Hopp til innhold
Anmeldelse

Som en fargerik sofabord-bok

Utstillingen er en herlig estetisk opplevelse, men bringer lite nytt til torgs.

Bilde fra «Scandinavian Design og USA 1890-1980» på Nasjonalmuseet
Foto: Ina Wesenberg / Nasjonalmuseet
Kunst

«Scandinavian Design og USA 1890-1980»

Nasjonalmuseet, Oslo

18. mars 2022 - 7. august 2022

Hvilken rolle har skandinavisk design spilt for USA, og hvordan har amerikanske formimpulser påvirket Norden?

Det er denne gjensidige idé- og formutvekslingen som er temaet for Nasjonalmuseet Arkitekturs storsatsing nå på våren. Utstillingen heter «Scandinavian design og USA».

Den første modernistiske bølgen på 1920-tallet ble av mange opplevd som ribbet og kjølig. Både Bauhaus-uttrykket, og det klare, maskininspirerte formspråket til den sveitsiske designeren Le Corbusier hadde en streng funksjonsorientering.

Den andre modernistiske bølgen som utviklet seg på 1930-tallet var mykere og mer organisk. Også her sto idealet om at formens skjønnhet skulle springe ut av funksjonen helt sentralt.

Bilde fra utstillingen «Scandinavian Design og USA 1890-1980» på Nasjonalmuseet
Bilde fra «Scandinavian Design og USA 1890-1980» på Nasjonalmuseet

DESIGNGULL: Det kryr av kjente og flotte design-ikoner på utstillingen.

Foto: Ina Wesenberg / Nasjonalmuseet

I denne andre bølgen var de nordiske landene i tet. I Danmark, Norge, Sverige og Finland vokste det frem et egenartet formuttrykk som skulle være moderne og folkelig.

Et rent, enkelt og lyst formspråk preget av delikate profiler og naturmaterialer. Dette uttrykket ble senere kalt Scandinavian design, og hadde sin gullalder på 1950- og 60-tallet.

Bilde fra «Scandinavian Design og USA 1890-1980» på Nasjonalmuseet

ATOM-FRYKT: Utstillingen viser også til mer ambivalente faser i det transatlantiske forholdet. Under den kalde krigen skapte Hannah Ryggen den humoristiske, men samtidig gravalvorlige vevnaden «Atomsen». Den formidler et ubehag overfor opprustningen og den økende atomtrusselen i den kalde krigen.

Foto: Ina Wesenberg / Nasjonalmuseet

Hjemlengsel

Nasjonalmuseets utstilling tar oss med tilbake til begynnelsen. Da drømmen om Amerika fikk folk fra Norden til å selge gård og grunn og reise over Atlanterhavet for å starte et bedre liv i mulighetens land.

Før 1924 emigrerte rundt 3 millioner skandinaver til USA.

I tillegg til sine kofferter tok de med seg form-idealer fra hjemlandet: Nordisk treskjæring, vevteknikker og rosemaling.

Bilde fra «Scandinavian Design og USA 1890-1980» på Nasjonalmuseet

NORDISKE IDEALER: I utstillingen kan vi for eksempel se svenske rosemalte fat og en vakkert dekorert trestol formgitt av møbelsnekker John Lund og dekorert av Per Lysne. Begge hadde de utvandret til Amerika.

Foto: Ina Wesenberg / Nasjonalmuseet

Allerede på dette stadiet ble det etablert en forståelse av skandinavisk design som nært knyttet til håndverkstradisjonene. Norsk- og svensk-amerikanere holdt fast ved rosemaling til langt ut på 1900-tallet. Den første delen i utstillingen som har fått tittelen «Hjemlengsel» handler nettopp om den nordiske nostalgien i USA.

Bilde fra «Scandinavian Design og USA 1890-1980» på Nasjonalmuseet

TRANSATLANTISK KULTURUTVEKSLING: Det var blant annet et nært forhold mellom vår egen Grethe Prytz Kittelsen og designerekteparet Ray og Charles Eames. Her ser vi to berømte Eames-stoler.

Foto: Ina Wesenberg / Nasjonalmuseet

Strømlinjeform

Utstillingen på Arkitekturmuseet er virkelig en fargerik opplevelse. Den nærmer seg den transatlantiske idéutvekslingen på mange ulike måter, selv om jeg ikke blir møtt av noen nye innfallsvinkler til stoffet.

Det nye nordiske formspråket hentet blant annet inspirasjon på den amerikanske, aerodynamiske strømlinjeformen. I utstillingen kan vi se reflekser av denne stilen hos den finske designeren Alvar Aalto i hans vakre, organiske formspråk.

I utstillingen er hans praktfulle glassvase inspirert av den buktende finske kystlinjen tatt med, men også flotte bøytrestoler laget for rekreasjon og hvile for et finsk sanatorium.

Bilde fra «Scandinavian Design og USA 1890-1980» på Nasjonalmuseet

STILIG FUNKSJONALISME: Den amerikanske strømlinjestilen hadde til å begynne med et funksjonelt utspring. Den skulle sikre redusert luftmotstand for busser, biler og fly, men utviklet seg snart til å bli en ren estetisk stil som preget alt fra brødristere til radioapparater.

Foto: Ina Wesenberg / Nasjonalmuseet

Ferdigtygget

Det er gledelig at Nasjonalmuseet endelig byr på en ordentlig storsatsing i arkitekturmuseet. En avdeling som faktisk ikke kan forklare sin lave aktivitet med flytting.

Det er herlig å vandre gjennom denne blomstrende fasen i designhistorien. Utstillingen er spekket med vakre designikoner.

Likevel er det noe jeg stusser ved her:

Når Nasjonalmuseet velger å ta fatt i et så veldokumentert og grundig utforsket fenomen som Scandinavian design, og den transatlantiske utvekslingen, så synes jeg det er rart at de nøyer seg med å presentere en slik ferdigtygget fortelling.

En god designutstilling skal selvsagt først og fremst være lærerik og inspirerende for folk flest, og det er ingen tvil om at denne utstillingen er det.

Men:

Jeg synes en forskningsinstitusjon som Nasjonalmuseet også bør ta mål av seg til å skape noe som er faglig interessant.

Det er lite i denne utstillingen eller i katalogen som utfordrer rådende narrativer, eller som bringer nye innsikter og perspektiver til torgs.

Utstillingen fungerer mer som en vakker og inspirerende sofabord-bok.

Les også: «Et mesterverk av Nerdrum»

Maleriet Five singing women av Odd Nerdrum
Maleriet Five singing women av Odd Nerdrum

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les gjerne videre om hva jeg synes om nye Munchmuseet eller Deichman Bjørvika i Oslo. Se også anmeldelsen av Lene Berg sin utstilling på Festspillene i Bergen.

Anbefalt videre:

PH-lampa, Tripp Trapp-stolen, Stelton-kanna og Margrethe-bollen er eksempler på klassisk, nordisk design på sitt beste, men hva kjennetegner egentlig vår nordiske måte å formgi på? I 8 episoder går vi gjennom det nordiske hjemmet rom for rom. Hvorfor ser våre hjem ut som de gjør, og hvem er designerne som har skapt det typisk nordiske? Dagens rom: Spisestuen. (1:8)

PH-lampa, Tripp Trapp-stolen, Stelton-kanna og Margrethe-bollen er eksempler på klassisk, nordisk design på sitt beste, men hva kjennetegner egentlig vår nordiske måte å formgi på?