Ta en pause med en god bok!

...gjerne vil få lest de siste snakkisene

Marit Eikemo: «Gratis og uforpliktande verdivurdering.»
Igjen tar Eikemo pulsen på den moderne nordmannen i denne romanen om å legge alle sine behov og håp inn i det altfor dyre drømmehuset på Finn.no. Boka begynner som gjenkjennelig satire, men går i ibsensk alvorsmodus i andre halvdel. En litterær prestasjon, sa vår anmelder.

Michael Wolff: «Ild og vrede. På innsiden av Trumps hvite hus».
Hvem har vel ikke hatt lyst å være flue på veggen i Det hvite hus i Washington DC under Donald Trumps presidentskap? Det er nettopp det Michael Wolff inviterer leseren til i dette fyrverkeriet av en bok, som vår anmelder kalte den.

Sara Omar: «Dødevaskerne»
Den dansk-kurdiske forfatteren går knallhardt ut mot kvinnesynet i islam i denne romanen, der én bestemor står for det gode og medmenneskelige, mens den andre setter familiens ære over kvinnenes frihet og helse. Grufulle scener ga vår anmelder til tider lyst å legge boken vekk, men hun mener også den er akutt nødvendig.

Rachel Cusk: «Omriss»
En nyskilt og heller taus britisk forfatter drar til Aten. På reisen oppstår den brå intimiteten en kan oppleve på reiser: Tilfeldige mennesker betror seg til den tause dama i nabosetet og vi får være med på ferden. Store spørsmål og smålig sjalusi kommer hulter til bulter, det er både originalt og gjenkjennelig. Cusk er det nye navnet for romankunst, mener vår anmelder.

Jan Kjærstad: «Berge»
En av Kjærstads viktigste romaner, skrev vår anmelder om denne romanen som har 22. juli-tragedien som en nærliggende parallell. En Ap-nestor og flere i hans familie blir funnet brutalt myrdet på hytta. Mordet belyses fra tre ulike synsvinkler. Som en krysning mellom mordmysterium og samtidsstudium er romanen lettlest nok til å ta med som strandlektyre, særlig nå som den har kommet i pocketutgave.

…vil forsvinne inn i et krimmysterium

Martin Holmén: «Clinch»
Alt klaffer i Martin Holméns debutroman om en 34 år gammel avdanket bokser ved navn Harry Kvist. Som pengeinnkrever er han rimelig vellykket i et Stockholm anno 1932. «Clinch» er en historisk roman og samtidig en klassisk, hardkokt krim, med fantastisk detaljerte og sansede bilder av trettitallets Stockholm. I ytterkantene av fortellingen aner vi verdenspolitikken, nazismen og fascismen som korte, men effektive antydninger.

Aslak Nore: «Ulvefellen»
Mot slutten av andre verdenskrig rettet tyskerne et nytt og uhyre farlig våpen mot de allierte – aller først mot London. Det dreide som verdens første ballistiske missil. Med spionthrilleren «Ulvefellen» har Aslak Nore skrevet sin versjon av historien om hvordan V2-raketten ble til og hvordan de allierte fikk hull på planene før det var for sent. Resultatet er en velskrevet, spennende og historisk roman som kan måle seg med det meste i sjangeren.

Graeme McRae Burnett: «Med blodig forsett»
Stedet er det skotske høylandet, året er 1869. Roderick Macrae er 17, sønn av en fattig leilending og har drept tre mennesker på brutalt vis. Det hersker ingen tvil om at Roderick står bak. Men hvorfor begikk han disse mordene? Gjennom rettsdokumenter, avisartikler og beretninger fra de involverte (alt er selvsagt fiktivt) klarer forfatteren å bygge en fortelling som holder på leserens interesse helt til slutten.

G.W. Persson: «Kan man dø to ganger?»
Den usympatiske politihelten Evert Bäckström er tilbake. Nabogutten Edvin dukker opp på Bäckströms dør. I bagasjen har han en hodeskalle han har funnet på en øy på sommerleir. Inne i hulrommet triller en kule omkring. Problemet er at kvinnen som eide kraniet døde i den thailandske tsunamien i 2004. Boken er litt langdryg med sine 544 sider, men plottet er snedig, interessant og komplisert nok til å bære den lange fortellingen.

Gard Sveen: «Bjørnen»
En ung polakk har nær svømt på liket av en kvinne i et vann ved Enebakk, en forsommerdag i 2016. Hun har ligget der lenge. Hvem er hun? Spionromaner fra den kalde krigen er dusinvare, men Gard Sveens grep om fortelling og framdrift, kombinert med kunnskap, engasjement og innsikt, gjør «Bjørnen» så vel leseverdig som spennende.

…vil reise fram i tid og spekulere i hvordan verden kan bli

Naomi Alderman: «Kraften»
Hva om kvinner var fysisk sterkere enn menn? Denne originale vrien på kjønnsrollene er lagt inn i denne fremtidsromanen, der genmutasjon har gitt kvinnene en mektig kraft. En knallhard og forfriskende roman som kan få selv den mest hardbarka feminist til å tørke av seg skadefryden: Alderman knuser ideen om det fredelige matriarkatet. Køyr debatt, oppfordret vår anmelder.

Maja Lunde: «Blå»
Andre bind av Lundes klimatrilogi fra fremtiden handler om vann: I den ene fortellingen er det mangel på vann, i et tørkerammet Sør-Europa der far og datter prøver å komme seg nordover. I den andre befinner vi oss mye til havs, når vi følger vi en norsk miljøaktivist på seiltur med brevann-isbiter i lasten. Lett å lese, med et klart budskap til leseren om vannets betydning for mennesket.

Cathrine Knudsen: «Den siste hjelperen»
Framtida er her allerede, Knudsen har bare tatt eksisterende teknologi i bruk på en del nye områder, som eldreomsorg og geitehold. Resultatet er creepy. Det nifseste er at vi har gått inn i dette nærområdet med bitte små, isolert sett helt greie skritt, godt hjulpet av ord som hjelp, tilrettelegging, etterspørsel, behov og teknisk mulig. Skremmende og viktig, konkluderte vår anmelder.

Bjørn Vatne: «Nullingen av Paul Abel»
Når alle i landet har fått implantert en «sjalk »i hjernen som sender musikk, personlig informasjon og reklame, er det enkelt for mørke krefter å ta kontrollen. Men hva om det er forkjempere for en i utgangspunktet god sak som tar over? Miljøpartiet Pan kupper sjalken, og Paul Abel blir nulla. Ikke bra for han, men bra for romanen, mente anmelderen.

Bår Stenvik: «Informasjonen»
Supersmart roman som utspiller seg i sonen der menneskelig og kunstig intelligens glir over i hverandre. Kommunikasjonseksperten Sten får sin egen digitale coach, som etter hvert kjenner ham bedre enn han kjenner seg selv. Romanen utforsker identitet, sjekking og kjærlighet i i den digitale avantgarden, og topper det hele med en overraskende slutt.

...vil lære og underholdes av historiske hendelser

Kim Leine: «Rød mann/sort mann»
Presten Hans Egede har vært der noen år, når danskekongen sender sine menn og kvinner til Grønland for å danne en koloni på 1720-tallet. Konfliktene går mellom dansker og grønlendere så klart, men også mellom de tvangsutsendte arbeiderne og de særdeles inkompetente embetsmennene. Driftene herjer på kryss og tvers. En svir å lese, syntes vår anmelder.

George Saunders: «Lincoln i bardo»
President Abraham Lincolns sønn Willie døde som 11-åring. I denne romanen ser forfatteren for seg at lille Willie befinner seg i mellomrommet mellom liv og død, sammen med et konglomerat av eksistenser. Saunders har skapt en unik romanen der historiske kilder, ren fantasi og splatter møter tibetansk buddhisme og katolsk skjærsild. Det svimlende prosjektet ble belønnet med Man Booker-pris. Vår anmelder kalte boka en genistrek.

