Strålende actionfest fra vikingtiden

«Assassin’s Creed»-serien er fantastiske tidsmaskiner. Jeg har reist til antikkens Hellas for å finne Atlantis. Vært i Egypt rett før år 0. Opplevd korstogene i Midtøsten, vært pirat i Karibien, renessansen i Italia, den franske revolusjonen, det viktorianske London og jeg har vært i USA under det ville vestens krampetrekninger.

Nå har turen kommet til Norge og vikingtiden på 800-tallet. Endelig skjønner jeg hva dagens grekere, egyptere, italienere og indianere føler når de spiller disse spillene.

Rollefigurene snakker med klingende norsk (og dansk) tonefall. Alle roper «SKÅL!» når det festes. Skalder spiller på lyre. Innbyggerne snakker norrønt med hverandre.

Du har stavkirker, holmgang, vikingskip, fluesopp og en drømmende kobling til norrøn mytologi. Klær, våpen, hverdagsgjenstander, arkitektur og så videre og så videre er basert på gjenstander vi finner i norske museer.

Et Norge med Hollywood-filter

Det er ekstremt gøy å få norsk historie brettet ut på denne måten i en spillserie jeg er veldig glad i. Samtidig får jeg en litt surrealistisk følelse av å være på besøk i en viking-fornøyelsespark.

Det grenser til kulturell appropriasjon, selv om mine faktiske kulturreferanser ligger mye nærmere Hollywood, science fiction, Astrid Lindgren og fantastiske dataspillverdener enn greier som foregikk i Norge for over tusen år siden.

Dette er ikke kritikk av Ubisoft. Assassin’s Creed-spillene er actionopplevelser med Hollywood-filter og ikke historiske dokumentarer.

Alt dette er der for å lage en interessant, løselig historisk basert ramme til spenning og action.

Og der fungerer denne reisen tilbake til våre egne, barske vikinger innmari bra.

Ta din rolle i norsk vikinghistorie

Spillet starter med den klart vakreste representasjonen av Norge i noe spill, noen gang. Vi er på Vestlandet i Norge på 800-tallet. Harald Hårfagre har nettopp ankommet for å samle alle småkongene under seg.

Dermed blir Norge for trangt for vår helt Eivor og hens (du kan velge selv) bror Sigurd. Etter noen helt fantastisk deilige timer i den norske fjellheimen vender du langskipet mot klanens nye hjem: England.

Her venter mange, mange titalls timer med intriger, spenning, mysterier, utforsking, drama og action.

Fra sitt nye hjem, søker du allianser med andre kongedømmer. Noen møtes med makt, andre med handel og samarbeid.

Med grove strøk maler her Ubisoft et ganske korrekt bilde av vikingenes innmarsj i England. Ja, de brant nok en del byer og myrdet nok en del briter.

Men de drev også med handel, de giftet seg med lokalbefolkningen og fikk barn, de integrerte seg i samfunnet på en måte som vi ser resultatet av den dag i dag.

Og da er vi egentlig i kjernen av min fascinasjon for Ubisofts historiske tilbakeblikk. Det er mange nok spor av historiske fakta i spillene deres til at man kan bruke disse brødsmulene til å grave seg ned i hva som egentlig foregikk.

Her vil det også komme en «Discovery Tour» – et undervisningsopplegg basert på spillet, som du også fant i «Assassin’s Creed Origins» og «Odyssey». Det kan bli veldig interessant!

Et vellykket rollespill

Ellers er det gledelig å melde at den vellykkede overgangen til rollespillsjangeren i «Origins» og «Odyssey» er enda mer vellykket her. Noen vil nok fortsatt savne det mer rendyrkede snikmord-fokuset fra tidligere spill, selv mener jeg vi er inne i en ny gullalder denne serien.

Det at du nå skal grunnlegge og videreutvikle en ny hjemby for Eivor og klanen hennes, rotfester virkelig opplevelsen. Etter hvert som du utvikler dette hjemmet, utvides også spillets aktiviteter.

Det rotløse om omflakkende livet til hovedpersonene Kassandra og Alexios i forgjengeren «Odyssey» erstattes med en opplevelse som har lange røtter inn i det britiske landskapet. Det er alltid godt å komme hjem.

Du får jegerbutikker, fiskehandel, skipsbygger, stall, baker og en rekke andre handels- og velferdstilbud. Alle tilbyr nye ting å holde på med i dette spillet, og den gradvise innføringen gjør at engasjementet vokser.

Det er bare å glede deg til du bygger huset til den klarsynte Valka, for å si det sånn.

Det nydelige, britiske landskapet er også stappfull av valgfrie oppgaver og historier å holde på med, og denne gangen er det lagt ned et betydelig arbeid i å gjøre disse sidesporene morsomme, spennende og interessante.

Hovedhistorien er seriøs og fokusert (og god!), i sideoppdragene er det mye humor og mange store overraskelser. Mange av mine favorittopplevelser i spillet har jeg bokstavelig talt bare ramlet over mens jeg har utforsket på måfå.

«Assassin’s Creed Valhalla» løser dermed et problem du finner i mange rollespill som dette, inkludert «Assassin’s Creed Odyssey».

Det er nesten ingen tidkrevende sideoppdrag som oppleves som unødvendige og lite gjennomtenkte her, oppdrag som bare er der for å fylle et digert kart med innhold. Det er en massiv prestasjon av Ubisoft Montreal.

Koblingene til den overbyggende sci-fi-historien som strekker seg på tvers av Assassin’s Creed-serien veldig gode denne gangen. Noe mer enn det har jeg ikke lyst til å si om den saken.

Det er tilfredsstillende å slåss som en viking.

Eivor er som en sammenpresset springfjær – hevede skuldre, fremoverlent positur, bred benføring. Hen eksploderer i direkte, tett og brutal ekspedering av fiender med en hammer i den ene hånden og en øks i den andre.

Her er det også stilig å kjempe de større slagene i spillet, sammen med en gjeng hardbarkede viking-krigere.

Fullstendig oppslukt

Jeg har to mindre innvendinger. Ferdighetssystemet i dette spillet er et digert kart der du gradvis låser opp bitte små forbedringer av Eivors egenskaper. Det er gøy å pusle med dette systemet, særlig når du har låst opp såpass mye at du kan fjerne alt og tegne et helt nytt ferdighetskart.

Men det betyr også at progresjonen er veldig langsom. Du legger inn et poeng her og et poeng der og merker egentlig ikke så veldig stor forskjell.

Viktigheten av å gjøre masse sideoppdrag er også litt for stor. Du må gjøre ganske mye utenfor hovedhistorien for å ha mulighet til å klare deg i gradvis tøffere og tøffere områder.

Jeg savner en mer direkte rute gjennom historien og større valgfrihet rundt akkurat når man ønsker å bedrive fri utforsking.

Men det er egentlig bare pirk. For etter mange titalls timer med «Assassin’s Creed Valhalla» er jeg fullstendig oppslukt.

Det er en spennende, morsom, givende, interessant og nydelig reise tilbake til vikingtiden. Og det er bedre enn forgjengerne på alle de riktige områdene.

Rune Fjeld Olsen anmelder spill for NRK og produserer også Level Up gjennom produksjonsselskapet Buffkitten AS. Spillet er testet på en Xbox Series X-konsoll som er levert til NRK av Microsoft.

Endret 10. november: Beskrivelse av spillet «Assassin's Creed 3». Fra «overgangen til et sivilisert samfunn» til «under den ville vestens siste krampetrekninger».

Anbefalt videre lesing: