Besvimte statsministeren foran Stortinget?

Fantes «Gompen»?

Ja, det gjorde den.

Når Arvid Engen forteller om Ronald Bye sin rolle i etterretningstjenesten, henger han seg særlig opp i ett apparat på Byes hemmelige kontor:

Et overvåkningsapparat kalt «Gompen».

Og «Gompen» fantes i virkeligheten, selv om svært få visste om den.

Apparatet var en sentral del av en ulovlig avlyttingsvirksomhet som foregikk på Folkets Hus i Oslo. Overvåkningen var et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, LO og ulike hemmelige tjenester.

I serien vises «Gompen» som en større teknisk sak med knapper og lys og ledninger. I virkeligheten var den derimot kun en 10 cm lang metallsylinder med en ledning i hver ende.

«Gompen» fungerte ved at den ble plugget inn i et teakskap med et panel og en båndopptaker. Den ene enden ble plugget til panelet mens den andre ble plugget til enten båndopptakeren eller et par hodetelefoner.

Apparatet gjorde det mulig å avlytte og ta opp samtaler på utvalgte rom i Folkets Hus.

Grunnet hemmeligholdet rundt denne ulovlige avlyttingen er det uvisst hva som skjedde med «Gompen». Dens eksistens ble i det hele tatt først kjent for omverdenen på 90-tallet fra Ronald Byes bøker Niende etasje og De visste alt, og Lund-rapporten.

Målet med overvåkingen var hovedsakelig å bekjempe kommunismens innflytelse i Norge. Den siste bekreftede bruken av «Gompen» skjedde på Norges Kommunistiske Parti sitt landsmøte i 1974.

Er Statsministerens kontor i serien ekte?

Nei, det er det ikke.

Mye av episode fem foregår på Odvar Nordlis kontor, med tilhørende omgivelser som møterom og ganger.

Men disse scenene ble ikke spilt inn på Youngstorget, eller noe annet bygg for den saks skyld.

Hele komplekset rundt Statsministerens kontor er bygget i et studio på Jar. Møblene og interiøret er tidsriktig og henter inspirasjon fra 70- og 80-tallet.

Ellers er kontoret og omgivelsene en fri tolkning fra Motlys og Novemberfilm. De har ikke basert utformingen på hvordan Statsministerens kontor faktisk så ut.

Scenene som finner sted inne på selve partikontoret er derimot spilt inn på lokasjon, men ikke på Youngstorget.

De er spilt inn på det gamle Siemens-bygget i Oslo, som står på Byantikvarens liste over verneverdige bygninger.

Ble journalisten Per Vassbotn ansatt som statssekretær?

Ja, og kontroversielt var det.

Selv om Vassbotn kanskje ikke er et like kjent navn for alle i dag, var han en het potet på 70-tallet.

Som journalist i Dagbladet var Per Vassbotn sentral i Per Bortens fall som statsminister i 1971. Vassbotn publiserte en artikkel i Dagbladet med fortrolig informasjon fra Borten som var med på å gjøre at han måtte trekke seg.

Per Vassbotn fortsatte å være tett på politikken som journalist på 70-tallet, og var påfallende godt oppdatert om maktkampen i Arbeiderpartiet.

Han var derfor ikke særlig godt likt av ledelsen, så overraskelsen var stor da han plutselig fikk jobben som statssekretær av Odvar Nordli.

Ikke bare manglet Vassbotn tilknytning til Arbeiderpartiet og LO, han var en tidligere Venstre-mann. Ansettelsen vakte sterke reaksjoner i partiet, som igjen gjorde at det begynte å storme rundt statsministeren.

Det er for øvrig verdt å nevne at Per Vassbotn var fra Stranda i Møre og Romsdal, og da ikke hadde bergensdialekt slik han har i serien.

Planla Steen i skjul å presse ut Odvar Nordli?

Tja, men mest sannsynlig ja.

I en årrekke lekket Reiulf Steen sensitiv informasjon til sin gode venn Arvid Engen, som så tok informasjonen videre til journalister i blant annet Dagbladet og VG.

At informasjonen fra hemmelige møter fant veien til avisforsidene, gjorde at både Nordli og resten av partiledelsen mistenkte en lekkasje fra innsiden.

Lekkasjene nådde et nytt nivå vinteren 1980, da forside på forside i VG tok for seg Nordli sin svake stilling i partiet etter ansettelsen av Vassbotn.

«Sentrale tillitsmenn» ble sagt å være skeptiske til statsministeren. Og kilden bak disse oppslagene? Det var Reiulf Steen naturligvis.

Det er derimot ikke like klart, slik som det blir fremstilt i serien, at Steen ønsket å velte Nordli med disse lekkasjene.

Til Arvid Engen skal Steen ha vist sin støtte overfor Nordli. Han var heller ikke like kritisk til Vassbotn-ansettelsen som andre i partiet, selv om Steen fryktet at Vassbotn ville avsløre ham som «muldvarpen».

Gjennom sin tidligere journalistiske omgang med Engen, visste nemlig Vassbotn at det var partiformannen som sto bak lekkasjene.

Og om Steen faktisk ville velte Nordli med mediestormen i 1980, forblir det dessuten uklart hvem han ville hatt som etterfølger. Steen var ikke akkurat begeistret for hovedkandidaten Gro Harlem Brundtland.

Det er likevel mest sannsynlig at Steen visste hva han gjorde, med mål om å sverte Nordli. Det er ingen hemmelighet at Steen ikke var fornøyd med Statsministeren, og de negative omtalene i pressen førte faktisk til en svekkelse av Nordlis stilling.

Hvem var egentlig Arvid Engen?

Så var det denne mannen da, «Møbelhandleren fra Jessheim».

I Makta brukes Engen som forteller når serieskaperne skal gjengi «sannheten», og fremstilles som en slu og velinformert mann som styrer mye av showet i kulissene.

Og dette er ikke så ulikt hvem Arvid Engen var i virkeligheten.

Det er fortsatt mye som er uvisst rundt Engen, blant annet hvor langt inn i den politiske paien fingrene hans faktisk strakte seg.

Det er likevel ingen tvil om at han kom seg på innsiden av både Arbeiderpartiet, LO og Medie-Norge. Engen knyttet vennskap til maktpersoner som Reiulf Steen, Tor Aspengren og Rolf Hansen.

Gjennom sine kontakter i politikk og media klarte Engen å både informere journalister om ting som rørte seg i politikken, men også politikere om hva ville stå i pressen den neste dagen. Han klarte på mange måter å styre informasjonsflyten begge veier.

Men på tross av dette og nettverket han opparbeidet seg, maktet Engen aldri å påvirke politikken særlig. Kanskje er hans største prestasjon å megle fram et møte mellom Tor Aspengren og Reiulf Steen i 1980 for å diskutere Nordlis posisjon som statsminister.

Ved siden av politikken, ble det også spekulert i om Engen hadde tilknytning til etterretningstjenesten. Flere stusset blant annet på hvor hans formue på 50 millioner kroner, som var en enorm sum på 80-tallet, faktisk stammet fra.

Arvid Engen døde under en treningsøkt i 1996, og tok med seg noen av hemmelighetene sine i graven. Det er fortsatt ikke bekreftet eller avkreftet om han drev med etterretning.

Allierte Gro Harlem Brundtland seg med Arvid Jacobsen for å vinne makten tilbake?

Nei, det gjorde hun ikke.

I serien vises det et sterkt bånd mellom A-pressens redaktør Arvid Jacobsen og Gro Harlem Brundtland, som da var «forvist» til Stortinget.

Han vil desperat at hun skal være mer offensiv og forsøke å ta tilbake makten fra Nordli og Steen. Hun lystrer, og blir blant annet med på A-pressens årsmøte på Dovre for å «innynde» seg hos dem.

Det stemmer at Jacobsen fikk overtalt Brundtland til å stille på årsmøtet, men utover dette er det lite som tyder på at det fantes kontakt mellom dem.

Mer enn at Jacobsen var begeistret for Brundtland var han kritisk til Reiulf Steen, og mente at partiformannen måtte gå av.

Jacobsens enke og to av hans nære medarbeidere har blant annet forklart at han ikke sto Brundtland nær. I biografien om Brundtland, Makt og mannefall, finner forfatterne heller ingen bevis for at det var særlig kontakt mellom de to.

Men, selv om forholdet deres i serien ikke gjenspeiler virkeligheten, fikk deltakelsen hennes på A-pressens årsmøte faktisk betydning for maktkampen i Arbeiderpartiet.

Hun skal ha gjort seg godt likt med en kritisk tale om partiledelsen.

I etterkant ble det publisert fem lederartikler i A-pressen som støttet Brundtland og fremmet henne som Arbeiderpartiets neste leder på bekostning av Nordli og Steen.

Var det Engens samboer som avslørte ham og Steen for partiledelsen?

Nja, her er kildematerialet ikke helt samstemt.

Samboeren til Arvid Engen, Ruth Damsgård, liker i serien dårlig at Engen og Steen diskuterer stillingen Nordli og lekker ting til pressen. Hun synes statsministeren gjør en god jobb.

Ruth går derfor til Per Vassbotn med et båndopptak av Engen og Steen, som hun ønsker å gi til statsministeren for å vise hva som skjer bak ryggen hans.

Om det var hun som faktisk avslørte Engen og Steen, er dog uvisst.

I den nevnte biografien om Brundtland, står det at det var Ruth som ringte til Statsministerens kontor for å fortelle Vassbotn om lydopptaket.

Det nevnes ikke om det var hun som selv overleverte lydbåndet til Vassbotn. Nordli ble uansett tilbudt å høre opptaket, men sa med en gang at nei, det ville han ikke.

I Reiulf Steen sin biografi, skriver Hans Olav Lahlum at Vassbotn derimot fikk lydbåndopptaket av Engen selv. Lahlum skriver deretter det samme, at Nordli ble tilbudt å høre opptaket, men takket nei.

Uavhengig av hvem som faktisk lekket samtalene mellom Steen og Engen til statsministeren, ble de begge avslørt.

Nordli informerte om Steens lekkasjer til Gro Harlem Brundtland, Ivar Leveraas, utenriksminister Knut Frydenlund og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg. For omverdenen forble det hemmelig fram til 1989.

Segnet Odvar Nordli om foran Stortinget?

Nei, det er det ingen kilder som tyder på.

Tidlig i episoden gjøres det klart at Odvar Nordli sliter med helsen. Han er generelt sliten og har voldsomme hodepiner.

Det kulminerer i at den utmattede statsministeren besvimer foran Stortinget.

I virkeligheten besvimte aldri Nordli foran tinget, men det er sant at han hadde dårlig helse.

Allerede midt på 70-tallet slet Nordli med migrene, en diagnose han på den tiden ennå ikke hadde fått. Anfallene kunne komme hyppig, og satte statsministeren ute av spill mens det sto på.

I tillegg var han plaget av grå stær, fordøyelsesproblemer og søvnmangel.

Nordli var heller ingen ungfole (han var 49 år da han ble statsminister), og de konstante maktkampene i partiet slet ham ut. Dette resulterte i at Statsministeren stadig oftere lengtet hjem til sitt kjære, rolige Hedmark.

Da Nordli til slutt gikk av som statsminister i 1981, siterte han helseplagene som hovedårsak.

Er NRK-mikrofonen tidsriktig?

Ja, det er den!

Blant de moderne kameraene og mikrofonene til journalistene dukker det plutselig opp en eldre sak:

Mikrofonen er en RE50-modell, produsert av Electro-Voice.

Den ble introdusert på markedet på 70-tallet og produseres fortsatt! RE50 er spesielt kjent for å være robust, og ryktes å blant annet være god å hamre inn spikre med.

Utover dette ble mikrofonen populær fordi den var nett og enkel å håndtere, og fordi lydkvaliteten var særdeles god.

50 år senere kan mikrofonen fortsatt kjøpes på nettet.

Ble det fremstilt mistillitsforslag mot Nordli-regjeringen etter Kielland-ulykken?

Ja, men det falt gjennom.

27. mars 1980 kantret Alexander Kielland-plattformen i høy sjø og dårlig vær på Ekofiskfeltet.

Ulykken var den verste i Norge siden andre verdenskrig, 123 personer mistet livet.

Odvar Nordli var på hytta på Trysil da ulykken skjedde, og ikke på kontoret slik som i serien. Han fløy inn tidlig neste morgen for å holde pressekonferanse, som er den vi ser utdrag av i episoden.

Ulykken ble fort en politisk betent sak. Oljesektoren var blitt utrolig viktig for norsk økonomi, så det å stanse utbygging av oljevirksomheten var vanskelig.

Men, det ble reist kritiske spørsmål om arbeidernes sikkerhet, og hvilket ansvar oljeindustrien og regjeringen hadde i den fatale ulykken.

Det ble nedsatt en undersøkelseskommisjon som skulle finne svar på disse spørsmålene, men undersøkelsen tok lang tid og ble kritisert fra flere hold.

SV lanserte den 6. mai 1980 et mistillitsforslag mot Nordli sin regjering, og mente de måtte stå ansvarlig for katastrofen.

Mistillitsforslaget holdt imidlertid ikke, med 126 stemmer mot, og 5 stemmer for.

Kilder:

Hans Olav Lahlum: Reiulf Steen – historien, triumfene og tragediene, Gro Harlem Brundtland: Mitt liv: 1939–1986, Steinar Hansson og Ingolf Håkon Teigene: Makt og mannefall – historien om Gro Harlem Brundtland, Reiulf Steen: Maktkamp: Nye bilder fra et liv, Store Norske Leksikon, Wikipedia, Ronald Bye: Niende etasje, Alf Jacobsen, Finn Sjue, Ronald Bye: De visste alt, Stortinget: Mistillitsforslag, kabinettsspørsmål og kritikkforslag – en oversikt, Dagbladet, VG, Klassekampen, Viggo Johansen, Pål. Jørgensen: Edderkoppen – Historien om en møbelhandler

Se episode fem her!