Elev ventet seks måneder på undervisning – nå har kommunen skjerpet seg

– Det går bedre nå, selv om det fortsatt er en del som må på plass før tilbudet i samisk er godt nok, sier medlem av sametingsrådet Silje Karine Muotka.

Før skolestart i fjor var tonen en ganske annen.

Da status for skoleåret 2018/19 ble gjort opp slo sametingsråden knyttneven i bordet, fordi Kaija (14) ikke fikk samiskundervisning på et halvt år.

Kommunen fikk ikke tak i lulesamisk vikar.

– Øverst på agendaen

Leder av samfunnsutvalget i Bodø Randolv Gryt håper det merkes at de har tatt tak i problemet med lærermangel.

– Undervisningssjefen har hatt dette øverst på agendaen. Det har vært klart og tydelig at dette måtte løses, sier Gryt.

15 elever får opplæring i samisk på Grønnåsen skole i Bodø. Fra høsten 2019 har skolen hatt en lulesamisk lærer som er ferdigutdannet, og en som ble ferdig med utdanningen nå i vår.

– Vi opplever ikke noe misnøye med det som vi nå har gående. Vi tror vi har løst det på en god måte, sier Gryt.

Bodø kommune samarbeider også med Nord universitet (ekstern lenke) om utdanning av samisklærere.

I Riksrevisjonens rapport får myndighetene klar beskjed om store mangler ved undervisningstilbudet i samisk. Kommuner sliter med å få nok kvalifiserte lærere i samisk.

– Håper det fortsetter slik

Kaijas mor Vivian Aira er nå forsiktig optimist.

Hun håper at datteren skal få fullføre grunnskolen med bedre forutsigbarhet og kontinuitet i faget samisk.

• Les også: Vivian (49) kjemper for å videreføre et av verdens mest truede språk

Det er snakk om språket som barna hennes har snakket fra de var små.

Et fag som er like viktig som norsk og matte.

Aira er lettet over at opplæringen er blitt bedre.

– Lærer er til stede mesteparten av tiden. Det er bedre kvalitet og bedre oppfølging fra lærerne, sier hun.

I og med at datterens samisklærer er student, har det i perioder vært litt opphold i undervisningen, fordi det ikke finnes vikar.

– Alt i alt vil jeg si at tilbudet er bedre, tross enkelte utfordringer. Måtte dette vare, sier Aira.

• Les også: Susanne byttet studieretning da hun så tilstanden til det samiske språket

– Viktig å få karakter

Kaija har et år igjen av grunnskolen. Aira er opptatt av at hun skal få like god dokumentasjon på kunnskaper i samisk som i alle andre fag.

– Et minus er fravær av karakter i samisk til jul, på tross av at jeg tok opp dette på foreldremøte, sier hun.

Etter at NRK kontakter kommunen om dette, bekrefter skoleledelsen at samtlige samiskelever på ungdomstrinnet får karakter i samisk til sommeren.

– Det er helt supert. Nå ønsker jeg at barna skal få fullføre grunnskolen uten mer tull med samisken, sier Aira.

• Les også: Når kommunen svikter er det Lindas datter det går utover

– Forstår alvoret

I 2015 undertegnet Bodø kommune en samarbeidsavtale med Sametinget.

Den skal blant annet sikre samiske barn undervisning i samisk.

Da opplæring i samisk stoppet opp i fjor, var det nødvendig å reagere, mener sametingsråd Silje Karine Muotka.

Hun er trygg på at kommunen forstår alvoret.

– Både kommunen og vi er klar over at situasjonen for det lulesamiske språket er alvorlig. Derfor må vi sammen sikre at barna får det tilbudet i samisk, som de har rett til, sier hun.

• Les også: Måtte flytte tilbake for å sikre barnas språk
• Les også: Har fristet samisklærere med millionstipend – nå strekker de seg enda lengre
• Les også: Stortinget med lykkeønskninger på samisk, men hvem tror du lyktes best?