Øyvind Rimbereid
Trådreiser
Gyldendal 2001
Det er sjelden å lese en dikter med så tydelig stemme som Øyvind Rimbereid. Han skriver Stavanger-dialekt. Jeg hører stemmen hans tydelig i øret, til tross for at jeg aldri har hørt Rimbereid snakke eller lese.
Det kan skyldes at jeg har venner fra Stavanger, slik at jeg ikke har de problemene andre kritikere har nevnt når det gjelder å forstå hans lett skrift-tilpassede dialekt i "Trådreiser".
Stor aksjonsradius
Øyvind Rimbereid konkluderer ikke, men følger tråder i tid og rom
Men jeg tror også det skyldes at Rimbereid med sin tydelige stemme i sjelden grad makter å kombinere det vanskelige med det enkle, det fjerne med det nære, det gamle med det nye. Her finnes dikt med en slik aksjonsradius at svært få nålevende norske lyrikere kommer i nærheten. Hellas, Portugal og Skottland beskrives like tett av Rimbereids stemme som det mer hjemlige Tananger utenfor Stavanger.
Det aller lengste diktet foregår i Russland. Jeg skriver "foregår" fordi diktene hans i stor grad også er fortellinger, lange historier, enorme sveip gjennom tid. "St. Peterburg-vatn" ble gjengitt i sin helhet da Den norske Lyrikklubben summerte opp poesiåret 2001 i boka "Poesi nå" (Lyrikklubben 2002), til stross for at diktet er på over 40 sider!
Forskjeller mellom mennesker
Et sentralt tema i dette diktet og flere av de andre i samlingen, er forskjeller mellom mennesker. Rimbereid går 300 år tilbake i russisk historie, til Peter den stores reformering av det russiske samfunnet. Han reiser via Lenin og Stalins Sovjet til dagens Russland, som er blitt liggende utenfor den aksellererende vestlige, post-industrielle økonomien.
Hvordan oppleves det å leve innenfor og utenfor den stigende vestlige økonomikulturen - som kan likne en ballong? Fortellerstemmen i "St.Petersburg-vatn" beskriver sluttscenen i et teaterstykke som forfatteren Nadezjda har skrevet:
Fra "St. Petersburg-vatn":
[…] Karnevalistisk,
tenkte eg, at ein hund
festa til ein ballong, ved et uhell
ska stiga mot himmelen.
Et erkjennelsesbilde
for begge! Forklare Nadezjda og ler.
Mens eg tenke på meg sjøl,
at eg nok òg har min ballong. Men at eg
e på innsidå, at eg hogge med øks
mot elastiske veggar. At eg vil hogga,
men at alt det som skjer, e at ting eg ser
dreies og vris og vrenges.
[…]
Politisk dikter
Bare dette lille sitatet får fram noe av forskjellen på å være en dikter innenfor og utenfor den vestlige markedsliberalismen. Land og mennesker som er blitt igjen utenfor, finnes også i dikt om Portugal ("Skattkammeret i Braga", "Jordskjelvet i Lisboa"), virkningsfullt markert som den dominerende europeiske sivilisasjonens ytterste utpost mot sør.
Alt dette betyr at jeg også leser Øyvind Rimbereid som en politisk dikter, selv om det er vanskelig å finne entyde politiske budskap i "Trådreiser". Heller enn å formidle konklusjoner, finner han - nettopp - tråder på sine reiser gjennom tid og rom. Det er vakre tråder, i en diktergjerning som forhåpentlig ennå bare så vidt er begynt.
Tom Egil Hverven
Anbefalt av
Tom Egil Hverven