Anmeldelse

Søtt og nådeløst

Vakre miljøer og søte skapninger møter nådeløs ondskap i «Kena: Bridge of Spirits». Kombinasjonen er bare delvis vellykket.

Terningkast 4 Spill

«Kena: Bridge of Spirits»

Actioneventyr – 12+

Ember Lab

PlayStation 5 (testet), PlayStation 4 og PC

«Kena: Bridge of Spirits» blander visuelle uttrykk fra moderne animasjonsfilm med balinesisk og japansk estetikk, spillbarheten til tradisjonelle actioneventyr-spill og beintøffe kamper mot groteske fiender.

På overflaten er kombinasjonen vellykket. Dette er som å spille en lekker Pixar-film.

Ondskapens grep

Vi befinner oss i en blendende vakker og svært frodig verden som har blitt ødelagt av en mystisk, verdensødeleggende hendelse. En slags ondskap har slått rot. De mange døde innbyggerne er spirituelt lenket fast til denne ondskapen.

Du styrer den unge kvinnen Kena som har evnen til å hjelpe hvileløse sjeler til å gi slipp og reise videre. Hun har sine egne grunner til å være der, men hennes personlige reise blir raskt flettet sammen med stedets og folkets tragiske skjebne.

Kenas krefter vokser også i takt med den gradvis tøffere motstanden du møter på hennes vei. Du får en magisk bue av én sjel du redder, og bomber av en annen. Alle egenskapene kan også oppgraderes med nye måter å angripe og forsvare deg på.

Kena: Bridge of Spirits

VAKKERT: «Kena: Bridge of Spirits» er inspirert av balisisk og japansk kultur og natur.

Kena: Bridge of Spirits

MYSTISK: Landsbyen ved foten av fjellet i «Kena: Bridge of Spirits» er på mystisk vis øde og forlatt.

Fra spillet «Kena: Bridge of Spirits».

PIXAR: Animasjonene og den visuelle stilen gjør at spillet nesten oppleves som en tegnefilm fra det berømte studioet.

Og så har du råten, da. Små, kullsorte og utrolig søte skapninger du kan finne og samle på. Mot slutten av spillet har Kena mange titalls av dem, en liten hær av sjarmerende allierte som hjelper til med både oppgaveløsing og slåssing.

Det er den korrumperte skogen som kommer Kena til unnsetning. Og hun trenger virkelig all den hjelpen hun kan få.

Ikke en enkel utfordring

For den nydelige, sukkersøte innpakningen er bare halve historien. Fiendene du møter, og da særlig bossene du skal kjempe mot, er marerittaktige skapninger snytt ut av nesa til «Dark Souls».

Her blir «Kena: Bridge of Spirits» nådeløst.

Rolig, familievennlig utforsking og oppgaveløsing avløses av kamper jeg forbinder med langt mer brutale spill for erfarne spillere.

Kena: Bridge of Spirits

ONDSKAP: Brutal ondskap har slått rot i den ellers vakre verdenen du kan utforske i «Kena: Bridge of Spirits».

Foto: Rune Fjeld Olsen / Rune Fjeld Olsen

Kontrasten er altså stor. Men samtidig er ondskapen du møter en naturlig del av denne verdenen. Gleden over å overvinne dette mørket og se den vakre naturen vende tilbake er en av spillets sterkeste sider.

Men «Kena: Bridge of Spirits» har noen svake sider også. De fleste av disse svakhetene blir forsterket av at det bare tar rundt 10–12 timer å spille gjennom hele historien.

Varierende spillopplevelse

Den siste halvdelen av spillet er for eksempel betydelig sterkere og mer virkningsfull enn første halvdel, med bedre oppgaver, et mer tilfredsstillende arsenal av egenskaper og mer dramatiske omgivelser.

Helhetsinntrykket løftes, men ikke nok til å erstatte den småkjedelige starten helt.

Kena er også en skuffende flat hovedrolle, hun er bare til stede i historien som staffasje. Hun pludrer med den søte råten og viser empati med dem hun hjelper, men jeg blir ikke kjent med henne. Hennes motivasjon blir for vag.

Hennes manglende dybde får en slags forklaring mot slutten av spillet, men det er litt for lite og litt for sent til å knytte mer solide bånd mellom henne og spilleren.

Spillbarheten generelt er også hakket for tradisjonell og formelbundet. «Kena: Bridge of Spirits» oppleves på mange måter som et actioneventyr fra Playstation 2-æraen, selv om den lekre innpakningen utvilsomt hører hjemme i 2021.

Og jeg er ikke helt sikker på hvor vellykket det er å gjøre kampene i dette spillet innmari vanskelige. Kampsystemet er godt og avansert, og man kan også velge mer tilgivende vanskelighetsgrader hvis man sliter, men kontrasten til resten av innholdet blir muligens litt for skarp.

Et tegn på hva som vil komme

Ved inngangen til 2021 var «Kena: Bridge of Spirits» det spillet jeg gledet meg aller mest til i år. Min kritikk må nok sees i lys av nettopp det.

For det er bra nok til at jeg stort sett er fornøyd. Det gjelder særlig de dramatiske og rørende historiene til sjelene du skal redde og de flotte opplevelsene man får i spillets andre, sterke halvdel.

Det er her du ser potensialet til det vesle, ferske indiestudioet Ember Lab. «Kena: Bridge of Spirits» kan signalisere starten på noe virkelig stort fra menneskene bak.

PS: Spillet er kun tilgjengelig digitalt på PS5, PS4 og PC (via Epic Game Store). En fysisk versjon av spillet vil komme i butikk i november.

Heisann!

Jeg er frilanser og skriver om spill for NRK. Til daglig jobber jeg i Level Up Norge gjennom produksjonsselskapet Buffkitten AS. Om du vil lese mer om spill kan jeg anbefale mine anmeldelser av de knallgode spillene «Returnal» og «It Takes Two».

Anbefalt videre lesing: