NRK Meny
Anmeldelse

Gå i clinch med Harry Kvist

Helten Harry Kvist, trettitallets Stockholm, språk, plott og fortelling – alt klaffer i Martin Holméns debutroman «Clinch».

Martin Holmén, forfatter

Historielæreren Martin Holmén tegner fantastisk detaljerte og sansede bilder av trettitallets Stockholm, skriver litteraturkritiker Leif Ekle.

Foto: Cato Lein / Pelikanen forlag

Som bokser betraktet er den 34 år gamle Harry Kvist avdanket, en hasbeen. Som pengeinnkrever er han rimelig vellykket i et Stockholm anno 1932, der langt fra alle klarer å betale avdragene på sin sykkel i tide. Arbeidsledigheten er stor, Harry tar sykkelen tilbake til butikken – om nødvendig med et velrettet slag eller fler som overtalelse.

Oppunder jul kommer et av de mer verdifulle oppdragene. Harry kan beholde 15 prosent hvis han klarer å tyne betaling for en brukt Opel ut av en mann ved navn Zetterberg. Harry besøker Zetterberg en kveld, banker skrekken inn i mannen og lover å komme tilbake etter pengene neste dag. Neste dag er Zetterberg død, slått i hjel med en murerøks. Harry har sittet inne på Långholmen før, for legemsbeskadigelse og for utuktig omgang med andre menn. Politiet tror altså svært gjerne at Harry er den skyldige. Jakten på de få vitnene som kan bekrefte Harrys versjon kan starte, men den må Harry selv stå for.

Martin Holméns debutroman «Clinch» er en av disse romanene som dukker opp uten forvarsel og gjerne når man tror det ikke lar seg gjøre å skrive fler av de virkelig gode i sjangeren. «Clinch» er en historisk roman og samtidig en klassisk, hardkokt krim der et utsøkt drag av Raymond Chandler skinner over så vel plott som det effektive og smarte språket – i perfekt tospann med historien som fortelles.

Bilder og sansning

Historielæreren Martin Holmén tegner fantastisk detaljerte og sansede bilder av trettitallets Stockholm, det damper og lukter av kullstøv og vintertåke, tunnelbanen bygges, ved Slussen reparerer steinleggerne gatelegemet på akkord i kulda. Arbeidsledigheten er stor. Industri går over ende. Noen pleier sin rikdom. Gangsterne bak spritsmugling og illegale skjenkesteder har delt byen mellom seg. I ytterkantene av fortellingen aner vi verdenspolitikken, nazismen og fascismen som korte, men effektive antydninger. Alt mens Harry Kvist gir og får juling og vikles inn i et spill han ikke aner rekkevidden av.

At virkelighetens historie løper parallelt med Holméns versjon på elegant og sømløst vis, er også en av bokens sterkeste sider.

Her bør det være unødvendig å legge til at dette er en knakende god roman. La meg heller si det med Terje Thorsen, min kollega i podkasten Krimvakta: «Gå i clinch med Harry Kvist!» Bjørn Alex Herrman har gjort en fin jobb med oversettelsen.

Passer for deg som

  • vet å sette pris på språk, plott, karaktertegning og historie

Flere anmeldelser fra NRK

Macbeth omslag

«Så har Jo Nesbø levert sin versjon av William Shakespeares maktspilldrama 'Macbeth'. Boken er lang – for lang. Det er allikevel langt på vei den eneste seriøse innvendingen jeg har å bringe til torgs.» «Macbeth» rir igjen

Johannes Anyurus De kommer til å drukne...

«I 'De kommer til å drukne i sine mødres tårer' tar svensk-ugandiske Johannes Anyuru oss med ut på en mørk og fascinerende reise til sitt verste mareritt.» Årets mørkeste roman

kan man dø to ganger - omslag

«Leif G.W. Persson har skrevet kriminalromaner siden 1978 og kan sitt fag fremdeles. 'Kan man dø to ganger?' er for lang, men ganske god også.» Langdrygt, men lesverdig