Lars Saabye Christensen: «Byens spor»
Forfatteren på sitt beste, mente vår anmelder om denne episke slektsromanen lagt til etterkrigstidens Oslo. Boka er inspirert av møtenotater fra det lokale Røde kors-laget som forfatterens mor hadde etterlatt seg. Små, daglige ting blir levende og fylt av nerve i denne romanen som ble nominert til P2-lytternes romanpris.

Tore Kvæven: «Når landet mørknar»
Roman lagt til Grønland på 1200-tallet, der gamle tradisjoner brytes med nye idéer. Tro, makt og kjærlighet er stikkord i en fortelling som først og fremst er original i kraft av Tore Kvævens observante blikk og språkføring. Forfatteren, som også er lærer og sauebonde, liker å skrive mens han går på ski(!)

Jón Kalman Stefánsson: «Sommerlys»
Man kan lett kjenne en lengsel etter å flytte til den islandske landsbygda når man leser Stefánssons gjennombruddsroman lagt til etterkrigstidens Island. Her er livets små og store gleder, sorger og håp skildret i et så vakkert språk at dette er en av de romanene som tilhører kategorien «Denne skal jeg helt sikkert lese om igjen.»

…. for deg som endelig har tid til å lese en tjukk bok

Jennifer Egan: «Manhattan Beach»
Episk roman fra havneområdet rundt Brooklyn i årene 1930–1945. Egan tar leseren med til et USA på vei inn i krigen, med gangstere, nattklubber og mystiske forsvinninger. Basert på historisk research, men skrevet så sanselig at leserne føler at de er med ned på havets mørke bunn i en gammel dykkerdrakt.

Edward St. Aubyn: «Patrick Melrose»
Benedict Cumberbatch får mye ros for hovedrollen i HBOs aktuelle dramatisering av romankvintetten. Men skal du virkelig nyte det utsøkte språket i dette portrettet av en dekadent britisk overklasse, bør du lese bøkene. Skjønnhet, intensitet, brutalitet og syrlig vidd i kombinasjon gjør verket rikt nok til å holde for en hel sommerferie. Enda mer sjokkerende er den når du vet at den er basert på forfatterens egne opplevelser.

Mikael Persbrandt: «Sånn jeg husker det»
En av de beste memoarbøkene jeg har lest, sa vår anmelder om selvbiografien til den skandaleombruste svenske skuespilleren. Her er både røverhistorier om slåsskamper på Stockholms utesteder, faglig innsikt i teaterarbeid og såre følelser om forholdet til Maria Bonnevie.

Jonathan Safran Foer: «Her er jeg»
I den populære amerikanerens siste roman er et ekteskap i ferd med å rakne, samtidig som Israel rammes av jordskjelv og kommer i ytterligere unntakstilstand. Jødisk identitet, midtlivskrise og familieliv er i sentrum for 40-årige Jacob Bloch, som ofte prøver å takle konflikter med et vittig ordspill. Det hjelper sjelden på problemet, men gjør lesningen morsom.

Charles Dickens: «Oliver Twist»
Dickens skrev fortellingene sine som månedlige føljetonger i avis, og behersket virkelig kunsten å pirre leserens leselyst! Den komplette norske nyoversettelsen byr på et vanvittig persongalleri fra Londons kriminelle underverden og en hjerteskjærende fortelling om fattiggutten som havner i ondskapens klør. Kanskje sommerens høytlesningsprosjekt?

…for deg som bare får små luker til å lese

Therese Tungen: «Ein gong var dei ulvar»
Debutboka gjorde Therese Tungen til et navn å merke seg, med strålende kritikker og tildeling av Bjørnsonstipendet. I åpningsnovellen møter vi en far som nekter å flytte fra bygda på tross av at en storflom er i ferd med å ta med seg huset der han og veslejenta hans bor. Superaktuelle og rystende, mente VGs anmelder.

Hilde Myklebust: «Kvar ein fugl»
Har du barn, dyr og natur rundt deg i sommer, kan denne diktsamlingen gi en flott dybde til det du ser rundt deg. Forfatteren, som selv driver en slektsgård på Sunnmøre, fletter sammen en graviditet med det daglige arbeidet på gården. Diktenes jeg-person føler slektskap med de drektige husdyrene og ser sporene rundt seg av tidligere generasjoners harde arbeid.

Alice Munro: «Gjester»
Den kanadiske novellemesteren fikk Nobelprisen i litteratur i 2013. Mellom myke permer finner man her et utvalg av hennes tidlige noveller. De nytes best én om dagen, så dybden i fortellingene kan synke inn. Leksjoner i empati, kaller Morgenbladets anmelder fortellingene som skildrer alminnelige menneskers liv og skjebner.

Reiko Abe Auestad, m.fl. (oversetter): «Knakketiknakk. Korte fortellinger fra Japan 1895-2012.»
Japansk litteratur blir mer og mer populært blant norske lesere, og denne boken byr fram små kanapeer av japansk fortellerkunst. I novellen som har gitt farge til omslaget, finner en fyllesyk mann trøst i en velduftende sitron. Enkle gleder kan gi nydelig litteratur.

Anne Sverdrup-Thygeson:«Insektenes planet»
Før du klasker til den plagsomme myggen eller klager over vepsebolet på verandaen, kan det være en god idé å lese professor Anne Sverdrup-Thygesons, ja, hyllest til småkrypene. Der lærer man blant annet at det finnes flere insekter i verden enn det er sandkorn på alle verdens strender, og at insektene har vært på kloden siden lenge før dinosaurene.

...for deg som vil ha noe morsomt i sekken

Johan Harstad: «Ferskenen»
Møt Ferskenen: Mannen som knekker krimgåter som om de var hasselnøtter. Den fiktive forfatteren Frode Brandeggen har skrevet 15 romaner om denne superhelten for folk som elsker krim, men hater å lese. Alle 15 får plass mellom permene av denne boka, sammen med et fyldig og totalt malplassert noteapparat. «Ferskenen» er en morsom lek med litteraturen, med innlagte spark i flere retninger.

Erlend O. Nødtvedt: «Vestlandet»
Her avslører Nødtvedt de innerste sannheter, de dypeste løgner og de mest inngrodde myter om denne landsdelen. To unge menn med vestlandspatriotisk sinn tråler kjerneområdene og møter kjernevestlendinger; levende og døde, virkelige og fiktive. En fuktig roadmovie, i alle betydninger av ordet. En roman som får latteren til å runge i hus og hytte.

Inga H. Sætre: «Det finnes en død etter livet»
Allerede tittelen på Sætres nye tegneseriebok avslører at her blir det humor og alvor i likt monn. Her er det plass både til hverdagslivets trivialiteter («Så jævla typisk. At de dagene jeg flasser mest, har jeg så lyst til å kle meg i svart») til de mange små livskrisene i verdens rikeste land.

Paul Beatty: «Meg mot røkla»
For folk med interesse for amerikansk kultur er dette en lesefest! Romanen kan føles som et eneste langt standup show, der heftige ordspill, syke situasjoner og popkulturelle referanser hagler mot deg. Hovedpersonen står tiltalt i Høyesterett for å ha holdt en slave og innført segregering på den lokale skolen. Tvisten? Han er selv svart amerikaner. Første amerikanske roman til å vinne MAN Booker prisen.

Lotta Elstad: «Jeg nekter å tenke»
Den 33 år gamle skribenten Hedda har mistet kjæreste og jobb. Hun bestiller en pakketur til Hellas, som viser seg å være starten på en lang ferd gjennom et Europa i krise – mens pengene tikker ut av kontoen. Og så er det den uønskede graviditeten som hun etter hvert må ta stilling til. Det høres alvorlig ut, men Elstad velger å se humoren i denne boka som kan kalles en abortkomedie.

God sommerlesning!

Hilsen oss i NRK Bok

Anbefalt videre lesning: