Var toppolitikere i Ap involvert med CIA?

Oppsto det en maktkamp etter Trygve Brattelis intervju med Arbeiderbladet?

Ja, det gjorde det!

Etter det ble kjent at Bratteli ville gi seg som partiformann brøt det ut en voldsom maktkamp internt i Arbeiderpartiet.

Formannsstolen som snart ville stå tom måtte naturligvis fylles. Spørsmålet var bare, av hvem?

Som vist i episoden, sto kampen i hovedsak mellom den venstrevridde Reiulf Steen og den mer høyreorienterte Odvar Nordli.

Dragkampen dem imellom skapte stor splid i Arbeiderpartiet.

Steen og Nordli hadde hver sin fløy i ryggen som knivet om hvilken retning partiet skulle ta etter Bratteli.

Striden mellom de to kamphanene er antakelig den hardeste maktkampen om en toppstilling i Arbeiderpartiets nyere historie.

Var det flere i partiledelsen med minoritetsbakgrunn?

Nei, her har serieskaperne fått partiet til å speile dagens mer mangfoldige samfunn.

I starten av første episode introduseres Einar Førde, nestleder i Arbeiderpartiet.

I serien ser han slik ut:

Førde spilles av Nader Khademi, som er født i Iran, men oppvokst i Norge.

Den egentlige Einar Førde var derimot fra Høyanger i Vestland, og så slik ut:

I andre episode blir vi også kjent med den nye partisekretæren Ivar Leveraas:

Leveraas spilles av Manish Sharma, som er fra Haugesund og har Indisk Opphav.

Her er det likevel et klart likhetstrekk med den originale Ivar Leveraas, som også er fra Haugesund.

Men, i motsetning til i serien hadde ikke den ekte Leveraas Haugesunds-dialekt. Det var normalt den gang å legge om til den mer aksepterte østlandsdialekten, noe Ivar Leveraas gjorde.

Fantes det såkalte «postkasseutvalget»?

Ja, det gjorde det faktisk!

I kaoset som oppstod etter Trygve Brattelis avgang prøvde Arbeiderpartiet å engasjere alle medlemmene sine i valget av en ny leder.

Resultatet ble en egen komité, kalt «postkassen», eller «postkasseutvalget».

De skulle ta imot råd og ønsker fra medlemmene i partiet for å finne ut hvem som var mest ønsket som ny partileder.

I motsetning til i serien, hvor utvalget blir oversvømt med innsendinger, var «postkassen» i realiteten ingen suksess.

Få medlemmer i Arbeiderpartiet engasjerte seg for å sende inn brev og forslag.

Wow, det var en stilig bil!

Ettersom «Makta» er satt i moderne omgivelser, er det vanskelig å overse den mer tidsriktige bilen til Arvid Engen.

Bilen som er brukt i serien er en Mercedes-Benz 230 TE, en av de mest suksessrike modellene til det tyske bilselskapet.

Kjent for å være både robust og pålitelig ble Mercedes-Benz 230 TE en klassiker på 70- og 80-tallet.

Modellen ble dog ikke lansert før i november 1975, så Arvid Engen skal ha vært svært heldig for å ha fått en modell i 1974, hvor store deler av episode én er satt.

Men, flisespikkeri til siden, bilen til Engen er en av få tidsriktige gjenstander i episoden.

«Ronald Bye, du kan ikke stole på ham, han er jo i CIA.»

Vel, det finnes i hvert fall ikke noen dokumentasjon på at dette er sant.

I første episode forteller Arvid Engen til Reiulf Steen at Ronald Bye er en del av CIA, og at Steen derfor antakelig blir overvåket.

Senere i episoden snakker Bye selv om et møte med den amerikanske etterretningstjenesten, bedre kjent som nettopp CIA.

Om den ekte Ronald Bye var medlem av det amerikanske byrået er mer usikkert.

Selv om etterretningen i Norge var høy på 70-tallet grunnet den kalde krigen, er det ingenting som tyder på at Ronald Bye faktisk var involvert med CIA.

Om han var agent for dem, har han klart å holde det hemmelig for omverdenen.

Det er verdt å nevne at Bye, agent eller ikke, uansett har hatt stor interesse for fagfeltet, og har skrevet fler bøker om etterretningstjenesten i Norge.

Ble makten faktisk splittet på landsmøtet i 1975?

Ja, det ble den.

Arbeiderpartiet, som var dypt splittet etter Bratteli sin avgang som partileder, måtte finne en vei videre på landsmøtet i 1975.

Kampen om å overta stafettpinnen sto fortsatt mellom Reiulf Steen og Odvar Nordli. Så hvem skulle det bli?

For å hindre en splittelse av partiet foreslo Einar Gerhardsen, slik som i serien, en deling av makten mellom de to kandidatene.

Resultatet var at Reiulf Steen ble den nye partilederen, mens Odvar Nordli ble valgt som ny statsminister.

Som et resultat ble Trygve Bratteli tvunget til å gå av. Han hadde opprinnelig tenkt å fortsette som statsminister etter sin fratredelse som partileder.

Hva var Bravo-ulykken, og gjorde den Gro Harlem Brundtland til «kjendis»?

