Ransaket Gateavisa søppelet til Gro?

Ble du også litt overrasket da du så siste episode av «Makta»? Gjør deg klar for aller siste faktasjekk!

Hvor ble det av Kåre og Gro?

Det er ikke mye vi ser av Gro Harlem Brundtland i siste episode. Kåre Willoch synes omtrent ikke. I stedet møter vi ungdommer og anarkister i Oslo.

Hva skjedde her?

Ifølge «Makta»-skaper Johan Fasting har dette vært planlagt fra start. Han har alltid sett på «Makta» som en anarkistisk serie.

– Det maktkritiske perspektivet har vært viktig hele veien, sier han til NRK.

Han legger til at serieskaperne hele tiden har jobbet seg frem mot denne siste episoden, der moralen er at ingen bør ha all makt.

Derfor blir vi kjent med ungdommer utenfor politikken denne gangen. Den nye hovedkarakteren blir altså ikke Jens Stoltenberg, men lillesøsteren hans, Nini.

Ransaket Gateavisa søppelet til Gro og Kåre?

Det gjorde de.

Gateavisa er et tidsskrift som har sin rot i motkultur, og de tok garbagologi til Norge. Gateavisa stjal virkelig bosset til både Gro og Kåre.

Christian Vennerød var med på aksjonen, og forteller om det i Seriesnakk.

De ville analysere avfallet for å bli kjent med ukjente sider av de to statsministerkandidatene.

Fire medarbeidere fra Gateavisa aksjonerte utenfor husene til Gro og Kåre.

Akkurat som i «Makta» ble de stoppet av politiet utenfor huset til Gro Harlem Brundtland. Siden de ble tatt kun med søppel, lot politiet dem gå.

En liten presisering her:

Det er ikke lov å stjele andre mennesker sitt søppel.

Det står faktisk i loven.

Kom slankediagrammet til Gro på trykk?

En av tingene Gateavisa fant hos Gro var et slankediagram. Statsministerens kamp for å holde vekten ble dermed forsidestoff i september 1981.

En av overskriftene i Gateavisa var: «Gros slankediagram: Ikke så viljesterk som du trodde!»

I tillegg fant Gateavisa en tale Kåre Willoch holdt til sin kone som de også satte på trykk.

Aksjonen delte Medie-Norge. Noen aviser godtet seg over stuntet, andre ble indignert. Dagbladet mente Gateavisa gikk over streken, og kalte det «valgkampens frekkeste utspill».

Både Gro og Kåre avviste det hele som tøvete.

Var Nini Stoltenberg med på hus-okkupasjon?

Jepp.

I serien ser vi ungdommer som krever et sted å være, som til slutt okkuperer Skippergata 6 i Oslo.

Slik var det i virkeligheten også. Nini Stoltenberg var en av flere som var med. Hun var også med på andre hus-okkupasjoner i Oslo på 1980-tallet.

Okkupasjonen av Skippergata 6 førte til at ungdom fikk et sted å være, der de kunne styre selv. Okkupasjonen var forløperen til Blitzhuset.

Men vent litt, er ikke dette møbelhandleren fra Jessheim?

Visst er det !

Observante seere husker sikkert Trond Espen Seim i rollen som Arvid Engen fra de første episodene. Møbelhandleren fra Jessheim skapte mye rabalder i de første episodene.

Nå er Seim tilbake med mer bråk, denne gang som anarkist. I episode 12 gir han ungdommene klare råd om hvordan de bør okkupere et hus.

Var det så mye bråk i Oslo natt til 1. mai?

Ja.

I noen år var det rene gatekamper i Oslo. Det var brutale sammenstøt mellom politiet og unge mennesker.

Politiet brukte tåregass, hester og hunder.

I 1981 strammet politiet ekstra til, og tok inn over 200 personer natt til 1. mai. Nesten 180 personer fikk bøter.

Ble unge arrestert for å gå på gaten?

Ja.

Nini Stoltenberg var en av flere som ble kastet på glattcelle.

I boken «Nini» forteller venninnen hennes, Benedikte, at de ble tatt med av politiet natt til 1. mai. Ifølge Benedikte var det eneste de gjorde å gå forbi Nationaltheatret stasjon.

De ble tatt med i en politibil og satt på glattcelle. Der fikk de valget mellom enten å betale bot, eller sitte tre dager i fengsel.

I serien forteller Benedikte at hun fikk en bot på 3000 kroner. Det skjedde i virkeligheten også. Hun var ikke alene om å få en så stor bot.

3000 kroner var mye penger den gangen. Det hadde tilsvart en bot på 12 000 kroner i dag, ifølge priskalkulatoren til Norges Bank.

Fantes UngMob?

Jada.

UngMob oppsto på grunn av de høye bøtene, akkurat som i «Makta».

Ungdommene protesterte mot usaklige bøter. Det stemmer også at UngMob arrangerte konserter, for å skaffe penger til å dekke rettshjelp.

I «Makta» møter vi Knut, som blir en talsmann for Ungmob. Knut fantes i virkeligheten også.

Sperret politiet veien med batonger og skjold?

Siste episode av «Makta» ender med at ungdommene okkuperer Skippergata 6. På veien blir de stanset av store politistyrker med skjold og våpen.

Skjedde det slik?

Ikke akkurat.

Politiet sperret ikke veien for ungdommene med skjold og batonger.

Når det er sagt, forsøkte politiet å forhindre okkupasjonen ved å vente på ungdommene i Skippergata 6. Selv om avtalen var at politiet skulle holde seg unna, var det rundt 30 politifolk i og utenfor huset da ungdommene kom.

Politiet trakk seg først ut etter å ha fått beskjed fra kommunen om å holde seg unna.

Til slutt: blir det mer «Makta»?

Vi har spurt serieskaperne.

Helt ærlig, så ser det ikke lyst ut.

De sier:

– Vi har storkost oss med å lage «Makta», men det er ikke planlagt noen flere sesonger. Den historien vi hadde lyst til å fortelle har vi fortalt i disse 12 episodene.

Se siste episode her!

Kilder:

Lars Lillo Stenberg: «Nini», Jens Stoltenberg: «Min historie», «Gateboka. Alt mulig fra Gateavisa 1970-1986», dokumentarfilmen «All makt til ingen», Jorunn Frygjordet (FAFO): «Natta til 1. mai. En undersøkelse av opptøyene i Oslo sentrum natt til 1. mai 1978-84», Marius Flater Solli (UIO): «Ta et initiativ – Bygg en barrikade! UngMob, Blitz og 80-årenes ungdomsopprør», Dagbladet, VG, NRK, Aftenposten, Store Norske Leksikon.