Den uutholdelige stillheten

Barndommen min på 1980-tallet besto av timer vi måtte fylle med innhold selv – med leker, bøker og påfunn.

I dag er det ikke bare barna som overdøver hver ledige stund med digitale inntrykk og impulser.

Voksne kan heller ikke lenger bare sitte på bussen, stå i heisen eller i en kø og tenke litt. Vi må alltid opp med telefonen og sjekke nyhetene, en e-post, en app eller noe annet.

Det er som en sykdom i tiden.

Vi har ikke lenger toleranse for verken stillhet eller kjedsomhet.

Sommeren 2018 tok kunstneren Marie Sjøvold et radikalt grep.

Hun logget seg av alle sosiale plattformer, medier og apper, og skaffet seg en gammeldags knappetelefon. Med telefonen kunne hun ringe og sende tekstmeldinger. Hun kunne også sjekke e-post på datamaskinen.

Men bortsett fra dette bestemte hun seg for å koble seg av fra den digitale verden i ett helt år.

Hver gang hun grep etter telefonen av gammel vane, tok hun et bilde istedenfor.

Fra det veldige billedmaterialet som hun skapte gjennom, har hun nå nennsomt valgt ut en serie som vises gjennom en bok og en utstilling.

Et bilde av stillestående tid

Marie Sjøvolds fotografier tar seg godt ut i den åpne, lyse, ganske nedslitte kunsthallen.

Utstillingen er kun opplyst av naturlig dagslys, det fungerer veldig fint med bildene, der også lyset spiller en hovedrolle.

Et fotografi som virkelig fanger opplevelsen av stillestående tid, avbilder et mørklagt soverom med et rektangulært vindu. Det fuktige, bleke dagslyset trenger gjennom duggen, som stenger for utsikten.

Det at vi ikke kan se ut, gir en klaustrofobisk følelse.

Kanskje denne mangelen på utsyn, er et bilde på tapet av digitalt innsyn: det sosiale medievinduet inn i folks private sfære som brått er lukket.

Jeg vil tro at det til å begynne med ga en tapsfølelse, etterfulgt av en dyp lettelse.

Oppmerksomt nærvær

Fotografiene er preget av oppmerksomt nærvær, en meditativ interesse for det hverdagslige øyeblikket.

I vår sosiale medievirkelighet tar vi bilder hele tiden.

Vi jakter på det spektakulære og det fotogene.

Sjøvold forsøker å stoppe opp ved det som ved første øyekast kanskje ikke er så bemerkelsesverdig, de små opplevelsene som står i fare for å drukne i all mediestøyen som omgir oss.

Det kan være noe så enkelt som en hårlokk som faller ned over skuldrene på et barn, eller det gylne kveldslyset som tegner sin tegning på veggen.

Jeg tenker at Marie Sjøvold er en slags maler som tegner med lys i sine fotografier.

Jeg liker de stillferdige poetiske bildene hennes, og det interessante og prekært aktuelle konseptet. Vi trenger denne påminnelsen om at stillheten må få lov til å ha en plass virkeligheten.

Om du ikke vil gjøre som Sjøvold, å koble deg av for et helt år, kan du se hvor deilig det er i hvert fall å prøve det for en liten stund.

Legg bort telefonen, skru av PC-en og ta proppene ut av ørene, og bare vær til stede. Lytt til og se på det som er omkring deg her og nå.

En god start på et slikt prosjekt er å ta turen til Gyldenpris i Bergen og se Marie Sjøvolds utstilling.