle om at tilspissede situasjoner kan bringe frem det beste i folk. At det store flertallet i Norge motsto nazismen i all dens forkledninger er ikke «Fake News». Det er et historisk faktum som inspirerer også i dag.