Episode 2 i «Makta» innledes med en katastrofe og en oljebrønn som må drepes, hvor Brundtland i ettertid blir umåtelig populær.

Så hva skjedde egentlig?

Bravo-ulykken var en ukontrollert utblåsning fra en norsk oljeplattform 22. april 1977. Olje sprutet ut av brønnen i voldsomme mengder, og noen måtte håndtere krisen.

Ansvaret falt på miljøverndepartementet, som ble ledet av miljøvernminister Gro Harlem Brundtland. Utblåsningen varte i åtte dager, og Brundtland var kontinuerlig på TV for å orientere om situasjonen.

Ulykken etablerte henne som en kommende stjernepolitiker. Måten hun håndterte mediene og ulykken på gjorde at hun til og med fikk internasjonal anerkjennelse.

Selveste New York Times beskrev henne som «En fremtidig statsleder».

Er det «skandaløse» oppslaget til Reiulf Steen i Ny Tid ekte?

Ja, for det meste er hendelsen sann.

I episode to er Reiulf Steen rimelig påseilet når han setter seg ned med journalisten, og ifølge Brundtland selv var Steen faktisk påvirket av alkohol under det skjebnesvangre intervjuet.

Slik som i serien ble det ekte intervjuet en kontroversiell episode for Steen.

I intervjuet med SV-avisen tar han et oppgjør med et passivt partiprogram, og innrømmer at det er to fløyer i partiet som strider. Han utdyper at høyrefløyen er den som virker å være på offensiven.

Det er naturligvis oppsiktsvekkende informasjon å presentere under en valgkamp.

Dramatikken ble så stor i etterkant av intervjuet at industriminister Bjartmar Gjerde krevde Steen sin avgang som partileder.

Så selv om oppslaget og utsagnene er noe ulike i episoden, har serieskaperne her for det meste sitt på det tørre.

Var Trygve Bratteli virkelig så treg?

Nei, ikke egentlig.

Skal vi tro de første to episodene av «Makta», var ikke Trygve Bratteli langt unna en senil tilværelse da han styrte landet.

Den trege «Staaaatsministeren», slik han introduseres i førte episode, fremstilles som en lettere forvirret og bedagelig herremann.

Den ekte Bratteli var derimot anerkjent for å være en skarp og intellektuell politiker. Mer en aktet lederskikkelse enn den syvende far i huset.

Karakteriseringen av Bratteli har likevel en slags rot i virkeligheten.

Han var kjent for å være en mutt og stiv skikkelse, og ble aldri helt venn med det «nye» mediet kalt TV.

Han var ordknapp og formulerte seg ellers nokså omstendelig.

I tillegg var Bratteli preget av årene han tilbrakte i konsentrasjonsleir under andre verdenskrig, noe han bar med seg også i toppolitikken.

Personligheten hans var med andre ord ikke den mest sprudlende, noe serieskaperne utvilsomt har spilt på fremstillingen av den tidligere statsministeren.

Drakk Reiulf Steen seg så snydens at han måtte ha hjelp før landsmøtet i 77?

Stakkars mann, ja, det gjorde han.

Slik som i serien bodde Reiulf Steen på en hybel i Oslo i deler av 1977, grunnet en pågående skilsmisse med sin daværende kone.

Steen skulle holde åpningstalen på landsmøtet, men fikk altså ingen drømmeoppladning på den lille bopelen sin.

Han satt på hybelen og drakk, og endte opp med å drikke seg fra sans og samling kvelden før det viktige årsmøtet.

Steen fikk hjelp av sin gode venn Arvid Engen dagen etterpå, hvor han fikk seg et bad og en oppkvikker før åpningstalen og landsmøtet.

En noe vindskjev Steen klarte å stable seg på beina foran forsamlingen, og ble møtt med trampeklapp før han leverte det som anses å være en gnistrende god tale.

Ble en konvolutt med gjenglemte stemmer avgjørende for stortingsvalget?

Ja, det ble det utrolig nok.

Mot slutten av andre episode jubler Arbeiderpartiet natten gjennom som vinner av valget i 77, før de morgenen etter våkner til nyheten om at de borgerlige faktisk vant.

Men så kommer en telefon til Ap-kontoret med sjokkbeskjeden om en glemt konvolutt med stemmesedler, funnet i Narvik. Stemmene viser seg å gå til SV, og seierherren er på nytt sosialistene.

Hvilket drama, og omtrent slik utspilte det seg også i virkeligheten.

I 77 lå det lenge an til å bli seier for Arbeiderpartiet, slik Steen og co. jubler over i episoden. På formiddagen dagen etter, blir imidlertid forhåndsstemmene fra Ålesund telt opp, og det viser seg at Arbeiderpartiet mister et mandat til Kristelig Folkeparti.

Fintellingen er gjort og valget er ferdig, regjeringen er borgerlig.

Men så dukker altså konvolutten i Narvik opp tirsdag ettermiddag. Den inneholder rundt 50 stemmer til SV, ikke 30 slik som i serien, og SV får et mandat fra Høyre som sikrer sosialistisk regjering.

Så selv om tidslinjen og de fine detaljene delvis er fiksjon, er det spinnville valget fra andre episode ikke langt unna den spinnville virkeligheten.

Se episode 1 av Makta!

Se episode 2 av Makta!