Det søte liv i det høye nord

Lørdag ble Fest­spillene i Nord-Norge blåst i gang med korpsmusikk, taler, joik, og parade i et Harstad sentrum tettpakket med allværs­jakker, same­kofter, og bunader.

De arktiske festspillene er blant landets største kunst­festivaler. og trekker til seg besøkende fra fjern og nær.

Primært er det musikk og scenekunst som står i fokus, men som i Bergen, gir de også hvert år plass til en kunstutstilling. Den finner sted i Galleri Nord-Norge, og årets har fått tittelen «Det gode liv».

Stemmer fra havdypet

Den spektakulære installasjonen som møter oss i det første rommet, griper fatt i meg med en gang.

Den har fått tittelen «Dialekter fra dypet», og handler om torskens hemmelighetsfulle stemmeprakt.

Jeg må innrømme at jeg alltid har trodd at fisker er helt umælende skapninger. Gjennom dette verket viser den norsk-amerikanske lyd­kunstneren John Andrew Wilhite-Hannisdal oss noe ganske annet.

Han har nemlig skapt en komposisjon basert på torske­lyder hentet fra hav­bunnen.

Dette egenartede lyd­teppet er kombinert med et mektig visuelt uttrykk skapt av den nord­svenske billed­kunstneren Anastasia Savinova.

Hun har montert to og to gamle, slitne fiske­båter fra Sør-Varanger sammen, og slik forvandlet dem til lukkede kokonger av tre.

Rundt dem, og på dem har hun også plassert skinnende klynger av blå­grønne glass­kuler av den typen man i gamle dager brukte som bøyer til å merke garnet, og holde det på plass i vannet.

Kulene gir assosiasjoner til luft­bobler, men også til glinsende fiske­egg.

Jeg liker hvordan disse forseglede fartøyene liksom driver rundt i et hav av lyd, som er fiskenes ensomme sang.

Det naturlige og det kunstige

Et annet prosjekt som også gir assosiasjoner til det undersjøiske, er en installasjon skapt av den finske kunstneren Riikka Keränen.

Disse ulike materialene er montert sammen som store form­løse skulpturer i det dunkelt belyste rommet. En tre­stamme er for eksempel innkapslet i plast med noen utvekster, nesten som byller av søppel. Over det hele lyser grønne neonrør som frie lyskruseduller i luften.

Et sted ligger en frynsete matte i skinnende burgunder på en stein, med noe som likner tang klippet møysommelig ut i cellofan.

Jeg blir fascinert av disse møtene mellom det naturlige og det kunstige, det som er skapt og det som er blitt til.

Jeg tror hun hadde vunnet på å redusere antall gjenstander for å understreke de sterke material­brytningene. Slik installasjonen står nå blir den en tanke for kaotisk, og elementene slår hverandre litt i hjel.

Galgenhumor

Et annet verk jeg merker meg, er det herlige lakoniske og humoristiske prosjektet skapt av den finske aktivist-, musikk- og teatergruppen Puolanka Pessimism Association.

Prosjektet kretser om den lille finske byen Puolanka, som er preget av forfall, sosiale utfordringer og fraflytting.

I utstillingen kan vi se en talende fotoserie som spiller det på det lille stedets avsondrede karakter og begrensede utfoldelses­muligheter.

Jeg elsker særlig dette fotoet som viser et dypfrossent vann, og en strand med høy snø, og det klassiske skiltet som viser at her kan du bade:

På åpningen fikk vi også oppleve en utrolig morsom fremføring av et utvalg pessimisme­låter knyttet til alt som ikke funker og ikke er mulig i Puolanka.

Paradoksalt nok var pessimisme­prosjektet helt klart det morsomste verket i hele utstillingen.

Det søte livet i det høye nord

Kanskje lurer du på hva småby­pessimisme, dunkle stemmer fra havdypet eller undersjøiske skoger av plast har med det gode liv å gjøre? Det er vel nettopp det spørsmålet utstillingen vil stille.

Hva betyr det gode liv for oss i dag, fra et nordisk perspektiv i en virkelighet preget av dype kriser?

Det er neppe det kalde, vær­harde nord vi tenker på når vi hører frasen om det søte liv. Snarere ser vi vel for oss slaraffenlivet i middelhavs­regionen med vin i varmen under skygge­fulle trær.

Men hva betyr det egentlig å leve godt i dag?

Utstillingen gir oss selvsagt ingen svar, men stiller dette spørsmålet på mange ulike måter.

Jeg håper mange vil ta turen til Harstad for å få med seg denne sanselige, poetiske og humoristiske utstillingen!