Mysteriet på vidda

Åtte kompiser drar på hyttetur. Etter en fatal snøskutertur kjører en eller flere av dem på en skiløper. En i kompisgjengen, Leif Arvid «Leffen» Ernstsen, ligger også livløs igjen i snøen.

Hva har skjedd? Hvorfor husker ingen noe som kan løse mysteriet?

Er det noen som skjuler noe?

Nå har saken havnet på bordet til Høyesterett. Hva kreves av bevis for å få utbetalt erstatning etter en ulykke?

Den årlige gutteturen

Dagen før, fredag 18. januar 2013.

Leffen drar igjen glidelåsen på bagen og tar på seg varme skutersko. Han skal på den årlige hytteturen med kompisene til Jotka fjellstue i Finnmark. Det blir snøskuterkjøring, øl, guttastemning.

Han står med skinnlua i hånda og smiler bredt.

– Ha det, roper han til kona Lisbeth og yngstesønnen Brede, som sitter i stua og ser på TV.

– God tur! Og ta det nå med ro, vi sees på søndag, vi skal jo feire bursdag! svarer Lisbeth.

Det er Leffen som skal feires.

Men dette er siste gang de ser ham slik.

Ulykken

Lørdag 19 januar 2013, klokka 16.20.

En skiløper spenner på seg skiene, skrur på hodelykta og tar fatt på veien over Jotkavann – fra fjellstua Jotka i retning parkeringsplassen der folk må sette igjen bilene sine for å komme seg ut på fjellet.

Snøen lyser opp i mørketidsmørket og gir vidda et blålig skjær. Det begynner å blåse litt opp, og skiløperen snører igjen anorakkhetta for å stilne vinden som uler mot ørene. Han rekker å gå en kilometer ut på det islagte vannet. Klokka er blitt 1630.

BANG! En snøskuter kjører inn i ham bakfra.

Et lite stykke unna ham ligger også Leif Arvid Ernstsen. Blodet pipler ut fra munnviken.

Hva har skjedd?

Hva gjør skuterføreren? Kommer han seg tilbake til fjellstua for å melde fra? Eller blir han hos de skadde og ringer etter hjelp?

Han husker ikke, ingen vet.

– De har kjørt på en mann!

Omtrent samtidig som alt dette skjer står hundekjører Arnt Holger Jensen og betaler for seg på fjellstua.

Fjellstua har flere hytter de har leid ut denne helgen. Skiløperen og hundekjøreren er venner og bor i en av dem, Leffen og hans sju venner bor i en annen.

Idet Arnt skal til å kjøre, kommer det en mann på en snøskuter. Han hopper av og roper:

«De har kjørt på en mann, de har kjørt på en mann!»

Arnt frykter instinktivt at det må være kameraten hans, skiløperen; han var jo litt mørkt kledd. Utålmodig styrer han hundespannet mot vannet. På vei dit møter han en skuter som stopper. Føreren er full; han er vassen i blikket og snøvler. Han sier:

«Det har skjedd en ulykke, jeg mener, en alvorlig ulykke.»

Arnt kommer til ulykkesstedet. Det første han ser er en mann som sitter med ryggen mot en snøskuter, med skiløperen, kompisen hans, på fanget.

Arnt ser at kameraten er delvis bevisst, men hardt skadet. Foten hans er vridd helt rundt, og det strømmer blod ned i snøen. Arnt finner fram en fjellduk, men da sier mannen som holder kompisen hans oppe:

«Jeg tror han andre der er mer skadd, han har kanskje mer bruk for den.»

Først da oppdager han Leffen, rundt 20 meter unna.

Han ligger på ryggen, med overkroppen på fanget til en annen mann. Arnt hjelper til med å få lagt han over på siden, og da velter det blod og skum ut av munnen hans.

Det er for dårlig vær til at redningshelikopter kan lande, og det føles som en evighet mens de venter på at ambulansen skal komme.

Når helsepersonell har fått de skadde av gårde, står Arnt alene igjen på ulykkesstedet med hundespannet sitt. Han ser rundt seg, og legger merke til en masse plastdeler som ligger strødd på isen. Det slår ham at det må være fra panseret på en snøskuter. Et smadret panser. Men han hadde ikke sett noen skutere med så store skader? Hvor ble det av denne skuteren?

Arnt har lite strøm på mobilen og tar ingen bilder av plastbitene. Det skulle han komme til å angre på.

Vinden uler, og snøfokket har snart skjult alle spor etter det som skulle bli et mysterium av en ulykke.

Drømmer og mareritt

Skiløperen overlevde ulykken, men foten ga ham et smertehelvete. I 2018 døde han av annen sykdom.

Leffen overlevde også, men ble aldri den samme:

Etter å ha svevd mellom liv og død i respirator i to uker, våknet han opp. Han hadde fått en alvorlig hjerneskade.

Etter et halvt år på sykehus fikk han komme hjem til Alta.

I dag har han store problemer med å snakke og gjøre seg forstått. Han har manglende impulskontroll og er pleietrengende 24 timer i døgnet.

Han blir fort urolig. Han husker ikke ulykken.

Men om natta har han mareritt der han drømmer at han blir påkjørt.

Kona Lisbeth har hatt ansvaret for Leffen siden ulykken og står for mye av den pleien han trenger. Men de er avhengige av hjelp.

Det koster penger å gi et verdig liv til en som er så hardt skadet.

Da forsikringsselskapet ulykkesskuteren var forsikret gjennom, ikke ville betale det familien mente de hadde krav på, var det duket for et oppgjør i retten.

Samtidig var det noe helt annet enn forsikringspengene som kvernet i tankene til Lisbeth.

Hva var det egentlig som hadde skjedd der oppe på fjellet?

Hvorfor ville ikke bestevennene til Leffen, som hadde vært med ham på hytteturen, si noe om ulykken?

Vet ikke, husker ikke

Selv om det var hans snøskuter, mente han som var med på ulykken – som kom uskadd fra den og som ringte eller hentet hjelp – at Leffen måtte ha vært sjåfør, og at han selv måtte ha vært passasjer.

Selv ville han aldri ha fyllekjørt, sa han i retten.

Han husket ikke hvorfor de var ute og kjørte. Kanskje skulle de hente mer alkohol, hjelpe en som hadde kjørt seg fast, eller bare kjøre seg en tur.

Han husket verken krasjet eller noe av det som skjedde i timene som fulgte. Han sier han ikke husker noe på grunn av sjokket han må ha fått som følge av ulykken.

Mannen hadde to i promille på ulykkestidspunktet. Leffen hadde 0,6.

Politiet henla saken etter bare et par måneder. De klarte ikke å bevise noe som helst.

Men så skjedde det noe uventet.

Noen hadde sett noe han ikke klarte å holde inne med.

Den ukjente snøskuteren

En tipser sier nemlig han har sett en video av skuterulykken på Jotka. Han ringer politiet og blir tatt inn til avhør.

Dette er det han forteller:

Tipseren og hans daværende kjæreste har vært innom en hytte. Der har noen spilt av snøskutervideoer tatt opp med et goprokamera festet på en skuterhjelm.

Plutselig flimrer det en urovekkende scene over skjermen. Det er to snøskutere ute og kjører. En skuter med en passasjer, kjører på en skiløper. Skiløperen flakser opp i lufta og sneier borti skulderen til passasjeren – som blir kastet av i sammenstøtet.

Passasjeren som landa i snøen er i ferd med å sette seg opp, men kommer ikke så langt.

Skuterføreren som har kamera på hjelmen, rekker ikke å stoppe. Mannen i snøen forsvinner under skuteren og ut av bildet.

Tipseren som forteller politiet om denne videoen, sier han kjenner igjen Leffen: Han er passasjeren som blir kastet av og deretter påkjørt. Føreren klarte han ikke å kjenne igjen.

To snøskutere?

Dette forandrer alt.

Det betyr i så fall at det ikke bare var Leffen og kompisen-som-ikke-husker-noe som var ute og kjørte snøskuter.

Også en annen av kompisene fra hytteturen må ha vært ute med skuteren sin på det islagte Jotkavannet.

Men politiet kommer likevel ikke videre.

Ingen i kameratgjengen til Leffen, utover han-som-ikke-husker, har innrømt å ha vært ute og kjørt.

Tvert imot skal en av dem skal ha vært i et annet hyttefelt. De siste fem sier de satt inne på hytta.

Men dersom det stemmer at det var to snøskutere involvert i ulykken, er det noen som vet mer enn de forteller.

Tipseren sier til NRK at han har blitt truet etter at han gikk til politiet. Han sier at folk har ringt ham og bedt ham om å slutte å fortelle usannheter, eller enda bedre; holde kjeft.

Politiet fant aldri denne videoen. De satte heller ikke inn store ressurser på å finne den. De hadde uansett henlagt saken og så ikke hvordan dette var nok til å gjenoppta den.

To scenarioer

Saken havnet likevel i retten på grunn av forsikringsoppgjøret. Der trodde både tingretten og lagmannsretten på tipserens historie om at det eksisterer en video.

Så da er det to mulige scenarioer:

Det ene er at Leffen satt på med kompisen-som-ikke-husker-noe på åstedsskuteren. De kjører på skiløperen. Leffen kastes av. En av de andre i vennegjengen kjører på Leffen. Etterpå fjerner noen denne snøskuteren fra åstedet.

Det andre: Leffen sitter på med den ukjente kompisen. De kjører på skiløperen. Deretter er det kompisen-som-ikke-husker-noe som kjører på Leffen.

Spiller det noen rolle om det var han-som-ikke-husker, eller en ukjent annen sjåfør i vennegjengen som kjørte på Leffen? Ja. Fordi, hvis det var han-som-ikke-husker – så er hans forsikringsselskap ansvarlig for å betale Leffen erstatning.

Tingretten mener det er nettopp det som skjedde, at det var kompisen-som-ikke-husker-noe som kjørte på Leffen, og filmet det hele med et gopro-kamera festet på hjelmen sin.

Erstatningssummen Leffen skulle få, var på 10,6 millioner kroner.

Men:

Forsikringsselskapet var ikke enige i dommen.

De mente det ikke var nok beviser til å si at det var kompisen-som-ikke-husker som kjørte på Leffen.

Dersom det var den ukjente andre kompisen som var den skyldige, mente de at de ikke hadde noe ansvar i det hele tatt. Og hvis de klarte å bevise det, ville de trolig slippe å betale de ti millionene.

Selskapet hyret derfor inn en tidligere Kripos-etterforsker, som dro til Alta med mål om komme til bunns i mysteriet. Så mange venner på en hyttetur – noen må jo vite noe?

Men Kripos-etterforskeren fant bare sviktende hukommelse.

Ingen visste noe om den mystiske andre kompisen på skuter nummer to. Denne snøskuteren har heller aldri blitt funnet.

Siden politiet ikke visste om den, har de heller aldri lett etter den, sjekket om noen kom hjem med store skader på skuteren, eller kanskje dumpet den et sted på fjellet etter ulykken.

Selv om kripos-etterforskeren ikke klarte å finne ut hvem av vennene til Leffen som kjørte den ukjente skuteren, valgte forsikringsselskapet likevel å anke dommen.

De mente uansett at Leffen selv var litt skyld i ulykken.

En voksen og oppegående mann burde visst bedre enn å sitte på med en som fyllekjørte.

Dermed burde han, som straff, få mindre penger utbetalt.

For Leffens kone Lisbeth er det uforståelig.

– Leffen har jo ikke kjørt noen skuter uansett! Han har sittet på. Det er de alle enige om. Og så skal han straffes med millioner?

«Det som skjer på vidda, det blir på vidda»

Lisbeth husker at hun ble oppringt av en av kompisene ulykkesdagen. «Leffen har vært i en ulykke», sa mannen.

Lisbeth oppfattet ham som rolig og edru. Hun tenkte at Leffen kanskje hadde slått seg litt, eller i verste fall brukket et bein. Så sa kompisen: «Men han puster nå, altså.» Lisbeth ble slått i bakken. Hadde han på et tidspunkt ikke pustet?

I retten har mannen senere sagt at han ikke husker å ha ringt henne. Det gjorde henne sint og skuffet. Han hadde til og med ringt naboen hennes først, for å få nummeret hennes.

Rett etter ulykken sendte vennene henne SMS-er og spurte hvordan det gikk. Noen av dem kom innom på besøk et par ganger.

Vennegjengen hadde vært tett knytta, forlovere for hverandre, faddere for hverandres barn.

Men da Lisbeth hørte hvor lite de ville fortelle om ulykken, begynte hun å bli mistenksom.

Hun klarte ikke å slå seg til ro med at ingen husket, at ingen visste noe.

Lisbeth sier det føles som et svik at de tidligere vennene heller tier stille enn å ville hjelpe til med å oppklare ulykken.

– Jeg tror nok de også syns dette er jævlig. Men skal alle lide? Alle i den gjengen vet hva som skjedde, det er jeg sikker på.

Lisbeth og Leffens advokat forteller at han aldri har vært borti en lignende sak.

– Her er det sju kamerater hvor en eller flere må vite mer enn det de har sagt til politiet – eller for den sags skyld i retten. Det har kommet meg for øret at det kan finnes en slags kultur der «det som skjer på vidda, det blir på vidda», sier Christian Lundin.

– Nærmest en hit-and-run

Også advokaten til forsikringsselskapet med åstedsskuteren syns det er både uvanlig og merkelig at ingen av de sju kompisene sier noe som kan løse saken.

– Det er nærmest en hit-and-run, der ingen har klart å finne ut hvem den ukjente føreren er. Det skjønner jeg må være en belastning for Ernstsen og familien hans, sier Rune Tveit som representerer Fremtind forsikring.

Etterforskningsleder i politiet Kenneth Nilsen refset i 2013 vennene til Leffen i lokalavisa Altaposten. Da hadde han forsøkt å etterforske ulykken i tre uker.

Politipatruljen som kom først til Jotka, skal ifølge Nilsen ha blitt møtt av en stum forsamling.

– Her hadde vi to personer som var hardt skadd i en alvorlig ulykke, og så opplever vi at godt voksne folk bare blir sittende og vri seg når vi stiller spørsmål. Mens deres kompis sendes til sykehus med alvorlige skader, nekter de å bidra med noe som helst, sa Nilsen da til Altaposten.

Også i avhør ble politiet møtt med en vegg av taushet. Til slutt henla de saken.

Nilsen erkjenner i dag at politiet sikkert kunne gjort mer. Men han sier det var vanskelig når ingen stod frem med noe som kunne bidra til en oppklaring.

– Jeg syns fortsatt det er påfallende at de ikke husker noe som helst. Det kan sikkert være riktig at noen av dem ikke vet. Men så mange? Det tror jeg ikke noe på, sier Nilsen til NRK nå.

En teori politiet har hatt er at vennegjengen kan ha fryktet å bli straffet for fyllekjøring, og at det er derfor de ikke har vært snakkesalige.

Men kan det være at vennene faktisk ikke vet?

At de er urettmessig stemplet som løgnere?

NRK har kontaktet flere i turfølget, men de ønsker ikke å stille til intervju.

Kompisgjengen uttalte seg – etter eget utsagn – «for første og siste gang» til mediene i fjor vinter.

– Alle blir provosert når vi leser at vi velger å holde tyst, og ikke forteller det vi vet om ulykken. Vi kan faktisk ikke fortelle mer enn det vi opplevde, sa vennene til Leffen til ifinnmark.no.

Kompisene sa til avisa at de selv har vært preget av ulykken i årene som har gått, og har sett seg lei på alle ryktene som svirrer.

I tillegg kritiserer de politiet for ikke å ha vært grundige nok i sin etterforskning av saken. De mener at dersom politiet hadde etterforsket saken godt nok, så ville den vist at de var uskyldige og de hadde vært renvasket.

De mener at de har blitt urettferdig behandlet av både politiet og mediene, og er feilaktig stemplet som løgnere, når de faktisk kun satt inne på hytta og koste seg og drakk.

Vennegjengen holder fast på at det kun var én snøskuter på vannet den dagen, og at det var denne som kjørte på både skiløperen og Leffen.

Plastdelene på isen

Saken havnet i lagmannsretten etter at forsikringsselskapet anket dommen fra tingretten.

Også lagmannsretten slo fast at det var to skutere involvert. Men, mens tingretten kom frem til at Leffen må ha blitt påkjørt av kompisen-som-ikke-husker, mente lagmannsretten i stedet at det var den-ukjente-kompisen som var den skyldige.

Begrunnelsen er blant annet alle plastdelene hundekjøreren så på isen etter ulykken, uten å se noen skuter med tilsvarende skader.

Men selv om det ikke var han-som-ikke-husker som kjørte på Leffen, mener lagmannsretten at forsikringsselskapet hans uansett likevel har ansvar for ulykken.

Det er nemlig kjøringen til kompisen-som-ikke-husker som førte til at Leffen ble kastet av og sekunder senere påkjørt av skuteren som kom bak.

Men:

Lagmannsretten mente likevel at Leffen skulle få lavere erstatning, fordi han satt på med en som kjørte med promille. 2.0 i promille.

Men gjorde han det?

Manglende bevis

Det vet ingen. Det er derfor Lisbeth og Leffen har anket saken inn til Høyesterett.

Det er ikke bevist hvilken av de to skuterne som kjørte på Leffen.

– Det må stilles strengere krav til bevis fordi avgjørelsen får så store konsekvenser for Leffen, sier familiens advokat Christian Lundin.

Og hvis han satt på med en som fyllekjørte? Hvor mye skal man straffes for det? Er det verdt en reduksjon i erstatning på 2,5 millioner kroner?

– Det er for høyt med tanke på at han er så hardt skadd og at han har hatt en passiv rolle, sier Lundin.

– Man bør være sikker på hva som har skjedd hvis Leffen selv pålegges å bære millioner av sitt eget tap. En hardt skadet person bør ikke ta risikoen for at man tar feil.

Fremtind er fornøyde med dommen i Lagmannsretten, og mener at den sender et signal om at promillekjøring får konsekvenser.

Får de svar på mysteriet?

Alle de løse trådene har gitt Lisbeth mange søvnløse netter. Skuteren ingen fant. Plastdeler som kanskje i dag ligger på bunnen av Jotkavannet. Videoen. Finnes den? Om den har eksistert, er den garantert slettet nå.

Aller verst er tanken på de tidligere vennene som har trukket seg unna og sier de ikke vet eller husker. Hadde noen stått frem og fortalt hva som egentlig skjedde, ville veien til en riktig erstatning vært vesentlig lettere og kortere.

Lisbeth viser frem et eget rom i huset fylt av permer med papirer om Leffen, saken, helsa hans. Alt hun ønsker er en erstatning som skal sikre Leffen et liv med et innhold som alle andre tar som en selvfølge.

Det koster ekstra penger hvis han skal på aktiviteter når han trenger oppfølging 24 timer i døgnet.

Det Leffen liker best med livet sitt nå, er å være sammen med familien, kjøre tur med rullestolen ute og svømme i helsebadet. Og så har han blitt bestefar.

– Men det jeg liker best er kjæresten min. Det er deg, sier Leffen og ser på Lisbeth.

Hånden hennes hviler på skulderen hans. Han sier han er sliten. Han blir fort sliten nå. Hvis man spør ham om ulykken blir han urolig. Psykologen mener det er posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

To miljøarbeidere har kommet for å hente Leffen. De skal ut på tur. Han får hjelp til å kle på seg og hjelp til å gå ut til bilen. Leffen smiler – turer gir fortsatt mye glede.

Venner av familien har i to omganger opprettet spleiseaksjoner, slik at Leffen på et eller annet tidspunkt kan komme seg på en ferie. Uten denne støtten fra lokalsamfunnet har de ikke råd til å dra noe sted.

Lisbeth har bestemt seg for å se fremover. Det har vært så mange spekulasjoner. Bitterhet og sinne. Hun har tenkt mye på skiløperen og familien hans. Hvor vanskelig de har hatt det.

Nå har hun ikke lyst til å bruke mer tid på å prøve å løse mysteriet på vidda. Hun sier hun har forsonet med at hun aldri kommer til å finne ut hva som egentlig skjedde den dagen på Jotka.

– Jeg tenker: Vi har det vi har, med Leffen som ikke er den samme. Det må vi stå i, det må vi klare.

Kilder: Dommene fra tingretten og lagmannsretten

Illustrasjoner: Marco Vaglieri

Illustrasjon persongalleri: André Bendixen

Foto: Gyda Katrine Hesla

Private foto av Leffen: Lisbeth Gallavara

Foto Jotka: Rolf Kristian Medbøe