Den skjulte fiskerihavna

Fangstmannen Tommy Sandal ser utover den islagte fjorden på Svalbard. Til vanlig lever han av jakt og fangst, fjernt fra sivilisasjonens støy og bråk.

Da han kom hit for femten år siden var han stort sett alene. Men de siste årene har det skjedd noe.

Ute i fjorden er isen nok en gang brutt. Motordur, eksos, skramling i metall og mennesker som roper på et annet språk.

– Jeg er opptatt av naturen, og det som skjer der ute bekymrer meg, sier Sandal.

Bare fem-seks hundre meter fra land ligger et digert lasteskip, mye lengre enn en fotballbane.

– Jeg har inntrykk av at det foregår hele året, tidligere husker jeg det som mer sesongbasert, sier Sandal.

Båttrafikken utenfor Svalbard viser et tydelig mønster. Russiske fartøy seiler inn på jevnlig basis.

Hva gjør de inne i denne øde fjorden?

Svalbard ligger nærmere Nordpolen enn Oslo. Om øygruppen ligger fjernt fra sivilisasjonen, så er den likevel helt sentral. Den ligger nemlig kloss opptil de rike fiskefeltene i nord.

Men det er strenge regler for hva man får lov til på øygruppa, av hensyn til den sårbare naturen.

Tidligere var det planer om et fiskemottak i den russiske bosettingen i Barentsburg. Men planene ble lagt på is. Det var usikkert om selskapet bak ville få lov av norske myndigheter.

Lasteskipene fungerer som et flytende, russisk, fiskemottak. I fjor skal det ha blitt levert over 41 millioner kilo torsk til ulike lasteskip som hadde ankret opp i Recherchefjorden i Bellsund på Svalbard.

Fisken som landes i den øde fjorden finnes ikke på den offisielle oversikten over torskeleveranser i Norge. Men målt i antall kilo er Bellsund en av Norges største fiskerihavner.

Det var kun i Tromsø, Ålesund og Båtsfjord det ble levert mer torsk.

Norges fjerde største fiskerihavn er altså en omlastingshavn, drevet fra Russland.

Verdien på fisken som ble lastet om i den øde fjorden var trolig på over 1,7 milliarder kroner i fjor.

Grunnen til at det er så mange russiske fiskefartøy rundt Svalbard, er fiskerisamarbeidet med naboen i øst. Det er snart 50 år siden Norge og Russland signerte en egen fiskeriavtale.

I norske havområder er det Norge som har ansvar for å kontrollere at fiskerne følger reglene, og ikke fisker ulovlig eller for mye.

Det er stort sett russiske fartøy som laster om i norske farvann. Og selv om omlasting er omstridt, har Norge tillatt det, så lenge fartøyene melder fra.

– Svalbard brukes ofte for omlasting av fangster. Hovedsakelig på grunn av bedre sjøsikkerhetsvilkår og nærheten til fiskefeltene. Fisk som omlastes ved Svalbard fraktes videre både til Russland og andre land, skriver Sergej Sennikov i Norebo i en e-post.

Norebo er Russlands største fiskerikonsern og eier halvparten av lasteskipene som seiler i rute mellom Svalbard og Murmansk. I tillegg eier de i dag en stor del av kvotene i Nord-Atlanteren, altså en slags rettighet til å drive fiske og fangst.

Sennikov sier de sparer drivstoff og forurenser mindre ved å hente fisken med lasteskip. I tillegg er det tryggere å laste om i en fjord, enn på åpent hav.

Mens andre havområder i verden har blitt fisket tomme, skryter Norge av at de sammen med Russland har klart å beskytte torskestammen i nord.

Men noe har skjedd også her. Torsken forsvinner. Ingen har fasiten på hvorfor.

Dette har fått havforskerne til å be Norge og Russland om å kutte kraftig i fisket i nord, slik at det skal være fisk igjen til de som kommer etter oss.

– Vi er jo gode å skryte av at vi har verdens best forvaltede fiskebestand, nå viser kvotene at det ikke er sånn, sier Tom Vegar Kiil.

Han er leder for Norges Kystfiskarlag, i tillegg er han lokalpolitiker for SV i Nord-Troms. I år får de fiske langt mindre enn tidligere.

Kiil er bekymret for at det ikke blir gjort nok for å beskytte torsken. Han vil derfor gjerne ha flere kontroller. Men ikke bare av kystfiskerne, også av det største fiskefartøyene og som fisker langt ute til havs, og lasteskipene.

– Det skulle ikke vært lov med omlasting, når man bruker øde områder hvor det ikke er folk.

Tom Vegar Kiil

leder for Norges Kystfiskarlag

Myndighetene mener også at enkelte fiskere tar langt mer enn de rapporterer. De siste årene har det kommer flere krav om rapportering. Kravet har kommet til norske fiskere, som Kiil.

For Kiil betyr det at hvert eneste kilo han drar over rekka må rapporteres inn til myndighetene. Det må skje fortløpende fra et nettbrett, mens han fortsatt er på havet.

Til sammenligning må russiske fiskefartøy kun sende e-post eller telefaks én gang i uka.

De får sjeldent besøk. To av tre turer blir ikke kontrollert av norske myndigheter.

For rundt 20 år siden ble det slått fast at russiske fartøy fisket ulovlig. Og ifølge norske myndigheter var det snakk om fisk for flere milliarder kroner.

– Hvert år ble det tatt på land mer enn 100.000 tonn over de kvotene som Russland hadde lov til å fiske.

Tor Glistrup

Tidligere fiskerikontrollør

Glistrup sammenlignet hvor mye fiskerne og lastefartøyene sa at de hadde i lasten, med hvor mye som ble solgt. Tallene løy ikke, ifølge Glistrup.

Avsløringen førte til at Norge fikk på plass en avtale med flere andre land, som skulle gjøre det vanskelig å selge ulovlig fanget fisk.

Fra å drive det som av enkelte ble kalt for et milliardran av havet i nord, hadde de fått kontroll.

På papiret.

Tallene er det fiskerne og de som kjøper fisken som selv rapporterer inn.

Men er tallene til å stole på?

– Man skal huske på at det er veldig vanskelig å kontrollere all denne virksomheten som foregår langt til havs.

Pål Lønseth

Økokrim-sjef

Er seien som blir rapportert faktisk en sei og ikke en torsk? Veier fisken det samme som det står skrevet på papiret?

Den eneste måten å finne det ut på er ved å åpne og sjekke hver kartong som er pakket. Når det er snakk om flere millioner kilo fisk i en last blir det vanskelig.

– Det er få kontroller og få muligheter til å avdekke kriminalitet, det gir igjen større handlingsrom for kriminalitet. Omlastingsvirksomhet er en del av det bildet, sier Pål Lønseth, som er sjef i Økokrim.

På havet er det Kystvakten som er politi. De kan gå om bord fiskefartøy for å sjekke om fiskerne har lov til å fiske i området, og kan sammenligne tall som fiskefartøyene og lasteskip har oppgitt.

De siste årene har de ikke funnet noe som gjør at de mistenker at det foregår et betydelig russisk overfiske. Samtidig har de kontrollert færre russiske skip.

– Kontroll med omlastingsaktiviteten har ikke høy prioritet i gjeldende Nasjonalstrategisk risikovurdering for fiskerikontrollen, sier Erling Øksenvåg som er leder for kontroll- og etterforskningsavdelingen hos Kystvakten.

NRKs kartlegging viser at det i fjor var 36 turer med russiske lasteskip til den øde fjorden på Svalbard. Kystvakten sier de kontrollerte 13 omlastingsskip her oppe.

Til tross for stadig færre kontroller, mener Fiskeridirektoratet at de har fått en langt bedre kontroll enn de hadde for 20 år siden.

Seksjonssjef Thord Monsen peker på at de nå kan overvåke skipstrafikken digitalt. De samarbeider også med russiske myndigheter, slik at de kan sjekke at fiskerne og lasteskipene følger reglene.

– Det er slik at vi gjennomfører relativt få fysiske kontroller av omlastingsaktiviteten som foregår i norske farvann, likevel mener vi at vi har god kontroll på den aktiviteten, sier Monsen.

For å sette det på spissen: De vil heller at det russiske fisket skjer i norske havområder, enn lenger øst. For der har de i alle fall muligheten til å kreve å få komme om bord og sjekke fangsten.

Men Monsen innrømmer at de har et problem, som gjelder både norske og utenlandske fartøy.

– Det vi ser er at kontrollregimet som vi har i dag gir et mulighetsrom for ulovlig aktivitet.

Thord Monsen

Fiskeridirektoratet

Det handler om at fiskerne og lasteskipene selv melder inn hvor mye fisk de har om bord.

De kan med andre ord ikke utelukke at det skjer et overfiske.

For hva om både fiskerne og lasteskipet jukser?

Nederland er det landet i Europa som kjøper mest fisk fra Russland.

Nederland sjekker vel at det ikke kommer ulovlig fanget fisk over kaiene?

«Canopus» kommer seilende inn til kysten helt nord i Nederland.

Lasteskipet frakter fisk fra Barentshavet og går i rute mellom Svalbard, Russland og Nederland.

På kaia i Eemshaven er de raskt i gang med å heise fisken på land fra lasteskipet.

Fisken blir kjørt med en truck inn på et fryselager.

«Canopus» er eid av Norebo. I fjor var skipet fem turer ved Svalbard for å hente fisk.

Sergej Sennikov i Norebo mener dagens kontroller har vært effektive i å hindre ulovlige fiske.

– Alle omlastingsoperasjoner til havs er underlagt sterk kontroll, skriver Sennikov i Norebo.

Han tror dagens kontroller ville avdekket det, dersom noen hadde ulovlig fangst i lasten. Sennikov påpeker at de må ha godkjente papirer for å kunne levere fisken til utlandet, og at konsekvensen for å fiske ulovlig er svært stor.

– Rederiet kan i slike tilfeller fratas fiskerettigheter i Russland, skriver Sennikov.

Senere skal fisken deres selges eller auksjoneres bort til de som betaler best. Den selges til andre land i Europa og resten av verden.

Både Norge og Russland er enige om at de skal sende sine inspektører umiddelbart, dersom de mistenker at ulovlig fangst blir solgt i et annet land.

Men det er over 15 år siden det sist var en norsk kontrollør på kaia her.

– En full kontroll etter norsk standard, da har du tømt hele båten, veid og telt, og kontrollert at båten er tom, sier den pensjonerte kontrolløren, Tor Glistrup.

Han er en av dem som sjekket fisk som ble levert i Eemshaven i Nederland. Han mener at papirkontrollene kan manipuleres ved at man har mer fisk om bord enn det som er meldt inn til myndighetene.

– Når lossingen av det lovlige er ferdig, så går inspektørene hjem, og så kan det skje ting utenfor kontrollmyndighetens kunnskap, frykter Glistrup.

Nederland tar imot mest fisk i Europa, og det er flere enn Glistrup som mener at kontrollene her er mangelfulle. I 2021 skrev en nederlandsk avis at det kun var to kontrollører til å sjekke all fisken som kom på land.

«To inspektører for hele havet»

«Mengden sjøfisk som kommer inn i nederlandske havner overvåkes ikke godt nok.»

Faksimile: De Groene Amsterdammer

Nederland blir nå gransket av EU-kommisjonen for manglende kontroll og mulig brudd på lovene som skal hindre ulovlig fiske.

Fra utsiden av gjerdene i Eemshaven kan vi se paller med frossen fisk bli heist opp på kaia. Vi får ikke se hva som skjer med fisken, eller snakket med mannskapet.

I bygget like ved, står det NVWA på en liten lapp. Det står for Nederlandse Voedsel- en Warenautoriteit. Det er de som skal kontrollere fisken som kommer inn og sendes ut av landet.

Like innenfor døra sitter en mann. På gebrokkent engelsk forklarer han at han er den eneste kontrolløren på jobb i dag. Han kan ikke si noe om fisken som kommer i land her. Det er forretnings­hemmeligheter. Han ber oss kontakte hovedkontoret utenfor Amsterdam.

I 2023 ble NVWA saksøkt for svake fiskerikontroller. Det var den internasjonale miljøorganisasjonen ClientEarth som stod bak søksmålet.

– Hvis det er et land som ikke gjør jobben sin, så kan det være en inngangsport for «svart fisk», sier advokaten Nils Courcy.

De tapte saken, grunnen var at de ikke hadde gode nok bevis for at noe ulovlig hadde skjedd. Han er bekymret for at det blir fisket altfor mye, og at det ikke skal være noe til de som kommer etter oss.

– Vi har en felles ressurs som vi alle deler på, men som enkelte private selskaper får fiske på. Vi er ikke imot fiskeriene, men kontrollene må fungere.

Nederlandske myndigheter vil ikke kommentere saken, men sier de har ansatt nesten 10 nye kontrollører.

Fiskeridirektoratet sier de ikke kan gjennomføre egne kontroller i Nederland, men har tidligere gjennomført samarbeidskontroller der direktoratet har deltatt som observatører.

– Avtalen gir en åpning, som vi ikke har konkrete planer om å benytte, sier Thord Monsen i Fiskeridirektoratet.

Grunnen til det, er avtalen Norge har med flere andre land, der de kan be om få en oversikt over hvor mye fisk som blir levert til de ulike havnene. I mellomtiden fortsetter omlastingene midt mellom Nord-Norge og Nordpolen.

Norges fjerde største mottakshavn for torsk, uten noen kai der det kan losses fisk. Og der de fleste omlastingene ikke sjekkes av norske fiskeriinspektører.

– Det skulle ikke vært lov med omlasting, når man bruker øde områder hvor det ikke er folk, sier Tom Vegar Kiil.

Han er ikke den eneste som er oppgitt. Fangstmannen Tommy Sandal har sendt flere bekymringsmeldinger til norske myndigheter.

I den øde fjorden frykter han for naturen og dyrelivet, hvis det skulle skje en ulykke.

– Med såpass aktivitet som det er nå, så vil jeg anta at det er en risiko for at det skjer noe, sier Sandal.

Sysselmesteren sier at de følger nøye med på det som skjer i fjorden. Men miljøvernsjef Bente Rønning skriver at de ikke har gjort noen nyere vurdering av omlastingene.

– Vi har ingen virkemidler per dags dato som kan stoppe omlastingene. Vi har heller ingen formeninger om de er uønsket eller bør stoppes, sier Rønning.

Hei!

Takk for at du leste saken!

Vi har tidligere skrevet flere saker som handler om forholdet mellom Norge og Russland: 

• Forskerne foreslår kraftige kutt i torskekvoten. 
• 312 anløp av russiske fartøy, tollerne er de eneste som kontrollerer samtlige, men de ser kun etter varer og gods
• Vi har også skrevet om at det stilles stadig strengere krav til norske fiskere, mens kravet til russiske fiskere er å sende en telefaks en gang i uka.
• Eksperter mener fiskeriavtalen ikke hindrer Norge i å utestenge alle russiske fiskebåter fra norske havner
• Russiske fiskefartøy krysset kabler før de ble skadet og ødelagt. 

Har du noen tips til andre saker vi bør se nærmere på, må du gjerne ta kontakt med oss på e-post, eller via den krypterte meldingstjenesten Signal, legg til Dan Henrik Klausen (+47 991 28 067) eller Beth Mørch Pettersen (+47 482 96 468).

Dan Henrik Klausen og Beth Mørch Pettersen

Journalister

Send oss en e-post