Stilfull, søt og gjennomført

En lesestund skal gjerne være avslappende, samtidig stimulerende nok til at den lille ikke mister motet og interessen.

«Gigabror» treffer på begge punkter, og vel så det.

Denne fysisk svære boken gir meg som voksen en nostalgisk følelse av å ha en mindre kropp og en bok som dekker hele synsfeltet. Store og små kan virkelig fortape seg i disse godterifargede gigasidene.

Men det er ikke bare de fine tegningene til Annika Linn Verdal Homme, bokens illustratør og forfatter, som gjør «Gigabror» så søt.

Solskinnsfortellingen om de to brødrene, Gigabror og Lillebror, er en realistisk og samtidig oppbyggende fremstilling av en erfaring mange barn deler: halvsøsken, med samvær på deltid.

Full av energi og gode følelser

Lillebror styrter inn gangen – kler av seg ytterplagg for ytterplagg mens han fyker bort til kalenderen i enden. Han smiler døsig mot den uthevede helgen.

Endelig er det «annenhver helg».

På neste side løper han over stuegulvet for å ta sin smilende, tungerekkende storebror imot. «Gigabror kommer!» «Det er ALLTID gøy!» står det skrevet i en rosa snakkeboble som også er den rosa saften sølt utover gulvet.

Selv om brødrene har blå hud og blått hår, er det lite fremmed eller fjernt ved deres og andres oppførsel i boken. Gigabror og Lillebror gjør helt vanlige ting – spiser godteri, har latterkrampe, drar på lekeplassen – og ansiktene er så uttrykksfulle at jeg som leser har det fint i lag med dem.

Lillebrors enkle, store glede over å få være sammen med broren sin, som er så snill og tålmodig, gjelder gjennom hele boken. Det er rett og slett til å bli rørt av.

For barnet som kan fortape seg i en side

Illustrasjonene til Verdal Homme har noe retro over seg.

Fargene lyser, blant annet fordi de har mye blått i seg. I «Gigabror» er det i tillegg mye gult og oransje som gjør at det derimot ikke kjennes som vi har havnet på en nettside. Hodepinen holdes unna.

Fargene, og den The Simpsons-aktige skyhimmelen (enda en 90-tallsreferanse), gir en uvirkelig følelse. Vi suges inn i denne litt annerledes verdenen.

Det er nok et poeng at også boken er giga. Til og med jeg som voksen greier ikke å ta inn hele bildet av gangen.

Barn er forskjellige og noen liker best å bla fort og følge handlingen, mens andre er av den mer oppsugende typen som kan sitte og nyte en enkeltside hvor det stadig oppstår nye detaljer.

Jeg tror det er den siste typen som ville satt aller mest pris på «Gigabror».

Handlingen har likevel fart og dramatikk – og snakker til den indre energien som barns entusiasme ofte minner om.

Det er særlig denne evnen til å være både rask og rolig, behagelig stimulerende, som imponerer meg med Verdal Hommes barnebokdebut.

Hvordan forholde seg til ubehag

Bokens brudd og eneste triste øyeblikk finner sted på lekeplassen. Gigabror sitter fast i sklia, det blir kø og et annet barn sier: «Få ut halvbroren din!!!»

Ordet står i taggete, rød tekst.

«Halvbror?» Lillebror synker sammen. Halvbror – han tenker forferdet på broren sin som delt i to. På tvers? På langs?

Barn har jo gjerne denne kategoriske forståelsen av verden, i begynnelsen. Er det mørkt ute, er det natt. Rødt lys betyr stopp. Halvbror gir ikke mening – han er jo GIGA.

Senere, da brødrene ligger i gresset, spør Lillebror hva de mente med «halvbror».

Gigabror betrygger: «HALV fordi vi er sammen halvparten av helgene. Og BROR fordi vi er brødre hele tiden!»

Lillebror kvikner til.

Jeg liker hvordan barnets forvirrende og til dels nedslående møte med samfunnet (andre folks tanker og holdninger) ikke bare avler negative følelser. At Gigabrors enkle forklaring, som ikke er vitenskapelig orientert, får lov til å stå som sann.

Her viser boken at ubehag kan oppstå og stikke hull på den lykkelige bobla, men at det ikke trenger å føre til kaos og stor sorg.

Og når Gigabror drar på slutten av helgen, går ikke Lillebror i kjelleren.

Det ligger en trygghet her – en tillit til rutinen, tillit til brorskapet.

I barnets bokstavelige forståelse er verden enklere å forholde seg til, og kanskje bør vi lytte mer til den. Kanskje er det sånn at det viktigste er enkelt. Vi er brødre, ferdig med saken.

Grunnfølelsen i «Gigabror» er trygghet – og entusiasme. Et godteri av en illustrasjonsbok som overtaler med sin varme og energi, og som viser oss at vanskelige følelser kan oppstå og forsvinne like fort, særlig i selskap med en bror.