Oi, oi, oi! Sprekt om natur og kultur

Budskapet til bevaringsbiolog Anne Sverdrup-Thygeson er enkelt: Vi mennesker er én art blant ti millioner. Vi er uten tvil blant de mer kreative og oppfinnsomme. Men det er det jammen også andre arter som er. Vi har gjort mye skade opp gjennom århundrene, men når vi nå skal forsøke å reparere kloden igjen, er det mye hjelp å hente fra de andre artene der ute.

Ved hjelp av en rekke forbløffende hakeslepp-fremkallende eksempler viser Sverdrup-Thygeson at vi står på naturens skuldre, og at det i mange tilfeller kan være viktig å la naturen reparere seg selv. Vi må bare sørge for å legge forholdene til rette. Det kan, for å ta ett av tallrike eksempler i boken, være lurt å sørge for å la mangrovetrær få vokse ut i havet langs kysten i Asia, fordi de har vist seg å være et mye mer effektivt vern mot tsunamier, enn selv de mest avanserte menneskelige byggverk kan få til.

Uten filter i Central Park

Boken starter med noe så sjeldent som en god nyhet fra New York City. Byen har verdens største ufiltrerte vannsystem. Istedenfor å bruke milliarder på renseanlegg har man altså valgt å legge forholdene til rette for at vannet skal kunne renne uhindret fra omkringliggende bekker og fjell inntil det havner i drikkefontenen i Central Park. Dette gleder den tørste forfatteren som kommer joggende forbi.

Naturen og artenes evne til selv å regulere, lindre og reparere går som en rød tråd gjennom boken. Vi må bare vite om hvilken kapasitet selv temmelig ensporede organismer faktisk har. Har du vært blant dem som har undervurdert evnene til lille maneten Turritopsis? Vel, i motsetning til oss er den i stand til å bli gjenfødt igjen og igjen, og attpåtil lære oss mer om hvordan vi kan styre celler i kroppen og reparere skadet vev.

Naturlig personlig

Anne Sverdrup-Thygeson er et menneske med flere lidenskaper i livet. De viktigste av dem er insekter, hunder, sopp og andre organismer som trives i døde trær.

Dette er ikke interesser jeg, med min bakgrunn fra humanistiske fag på universitetet, i utgangspunktet deler.

Fenomen fra naturfagstimene som fotosyntese og pollinering trenger da også litt drahjelp for å fange min interesse. Da hjelper det at Sverdrup-Thygeson har lav terskel for å bruke kultur for å forklare natur. Et eksempel på dette er når hun sammenligner naturens evne til å arkivere kunnskap om tidligere tider i myrer og i årringer med dokumentsamlingen til det norske Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo.

Skaper liv med kjempefrosk

Hun går også i motsatt retning og viser hvordan kunnskap om natur kan føre til ny forståelse av kulturelle fenomen. Er det slik at Jan Eggums klassiker «Mor, jeg vil tilbake» egentlig beskriver den magerugende kjempefrosken som føder rumpetroll med munnen?

Det er kanskje en noe langsøkt tolkning, men det skaper liv i teksten.

Mer relevant er da hennes lesning av T.S Eliots dikt «askeonsdag». Hun viser at barlindtreet ikke bare er opphav til kreftmedisinen taxol, men at de gamle kelterne mente treet kunne bringe tilbake stemmene til de døde, «som en hvisken», som Eliot omtaler i sitt dikt:

«This is the time of tension between dying and birth
The place of solitude where three dreams cross
Between blue rocks
But when the voices shaken from the yew-tree drift away
Let the other yew be shaken and reply.»

Det er ikke noe spektakulært over å være opptatt av både de naturlige og mytologiske egenskapene til barlindtreet. Før ville man trolig kalt det allmenndannelse.

Et unikt eksemplar

Anne Sverdrup-Thygeson er en biologiprofessor med utstrakt grad av formidlingsevne. Det er hun ikke alene om å være, men jeg vil allikevel påstå at hun med sine spreke koblinger mellom natur og kultur er et unikt eksemplar av arten.

«På naturens skuldre» vil trolig, som de to foregående bøkene hennes, nå et internasjonalt publikum. Men det er viktig at denne type populær faglitteratur blir skapt med utgangspunkt i vår flora og fauna og med kortreiste referanser og språk. Det gjør noe med teksten når forfatteren er hjemme både i tekstuniverset til Jan Eggum, og befinner seg i nærheten når svarte ravner bidrar å holde orden i naturen ved å mumse i seg døde reinsdyr på Hardangervidda.

Skal du bare lese én bok om artsmangfold i år, er det definitivt denne.

Anbefalt videre:

Hør Anne Sverdrup-Thygeson i Sommer i P2 sommeren 2018 om insektenes magiske og yrende verden:

Se bildehistorie om insekter

Les også: