Hadde tre barn og skulle «bare» ha en attpåklatt – fikk trillinger

Suzan og Erdal Bulduk hadde tre jenter og vurderte et fjerde barn.

– Vi hadde egentlig slått det fra oss og tenkte at vi var heldige som allerede hadde tre friske barn. Men så ble vi frista til å få en attpåklatt.

Det sier Suzan. På første kontroll sa jordmor at det kunne se ut som det var to fostersekker.

– Jeg ba om tidlig ultralyd, men fikk avslag, så da dro vi til en privat klinikk.

Der fikk hun beskjed om at det ikke var bare to, men tre foster i magen.

– Det var et sjokk. I starten føltes det som om de snakka om noen andre enn meg.

Gleden av å få et fjerde barn gikk over til tanker og bekymringer.

Det ble mange tårevåte måneder.

Fikk spørsmål om fosterreduksjon

– Vi fikk tilbud om fosterreduksjon, og fikk gjentatte ganger spørsmålet.

Nylig fylte Amir, Adar og Adem ett år, og familien har for lengst blitt vant til den nye tilværelsen.

Erdal driver Størens bageri og vegkro og har begynt i full jobb igjen. Suzan, som er studieveileder ved NTNU, skal være hjemme til våren.

Søkte etter hjelp

Etter at sjokket over snart å gå fra tre- til seksbarnsmor roet seg, søkte Suzan opp hva slags hjelp de kunne få.

– Vi måtte begynne å planlegge hvordan vi skal få det til å gå opp. Vi sendte en søknad til Trondheim kommune. Det tok veldig lang tid før vi fikk svar. Trillinger var ikke noe de hadde vært borti.

Til slutt fikk de tilbud om avlastning 15 timer i uka de første månedene.

– Vi søkte om å utvide, men siden vi var friske med friske barn, fikk vi ikke forlenga.

FIkk høre om Home-Start

På helsestasjonen fikk Suzan høre om Home-Start, et lavterskel familiestøtteprogram for småbarnsfamilier driftet av Kirkens Bymisjon.

Frivillige besøker familiene hjemme en gang per uke i 2-4 timer over en periode på ca. seks måneder.

– Denne hjelpen har betydd så mye. Vi får henta oss inn slik at vi har litt overskudd også til de andre barna.

Meningsfylt

– Jeg ble pensjonist litt for tidlig på grunn av helsa, men ville gjøre noe som var litt fornuftig. Home-Start bare dukka opp på Facebook og jeg hadde aldri hørt om det.

Unni Tungen har vært frivillig i fem år. Seksbarnsfamilien på Kolstad er hennes fjerde familie.

– Det var et spesielt oppdrag. Jeg trakk pusten. Så tenkte jeg; det her kommer jeg aldri til å få sjansen til igjen.

Nå er hun takknemlig for frivilligjobben sin.

– De åpner ikke bare hjemmet sitt for meg, men jeg får også komme tett på familien. Det er en gave. Jeg føler at jeg gjør noe viktig, noe samfunnsnyttig. Det er artig, men jeg er sliten når jeg drar herfra.

Tungen setter også pris på å være en del av fellesskapet som å være frivillig gir.

– Jeg har fått kollegaer igjen. Vi møtes og holder på med det samme.

Forebygging

Berit Brønstad som er koordinator for Home-Start i Trondheim, sier at de kunne hjulpet enda flere om de hadde hatt flere frivillige.

– Vi har henvendelser hver uke. Behovet er enormt.

Brønstad forteller at de har to menn som frivillige. Resten er damer.

De fleste er godt voksne damer som enten er pensjonister eller 55+ med egne voksne barn.

– Det kan være små behov. Men store nok til at du kan få veldig god hjelp gjennom en frivillig som gir litt støtte i hverdagen.

– Er det problematisk at en voksenperson knytter seg til barn for en kort periode slik?

– Jeg har ikke opplevd det. Det blir litt unaturlig å avslutte fort og brått, så det gjøres ikke. Og det er veldig mange av våre frivillige som har kontakt med familien etter at de er ferdige også.

Brønstad er ikke i tvil om at Home-Start virker.

– Den avlastninga som den frivillige gir kan bety mye for slitne foreldre. At vi kommer inn tidlig, tror jeg kan være med og forebygge verre sykdommer.

– Vi ønsker å skape gode oppvekstvilkår for barna. Og det mener jeg at vi er med og bidrar til med dette tiltaket.

Folk stopper dem på gata

Suzan forteller at hun også har fått mye hjelp fra familie og venner. De eldste barna er så store at også de kan ta i et tak.

Selma er 7, Sara er 12 og Kardelen er 16 år.

– Spesielt Selma syns det er veldig stas. Hun har sagt at hun håper å bli syk så hun kan være hjemme fra skolen.

Familien sier at får mye oppmerksomhet når de er ute og går tur.

– Noen går forbi og kommer tilbake og spør om det virkelig er trillinger. Det er ikke så vanlig i dag, smiler Suzan.

Hun forteller at hun har fire søsken selv og ønska seg en stor familie.

– Men å få seks hadde jeg aldri drømt om eller sett for meg.

– Blir det flere barn?

– Nei, det er uaktuelt. Det skjer ikke, ler hun.