– Hei, ta og skru av den der!

Mannen som roper, peker mot en kvinne som sitter og strømmer til Facebook med mobilen.

Det er en minoritetsorganisasjon med navnet Kvensk Finsk Riksforbund som har invitert til folkemøtet.

Organisasjonen har blitt beskyldt for å drive med desinformasjon, og det med støtte fra staten. Kritikerne mener at organisasjonen bruker disse pengene på å fortelle at historien deres er stjålet. Ikke bare er den stjålet; den er overtatt av samene.

Nå, på møtet, snakker de om kvensk historie, gamle sverd og «finner» som et krigerfolk.

Kvinnen som nettopp har fått beskjed om å legge bort telefonen, nekter.

Hun vil nemlig dokumentere det som skjer på møtet.

Hva er det som blir sagt som ikke tåler dagens lys?

Mens dette dramaet utspiller seg i Trøndelag, sitter lederen for denne kvenske organisasjonen, Bjørnar Seppola, intetanende hjemme i Skibotn.

Han er fornøyd bare foreningen hans har aktivitet.

Han mener det er bra at kvener får oppmerksomhet. Nordmenn vet lite om hvem de er.

Samene og kvenene har mye til felles. Begge folkegrupper har blitt trampet på av Norge. De har blitt fratatt språk og kultur.

Bjørnar Seppola mener kvenene fortsatt blir behandlet urettferdig.

Bjørnar Seppola husker at da han var liten, snakket de voksne finsk med hverandre hjemme på gården i Skibotn i Nord-Troms.

Etter hvert lærte han at det var fordi familien hans var kvener. Det var mange slike familier i bygdene lengst nord i Norge.

Norske myndigheter følte seg etter hvert truet av disse finsktalende bøndene. De ble sett på som fremmede og en trussel for rikets sikkerhet. Tenk om de gikk over til fienden, det vil si Finland og Russland?

Derfor måtte det finske bort. Og derfor lærte Seppola og de andre barna i bygda bare norsk.

Men som ung voksen bestemte han seg for å lære det som skulle vært morsmålet, språket bare de voksne brukte.

Han lærte seg finsk. Ble finsklærer. Bidro til å starte Norges første landsdekkende forening for kvener.

To år senere, i 1989, var han til stede da det første Sametinget ble høytidelig åpnet av kong Olav.

«Kanskje dette kunne føre til en bedre politikk også for kvenene», tenkte Seppola.

Men mens samene lyktes med sin kamp, følte Bjørnar at kvenene ikke ble tatt på alvor.

Samer fikk status som urfolk, mens kvenene «bare» ble anerkjent som en nasjonal minoritet.

Bjørnar Seppola mener dette var starten på en splid mellom folkegruppene. En splid drevet frem av et sinne – rettet mot samene:

– Det som blir oppfattet som en slags hets mot samer, har vært en berettiget harme over forskjellsbehandlingen, sier Seppola.

Seppola irriterte seg over urettferdigheten. Han begynte å sammenlikne samenes og kvenens sak. «Samene er vel ikke mer urfolk enn kvenene», tenkte han.

Men så, i 2017, bestemte Stortinget at Norge skulle granske uretten, fornorskningen og undertrykkelsen av kvener og samer. Da hadde den foregått i over hundre år.

En egen Sannhets- og forsoningskommisjon ble satt i sving for å samle informasjon.

Først tenkte Bjørnar Seppola at dette var en gyllen mulighet for kvenene og deres sak.

Endelig skulle det han mente var sannheten komme frem: nemlig at finnene, som Finnmark er oppkalt etter, var finskspråklige folk og ikke bare samer.

– Dette med at finner i gammel norsk historie betydde samer, det er en norsk historieforfalskning, sier Seppola.

– Det er klart at i de tilfeller man omskriver finner til samer, så gjør man et tyveri av finsk historie i Norge.

Han mener at staten Norge hadde et politisk motiv til å gjøre nettopp dette. At Norge var redd for at Finland skulle gjøre krav på områdene i nord.

– Man ønsket å definere det finske ut av Finnmark, sier Seppola.

Har Seppola rett? Hvem er egentlig disse finnene som Seppola snakker om?

Er de samer, kvener eller finlendere?

Det er dette det ble bråk om da foreningen hans inviterte til folkemøte i en liten bygd i Innlandet.

Til møtet kom en rekke lokale samer.

De hadde fått nyss i at en lokallagsleder skulle snakke om kvensk og finsk historie i området. Og de hadde sett hva han skrev om dette på Facebook.

Kristin Sara, som er folkevalgt på Sametinget for Norske Samers Riksforbund (NSR), hadde kjørt over 400 kilometer for å få med seg møtet.

Hun setter seg på midt i rommet.

Kvinnen ved siden av henne strømmer det som blir sagt, på Facebook.

Flere av samene blir provosert av det de hører. Står organisasjonen her og påstår at samer egentlig er kvener, uten at de selv vet det?

Noen tar til motmæle.

– Den historiefremstillingen som kommer frem her, hvor man hevder at finner ikke er samer, det er det ingen faghistorikere som støtter, sier en av de frammøtte.

En av lokallagslederne blir også konfrontert med utsagn han har kommet med om samer på sosiale medier.

– Alt går i samme ordlyd og samme kjipe innhold. Det går ut på å beskrive samer som parasitter og blodsugere.

Lokallagslederen blir tydelig provosert og roper tilbake:

– Dette er helt sprøtt! Hvem er det som har kommet med innspill på de rasistlovene vi har i Norge som segregerer på avstamning? Det er Samerådet og NSR, eller tar jeg feil?

Møtet endte med en politianmeldelse. Sametingsrepresentant Kristin Sara anmeldte lokallagslederen for trusler og krenkelser.

Politiet kodet anmeldelsen som «hatefulle ytringer mot en etnisk minoritet», men henla saken på bevisets stilling.

Lokallagslederen ønsker i dag ikke å kommentere saken overfor NRK.

Det gjør forbundets generalsekretær Rune Bjerkli. Han ledet folkemøtene og avviser at det skjedde noe straffbart der.

Han reagerer på at enkelte samer strømmet møtene uten å spørre om lov og kaller det en koordinert aksjon mot forbundet.

– De hadde planlagt å komme på folkemøtet for å skape situasjoner. Allerede før folkemøtene hadde de sagt at vi driver på med samehets, sier Bjerkli.

En av dem som var mistenksom overfor den kvenske organisasjonen og deres holdninger allerede før folkemøtene, var Mikkel Berg-Nordlie. Han er en av administratorene for Facebook-gruppa der møtene ble strømmet, «Dokumenter samehetsen».

Han er også historiker og seniorforsker på Oslo Met.

Da Berg-Nordlie fikk høre om de planlagte folkemøtene i Trøndelag og Innlandet, gikk han på hjemmesiden til organisasjon for å lese litt mer om hva de står for.

Mens han skrollet nedover, ble han sjokkert over det han så. Plutselig dukket bildet av hans egen tipptippoldefar opp, brukt som bevis for at samer er kvener.

– De påstår bildet viser det de kaller en «sjøfinn» fra 1700-tallet. Men dette er altså en reindriftssame fra 1800-tallet, sier Berg-Nordlie.

– Det virker umulig å finne dette bildet uten å få med seg at det er av en same. Så det er jo en fortelling som ikke bare er misforstått, men som virker å være bevisst forfalsket.

Mikkel Berg-Nordlie oppdaget noe annet han også stusset over. Den kvenske organisasjonen viste nemlig til noen gamle dokumenter, fra 1700-tallet, som bevis på at sjøsamer egentlig var finlendere.

I forbindelse med at riksgrensa mellom Norge og Sverige skulle trekkes, reiste en mann som het Peter Schnitler rundt i Norge og samlet inn informasjon om innbyggerne.

Om Finnmark skrev han at «finnene» var de eldste og rette beboerne av området. Han skilte mellom sjøfinner og fjellfinner eller lapper, som alle hadde samme språk og skikker. Det eneste som skilte dem var næringsvei.

I tillegg beskrev han at det fantes nordmenn og «såkalte kvener», som var bønder som hadde kommet til området fra Storfinland og Sverige.

Schnitler skriver også at kvener har språk og skikker som minner om sjøfinnenes, og derfor kunne regnes som sjøfinner.

Det mener Kvensk Finsk Riksforbund kan tolkes som at sjøfinnene faktisk var finlendere eller finske folk, og ikke samer. Dette skriver de på sin egen hjemmeside:

Dette avviser Berg-Nordlie.

– Det Schnitler sine protokoller sier, er tvert imot at sjøfinner har samme språk, drakt og skikker som fjellfinner, og at fjellfinner er det samme som lapper. Dette er samer. Om kvener skriver Schnitler derimot at deres bakgrunn er fra det svenske riket, sier Berg-Nordlie.

Men Kvensk Finsk Riksforbund holder på sin historie, og mener at sjøfinnene ikke nødvendigvis var samer.

Ifølge Seppola var mange av disse sjøfinnene nemlig såkalte karelere, det vil si et folk fra et område mellom Russland og Finland.

Seppola er heller ikke enig i at forbundet hans bevisst forfalsker historien.

– Hva er historieforfalskning? Det er de andre som driver med historieforfalskning. Vi har et ulikt syn, sier Seppola.

Så hvem var disse finnene og sjøfinnene i gamle tekster?

Forskere NRK har snakket med i Norge, Sverige og Finland er enige om at «finn» er et gammelt ord for same, og at sjøfinner var samer.

– Det er helt entydig at et norrønt begrep på same er «finn». Også «lapp» brukes om det samme. Vi vil finne at begge begrepene, «finn» og «lapp» brukes i ulike kontekster. «Sjøfinn» betyr rett og slett sjøsame.

Det sier historiker Ketil Zachariassen, som er førsteamanuensis ved UIT, Norges arktiske universitet. Han har vært medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen. De har blant annet har kartlagt hvilken plass kvenene og samene har hatt i Norge gjennom historien.

Ifølge Zachariassen har norske myndigheter skapt forvirring rundt begrepet «finn», da de fra midten av 1800 tallet begynte å registrere kvenene som finner, altså finlendere, i folketellinger.

– Der veksler det litt, myndighetene er ikke konsekvente, dermed oppstår det strid. Men den historiske dokumentasjonen for at «finn» og «lapp» er det samme som vi i dag omtaler som same, den er entydig, og det er det konsensus blant forskere om, sier Zachariassen.

– Jeg vet at det fins norske historikere som mener det, men vi aksepterer ikke det, sier Bjørnar Seppola.

Da er det kanskje ikke så rart at arbeidet i Sannhets- og forsoningskommisjonen ikke ble slik Seppola og de andre i Kvensk Finsk Riksforbund hadde håpet.

– Kommisjonen tjente ikke kvenenes sak. Det ble som bestilt, sier Seppola.

Så skuffet ble de at de satte seg ned og skrev sin egen rapport, som de kalte «Skuffelsen».

Denne rapporten sendte de til norske myndigheter. Norge måtte få vite hvordan myndighetene forskjellsbehandler samer og kvener, og hvor «onde» enkelte samer kunne være.

Mikkel Berg-Nordlie, han som oppdaget at slektningen hans var brukt som bevis på at samer er kvener, var blant flere navngitte personer i rapporten.

I et eget kapittel om «samisk ondskap» ble Berg-Nordlie beskyldt for å drive med «sjøfinn vranglære» og for å «være en administrator for kvenhets».

Berg-Nordlie valgte å sende en formell klage til Kulturdirektoratet, som på vegne av staten deler ut driftsstøtte til organisasjoner for nasjonale minoriteter.

I fjor fikk Kvensk Finsk Riksforbund 645.000 kroner i driftsstøtte. Siden 2019 har de fått nesten 3 millioner kroner.

– Det er et spørsmål om Kulturdirektoratet helt skjønner hva det er de støtter, sier Berg-Nordlie.

Han mener den kvenske organisasjonen driver med desinformasjon, altså bevisst spredning av falsk eller villedende informasjon. Og at denne desinformasjonen skaper kaos og splid mellom det kvenske og det samiske.

– Hvis man leser historien deres og tar den for god fisk, så ender man jo med et negativt bilde av samer som en slags folkegruppe som ikke egentlig finnes, og som har et motsetningsforhold til kvener. Det skaper åpenbart et fiendebilde, sier Berg-Nordlie.

I tillegg har mange liten kunnskap om samisk og kvensk historie i Norge. Derfor er faren større for at feilinformasjon kan få fotfeste og bli spredd som vedtatt sannhet, frykter Berg-Nordlie.

Ikke alle kvener er enige i det Kvensk Finsk Riksforbund står for. Leder for den største kvenorganisasjonen, Norske Kveners Forbund, Kai Petter Johansen, reagerer på retorikken deres.

– Det er veldig uheldig. Det er jo legitimt å løfte det kvenske folk som et eget folk, uten å hele tiden skulle sammenligne med andre minoriteter som har vært i akkurat samme situasjon, sier Johansen.

Bjørnar Seppola er ikke med på at forbundet han leder, skaper splid og konflikt mellom samer og kvener.

Det mener han derimot at norske myndigheter gjør, ved at samer er urfolk og kvener ikke.

– De setter to små minoriteter opp mot hverandre på samme måten som verdenssamfunnet har satt israelere og palestinere opp mot hverandre. Da kan enkeltindivider slå seg ut i bitterhet mot den andre parten.

Kulturdirektoratet valgte i fjor høst å holde igjen deler av organisasjonsstøtten til Kvensk Finsk Forbund, fordi de tvilte på om organisasjonen oppfylte kriteriene for å få slik støtte.

En minoritetsorganisasjon må nemlig ha minst 100 medlemmer for å kunne få offentlig støtte. Forbundet selv kunne bare dokumentere 50 direktemedlemmer.

Direktoratet stusset også over at generalsekretæren selv var leder i 8 av forbundets 13 lokallag.

– Det var klart overraskende å oppdage at en organisasjon opererer med samme lokallagsleder i flere lokallag. Det er en noe man ikke tenker på før det plutselig dukker opp, sier direktør i Kulturdirektoratet, Thorbjørn Urfjell.

Etter en stund valgte direktoratet likevel å betale ut hele støtten. Kvensk Finsk Riksforbund sendte inn ny revisjonsberetning som viste at forbundet hadde 100 medlemmer når de inkluderte familiemedlemskapene.

Kriteriene for tilskudd forbyr heller ikke forbund å ha samme leder i flere lokallag.

Selv sier generalsekretæren at det tar tid å bygge opp en organisasjon, og at det er derfor han har tatt på seg ledervervene i flere lokallag.

– Målsettingen er jo å få opp et velfungerende lokalstyre uten at jeg trenger å være der, sier generalsekretær Rune Bjerkli.

Til kritikken fra Berg-Nordlie om at Kvensk Finsk Riksforbund driver med desinformasjon, svarer Kulturdirektoratet:

– Vi kan ikke blande oss oppi hva organisasjonen mener for noe. De må tåle å få motstand fra akademia, fra andre organisasjoner og samfunnet. Og de må stå opp for sine standpunkter, men staten kan ikke blande seg oppi deres budskap, sier Urfjell.

Også var det det her med historien til kvenene. Er den blitt stjålet, slik Kvensk Finsk Riksforbund hevder?

– Det vil jeg på det sterkeste avvise, det ligger en politisk dimensjon her som ikke jeg kjenner meg igjen i, sier historiker Ketil Zachariassen.

Ifølge ham er historien til kvenene godt fortalt.

Han tror innvendingene fra Kvensk Finsk Riksforbund handler om at historien som har kommet fram, ikke stemmer overens med den historien de ønsker at skal komme fram.

Hjemme på gården i Skibotn i Nord-Troms holder Bjørnar Seppola fast på sin historie. Han mener at minoriteter selv må få fortelle sine egne historier.

– Selv om våre historiesyn avviker, så er ikke det grunnlag for fiendskap, sier Seppola.

NRK opplyser om at journalist Marie Elise Nystad er samboer med Thomas Myrnes Nygård, som jobber i administrasjonen i NSR. Han har ikke vært involvert i journalistenes arbeid med denne saken.