Hopp til innhold

Ransaket Gateavisa søppelet til Gro?

Aller siste episode av «Makta»! Hvor mye er egentlig sant?

Fra Makta. Gateavisa roter gjennom avfallet til Gro Harlem Brundtland

Viktig scene i siste episode av «Makta». Medarbeidere i Gateavisa roter gjennom søppelet til Gro.

Foto: Motlys

Ble du også litt overrasket da du så siste episode av «Makta»? Gjør deg klar for aller siste faktasjekk!

Hvor ble det av Kåre og Gro?

Det er ikke mye vi ser av Gro Harlem Brundtland i siste episode. Kåre Willoch synes omtrent ikke. I stedet møter vi ungdommer og anarkister i Oslo.

Hva skjedde her?

Fra Makta. Nini, Knut og Benedikte går arm i arm bort fra en stor politistyrke.

Nini, Knut og Benedikte er nye hovedpersoner i siste episode av «Makta». Skuespillerne er Flo Fagerli, Filip Bargee Ramberg og Sofia Schandy Bloch.

Foto: Motlys

Ifølge «Makta»-skaper Johan Fasting har dette vært planlagt fra start. Han har alltid sett på «Makta» som en anarkistisk serie.

– Det maktkritiske perspektivet har vært viktig hele veien, sier han til NRK.

Han legger til at serieskaperne hele tiden har jobbet seg frem mot denne siste episoden, der moralen er at ingen bør ha all makt.

Fra Makta. Flo Fagerli i rollen som Nini Stoltenberg.

Ny hovedperson! I siste episode følger vi Nini Stoltenberg.

Foto: Motlys

Derfor blir vi kjent med ungdommer utenfor politikken denne gangen. Den nye hovedkarakteren blir altså ikke Jens Stoltenberg, men lillesøsteren hans, Nini.

Ransaket Gateavisa søppelet til Gro og Kåre?

Fra Makta. Inne i redaksjonslokalet til Gateavisa

Redaksjonen i Gateavisa, slik den blir fremstilt i «Makta».

Foto: Motlys

Det gjorde de.

Gateavisa er et tidsskrift som har sin rot i motkultur, og de tok garbagologi til Norge. Gateavisa stjal virkelig bosset til både Gro og Kåre.

Christian Vennerød var med på aksjonen, og forteller om det i Seriesnakk.

De ville analysere avfallet for å bli kjent med ukjente sider av de to statsministerkandidatene.

Fire medarbeidere fra Gateavisa aksjonerte utenfor husene til Gro og Kåre.

Fra Makta. Gateavisa stjeler bosset til Gro Harlem Brundtland.

Scene fra «Makta», der Gateavisa stjeler bosset til Gro. Det skjedde i virkeligheten også.

Foto: Motlys

Akkurat som i «Makta» ble de stoppet av politiet utenfor huset til Gro Harlem Brundtland. Siden de ble tatt kun med søppel, lot politiet dem gå.

En liten presisering her:

Det er ikke lov å stjele andre mennesker sitt søppel.

Det står faktisk i loven.

Kom slankediagrammet til Gro på trykk?

En av tingene Gateavisa fant hos Gro var et slankediagram. Statsministerens kamp for å holde vekten ble dermed forsidestoff i september 1981.

En av overskriftene i Gateavisa var: «Gros slankediagram: Ikke så viljesterk som du trodde!»

Fra Makta. En av medarbeiderne i Gateavisa viser frem Gros slankediagram.

Historien som kommer frem i «Makta» om slankediagrammet til Gro er sann.

Foto: Motlys

I tillegg fant Gateavisa en tale Kåre Willoch holdt til sin kone som de også satte på trykk.

Aksjonen delte Medie-Norge. Noen aviser godtet seg over stuntet, andre ble indignert. Dagbladet mente Gateavisa gikk over streken, og kalte det «valgkampens frekkeste utspill».

Faksimile fra Dagbladet med overskriften "søppel-tjuver skulle avsløre Gro og Kåre".

Stuntet til Gateavisa ble omtalt i flere aviser, blant annet i Dagbladet.

Foto: Faksimile fra Dagbladet

Både Gro og Kåre avviste det hele som tøvete.

Var Nini Stoltenberg med på hus-okkupasjon?

Jepp.

I serien ser vi ungdommer som krever et sted å være, som til slutt okkuperer Skippergata 6 i Oslo.

Fra Makta. Bygård i Oslo der et banner med teksten "all makt til ingen" henger fra et av vinduene.

Skippergata 6, slik bygården fremstilles i «Makta». Bygården ble revet noen år senere.

Foto: Motlys

Slik var det i virkeligheten også. Nini Stoltenberg var en av flere som var med. Hun var også med på andre hus-okkupasjoner i Oslo på 1980-tallet.

Okkupasjonen av Skippergata 6 førte til at ungdom fikk et sted å være, der de kunne styre selv. Okkupasjonen var forløperen til Blitzhuset.

Reportasje om Skippergata 6 og hva som foregikk der på 80-tallet etter at ungdommer vant fram om å få sitt eget hus, som likevel sto tomt.

Virkelighetens Skippergata 6. Se hva som foregikk der på 80-tallet etter at ungdommer fikk sitt eget hus.

Men vent litt, er ikke dette møbelhandleren fra Jessheim?

Fra Makta. Trond Espen Seim som anarkist.

Ny rolle for Trond Espen Seim!

Foto: Motlys

Visst er det !

Observante seere husker sikkert Trond Espen Seim i rollen som Arvid Engen fra de første episodene. Møbelhandleren fra Jessheim skapte mye rabalder i de første episodene.

Nå er Seim tilbake med mer bråk, denne gang som anarkist. I episode 12 gir han ungdommene klare råd om hvordan de bør okkupere et hus.

Var det så mye bråk i Oslo natt til 1. mai?

Ja.

I noen år var det rene gatekamper i Oslo. Det var brutale sammenstøt mellom politiet og unge mennesker.

Det var sammenstøt mellom ungdommer og politi i Karl Johans gate natt til 1. mai 1980. Innslaget er hentet fra Dagsrevyen.

Se Dagsrevyen rapportere om sammenstøt mellom ungdommer og politi i Karl Johans gate natt til 1. mai 1980.

Politiet brukte tåregass, hester og hunder.

I 1981 strammet politiet ekstra til, og tok inn over 200 personer natt til 1. mai. Nesten 180 personer fikk bøter.

Ble unge arrestert for å gå på gaten?

Ja.

Fra Makta. Mange ungdommer sitter tett sammen på glattcelle.

I «Makta» blir ungdommer satt på glattcelle og bøtelagt. Det er ikke så langt unna sannheten. Flere hundre personer ble tatt av politiet natt til 1. mai i 1981.

Foto: Motlys

Nini Stoltenberg var en av flere som ble kastet på glattcelle.

I boken «Nini» forteller venninnen hennes, Benedikte, at de ble tatt med av politiet natt til 1. mai. Ifølge Benedikte var det eneste de gjorde å gå forbi Nationaltheatret stasjon.

De ble tatt med i en politibil og satt på glattcelle. Der fikk de valget mellom enten å betale bot, eller sitte tre dager i fengsel.

I serien forteller Benedikte at hun fikk en bot på 3000 kroner. Det skjedde i virkeligheten også. Hun var ikke alene om å få en så stor bot.

Fra Makta. Ung jente blir arrestert av politiet

Scene fra «Makta». Benedikte blir arrestert av politiet. Det skjedde i virkeligheten også. Hun måtte tilbringe natten på glattcelle.

Foto: Motlys

3000 kroner var mye penger den gangen. Det hadde tilsvart en bot på 12 000 kroner i dag, ifølge priskalkulatoren til Norges Bank.

Fantes UngMob?

Jada.

Fra Makta. Organisasjonen Ungmob holder pressekonferanse i Oslo sentrum.

Fra «Makta». UngMob holder pressekonferanse i Oslo sentrum.

Foto: Motlys

UngMob oppsto på grunn av de høye bøtene, akkurat som i «Makta».

Ungdommene protesterte mot usaklige bøter. Det stemmer også at UngMob arrangerte konserter, for å skaffe penger til å dekke rettshjelp.

I «Makta» møter vi Knut, som blir en talsmann for Ungmob. Knut fantes i virkeligheten også.

Faksimile fra Dagbladet 1981, med overskriften "ungdomsaksjon for de bøtelagte".

Dagbladet intervjuet Knut Houge om «bøteterroren» i juni 1981. Artig-fakta om Knut: han hadde et jakkemerke med teksten «hardrock mot Willoch».

Foto: Faksimile fra Dagbladet 1981.

Sperret politiet veien med batonger og skjold?

Siste episode av «Makta» ender med at ungdommene okkuperer Skippergata 6. På veien blir de stanset av store politistyrker med skjold og våpen.

Skjedde det slik?

Fra Makta. Ungdommer og politi møtes på gaten.

Fra «Makta». Det er ampert mellom politiet og ungdommene, og det holder på å gå galt.

Foto: Motlys

Ikke akkurat.

Politiet sperret ikke veien for ungdommene med skjold og batonger.

Når det er sagt, forsøkte politiet å forhindre okkupasjonen ved å vente på ungdommene i Skippergata 6. Selv om avtalen var at politiet skulle holde seg unna, var det rundt 30 politifolk i og utenfor huset da ungdommene kom.

Politiet trakk seg først ut etter å ha fått beskjed fra kommunen om å holde seg unna.

Til slutt: blir det mer «Makta»?

Vi har spurt serieskaperne.

Helt ærlig, så ser det ikke lyst ut.

De sier:

Vi har storkost oss med å lage «Makta», men det er ikke planlagt noen flere sesonger. Den historien vi hadde lyst til å fortelle har vi fortalt i disse 12 episodene.

Se siste episode her!

Kilder:

Lars Lillo Stenberg: «Nini», Jens Stoltenberg: «Min historie», «Gateboka. Alt mulig fra Gateavisa 1970-1986», dokumentarfilmen «All makt til ingen», Jorunn Frygjordet (FAFO): «Natta til 1. mai. En undersøkelse av opptøyene i Oslo sentrum natt til 1. mai 1978-84», Marius Flater Solli (UIO): «Ta et initiativ – Bygg en barrikade! UngMob, Blitz og 80-årenes ungdomsopprør», Dagbladet, VG, NRK, Aftenposten, Store Norske Leksikon.

Kulturstrøm

  • Norsk stjernedirigent til prestisjefylt orkester

    Den unge norske dirigenten Tabita Berglund er utnevnt til første gjestedirigent for symfoniorkesteret i Detroit.

    Detroit Symphonic Orchestra omtales som et orkester på høyt nivå i internasjonal og amerikansk sammenheng.

    Det kalles en merkedag for norsk musikkliv, skriver NTB.

    Berglund (34) starter det fire år lange engasjementet som første gjestedirigent i oktober, og vil dirigere Detroit Symphonic Orchestra flere uker hver sesong.

    Tabita Berglund
    Foto: NTB
  • R.E.M.-vokalist donerer tekst

    R.E.M.-vokalist Michael Stipe har donert den håndskrevne teksten av «Nightswimming» til en nettauksjon for å støtte arbeidet til Leger uten grenser sitt arbeid i Gaza. Det opplyser bandet på sin Facebook-side.

    I skrivende stund har auksjonen mottatt et bud på 3200 dollar, rundt 33.800 kroner, for verket.

  • «Sjelløst og kommersielt»

    I snart 30 år har Banksy markert seg som en geriljakunstner på siden av kunstinstitusjonen, men når Økernsenteret i Oslo nå presenterer konseptet «The Mystery of Banksy: A Genius of Mind», rommer ikke utstillingen et eneste originalt Banksy-verk, kun reproduksjoner og kopier.

    – Jeg ville mye heller ha bladd meg igjennom en tykk bok med gode reproduksjoner enn å vandre rundt i denne kunstige og überkommersielle scenografien, skriver NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke om kunstutstillingen «Mysteriet Banksy» ved Økernsenteret.