Måtte flytte tilbake for å sikre barnas språk

Sara Beate Eira Persson hadde gjort slik som så mange andre, hun hadde flyttet til byen. Nå er hun tilbake på hjemplassen slik at barna skal få vokse opp i et samisk miljø.

Sara Beate Eira Persson og sønnen John Niillas

GÅR MOT STRØMMEN: Sara Beate Eira Persson tok med mann og barn og flyttet tilbake til Kautokeino.

Foto: Privat

Stadig flere samer bor i byer. Det utfordrer vår oppfatning av hva Sapmi er og hva det vil si å være same, sa sametingspresident Aili Keskitalo i sin nyttårstale første nyttårsdag.

En av dem som hadde flytta fra den samiske bygda Kautokeino til Finnmarks største by Alta, er Sara Beate Eira Persson.

Lettere å være same

I flere år bodde hun med familien i byen, men da eldste gutten skulle begynne i første klasse, ble valget enkelt.

Sara Beate Eira Persson med familien

FLYTTET FRA BYEN: Sara Beate og Martin bodde flere år i Alta sammen med sønnene John Niillas, Love og Mikkel.

Foto: Privat

– Jeg vil at mine barn skal få undervisning på samisk i skolen, det ble vanskelig i Alta. Gutten vår ville vært den eneste samiskspråklige eleven i første klasse, og det ble uaktuelt for oss, sier Persson.

Derfor tok hun med seg mann og barn og flyttet tilbake til hjemplassen, som hun hadde forlatt mange år tidligere.

– Å videreføre samisk språk og kultur til barna er mye enklere her enn i Alta. Her faller alt det der helt naturlig, i byen må man kjempe for det, sier Persson.

Men de fleste gjør ikke som Sara Beate, skal man tro sametingets valgmanntall.

Vokser i byene

Aili Keskitalo

URBANISERING: Flere samer bor i byer, det vil utfordre vår oppfatning av hva det vil si å være same, mener sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

For ifølge den så blir det stadig flere samer i byene, mens de tradisjonelle samiske kjerneområdene taper terreng.

Siden 2005 har sametingets valgmanntall vokst med over 80 prosent i byene. I de samiske forvaltningskommunene er veksten kun 4 prosent.

For første gang har for eksempel Tromsø flere personer i valgmanntallet enn Kautokeino.

Selv om Keskitalo trakk fram byene i nyttårstalen, minnet hun også på hvor viktig de samiske bygdene er.

– Vi må jobbe for at det skal være bra å være same, enten man bor i byen eller på bygda. Våre bygder trenger folk, og det er viktig å bevare levende samiske samfunn over hele Sapmi, sa hun.

Frykter for språket og kulturen

Tidligere statssekretær for samiske saker, og nå rektor ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, Ellen Inga O. Hætta, er glad for at presidenten ser bredden i det samiske samfunnet.

Ellen Inga O. Hætta

INGEN PERIFERI UTEN SENTRUM: Ellen Inga O. Hætta mener de samiske kjerneområdene er viktige for å ta vare på samisk kultur og språk.

Foto: Liv Inger Somby

Hun frykter likevel for fremtiden til de samiske språkene og kulturen hvis alle blir bysamer.

– Hva gjør Sametinget for at samer skal ville bo i samiske kjerneområder, og ikke i byene? spør hun.

Hun mener det er viktig å se på de samiske kjerneområdene som en viktig ressurs for bevaring av språk og kultur.

– Mulig jeg tar feil, men jeg sitter alltid med inntrykk av at Sametinget tror at disse stedene utvikles av seg selv og man kan bruke penger på andre områder. Men enkel matematikk er, ingen periferi uten et sentrum, sier hun.

Hun viser til NOU- Hjertespråket, som konkluderer med at det må være sterke sentra for å bevare og videreutvikle språket.

Vanskelig å stoppe

Sametingspresident Aili Keskitalo er enig med Hætta i at man trenger sterke samiske sentre hvor samisk språk og kultur står sterkt.

Hun sier at Sametinget er med på å støtte lokalsamfunnene, institusjonene og bedriftene der.

– Hvis disse områdene utarmes vil det også påvirke andre samiske områder, men urbanisering er en global trend som jeg ikke vet om Sametinget alene klarer å stoppe, sier hun.

Sara Beate er glad for at hun tok familien hjem fra byen.

– Jeg ser at barnas samiske språk har utviklet seg enormt her, nå snakker de nesten bedre samisk enn mor, sier hun muntert.