Sjelden har vel håpet hatt så håpløse kår som nå, i en tid med blussende hat og krig på så mange kanter.
Hos Øyvind Rimbereid derimot, lyser fremtidstroen sterkt.
I alle fall gjorde den det på 1970-tallet, dit han har lagt handlingen i det nye langdiktet «Hvorfor hjerte nummer to».
Gjennom nærmere nitti sider skriver Rimbereid seg fra høst til sommer, fra ensomhet til tosomhet, og fra skjørhet til styrke.
Å holde seg i live
Det kan synes som om hele diktet beveger seg i én, lang, optimistisk retning.
Det er ikke umiddelbart likt forfatteren, som tidligere har latt en tydelig skepsis til fremtiden skinne gjennom både i det eksepsjonelt originale diktverket «Solaris korrigert» og i det mer lavmælte diktet «Jimmen», der han forsøker å holde fast en tid som er i ferd med å forsvinne.
Tid er en størrelse Øyvind Rimbereid har vært opptatt av i hele forfatterskapet sitt. Og tiden som skal komme, den er det altså Jim, som er den første vi møter i diktet, fester sin lit til:
At noe uventet og kanskje vidunderlig skal skje, slik Olav H. Hauge skriver i diktet «Det er den draumen», det leser jeg ut av disse tankene til Jim, gutten som alltid – metaforisk – klipper fremover og aldri i sløret bak, slik en Jon Fosse-karakter ville gjort.
Hos Fosse tumler tankene om fortiden rundt i et utvidet nåtids-punkt.
Hos Rimbereid er fremtiden en mulighet, kan vi leke den frem til å bli virkelig?
Fiktive dialoger
Men det er nå slett ikke så sikkert at alt går bra for Jim og Thea.
Det er de to som snakker i dette langdiktet. Han på Stavanger-mål, hun på et mer tradisjonelt bokmål. De to stemmene veksler, hennes er tydeliggjort med kursiv.
Snakker de til hverandre eller forbi hverandre? Er det i det hele tatt uttalte ord, eller helst bare tankene som får si sitt?
Også mørket finnes i dette lysende diktet, nok en gang trekkes tankene til Jon Fosse og den dualiteten som finnes i ethvert menneske.
I den store verden rundt de to, velter det dessuten frem mørke skyer. En olje-utblåsning i Nordsjøen nevnes, atomprøvesprenginger i Stillehavet gir gruvakre grøss. Om enn mer skjult enn før, er politikk, økonomi og teknologi følgesvenner i Rimbereids undrende tekst.
Konsentrerer fortellingen i et dikt
Dette er ett langt dikt. De ulike fragmentene kan ikke leses uavhengig av hverandre. Diktet er delt inn i tre deler og spenner over ni måneder fra november til juli.
Øyvind Rimbereid har nærmest gjort det til sitt varemerke å skrive fortellinger som sprenger seg ut av prosaens rammer. Diktet er hans form, og den behersker han med en selvfølgelighet stø som fjell. Likevel bringer han stadig nye erfaringer og uttrykksmåter inn i skrivingen sin.
Det er saksen denne gangen.
FYLDIG CV: Øyvind Rimbereid debuterte i 1993 med novellesamlingen «Det har begynt». I 2005 mottok han Kritikerprisen for diktsamlingen «Solaris korrigert», en pris han også vant i 2014. Han har også vært undervisningsleder ved Skrivekunstakademiet i Hordaland i en årrekke.
Foto: Morten Holm / ScanpixStjeler tiden
Også før har Øyvind Rimbereid latt ulike stemmer alternere. I «Hvorfor hjerte nummer to» blir to ungdommer som på hvert sitt vis står utenfor fellesskapet, en del av hverandres verden:
Jim er tretten-fjorten år, han bor med tante, som jobber på fabrikken. Jim er ram til å få ting til å forsvinne. Vipps, ned i lommen med en tennisball, et skrujern, en femtilapp. Kan han også få folk til å forsvinne?
En gang bodde han hos mor. En gang fantes en farmor. Begge er borte.
Thea er et par år eldre, hun og moren flytter inn i samme hus som Jim. Faren har falt, som Thea sier. Skyldtes det gjeld og økonomisk fallitt at han ble borte? Var det en selvvalgt forsvinning?
Gjeld og skyld er plager Jim gjerne skulle klippet bort.
Thea er hjertesyk og må leve livet i sakte fart. Hun bruker dagene til å klippe figurer i papir og skaper med det sin egen verden.
Her klippes det altså i både konkret og overført betydning.
«Partners in crime»
Bokens forside viser en figur som selveste H.C. Andersen har klippet. I tillegg til å skrive verdens vakreste eventyr, var han pussig nok en kløpper i å klippe til forseggjorte papirark. Og hva skjer når du bretter arkene ut? De fineste figurer vokser frem, gjerne koblet til hverandre i en lenke.
Andersens figur har to hjerter. Den kan forestille én tjukk skikkelse, eller to smalere, med hvert sitt hjerte, hektet sammen i ryggen.
Hør anmeldelsen i «Åpen bok: Kritikerne»:
Hos Øyvind Rimbereid flettes Jim og Thea sammen gjennom felles fantasi og fremtidstro. Hva som er reelt og hva som er drømmer, flyter over i hverandre.
Han er lynkjapp, hun er rolig. Han viser henne livet ute, hun tar imot. Som det naturligste i verden bruker Thea sykdommen, helt konkret et fiktivt besvimelsesanfall, for å redde naskeren Jim unna en rasende butikkinnehaver.
Å la håpet leve
Er det den siste ferden Thea legger ut på til slutt? Må Jim rygge tilbake, gjennom sløret, for å holde fast ved det som var?
«Hvorfor hjerte nummer to» er et spørsmål uten spørsmålstegn og uten svar.
I min tolkning åpner Jim hjertet sitt for Thea, og hun åpner sitt skadeskutte hjerte for ham.
Dikteren lar de to unge titte inn i fremtiden. Hva de ser der, må enhver leser selv dikte seg til.
Hei!
Jeg er litteraturkritiker i NRK og skriver om bøker både for barn og voksne. Blant de virkelig gode bøkene jeg har lest i det siste, er «Hafni forteller» av Helle Helle, «Jeg plystrer i den mørke vinden» av Maria Navarro Skaranger og «Verden og alt den rommer» av Aleksandar Hemon. Anbefalinger av barnebøker finner du her, og her kan du lese min sak om hvordan Emil i Lønneberget ble rampegutten som ble elsket av alle. Og vi oppdaterer våre andre bokanbefalinger i denne saken.
Flere Øyvind Rimbereid-anmeldelser:
