Når kommunen svikter er det Lindas datter det går utover

– Det er synd vi ikke kan ha saemien her hjemme tjidtjie, sier Leah til moren sin.

Som alle seksåringer gleder Leah seg til å begynne på skolen. Men det er ikke så enkelt.

Leah er et av få barn som har sørsamisk som sitt morsmål. Hun bor i Røyrvik kommune i Trøndelag fylke. Røyrvik er et samisk språkforvaltningsområde. Det betyr at de er forpliktet til å tilby samiskundervisning til samiske elever.

Men kommunen har ingen samisklærer, dermed kommer ikke Leah til å ha mulighet å snakke morsmålet sitt på skolen.

Stor misnøye

Det at samiske barn ikke får samiskundervisning er et stort problem i Norge.

Dette ble også diskutert en valgdebatt i Arendal. Der det kom frem at barn som bor utenfor samiske kjerneområder ofte ikke får samiskundervisning.

En frustrert Linda Mari Jåma kjemper for å få et samisk tilbud til datteren.

– Vi har blir lovet gang på gang at det skal bli bedre, men ingenting blir gjort, sier Linda.

Sende datteren på internatskole

Dermed har Jåma to valg. Sende datteren til internatskole 168 kilometer unna, der Leah får gå på en samisk skole. Eller å ha henne hjemme, der hun får samisk opplæring via Skype.

Det er slike valg mange samiske foreldre står overfor.

Også i en fersk meningsmåling som Sentio har gjort for NRK og Ávvir, svarer 68 prosent i sørsamiske områder at mangel på kvalifiserte samiskelærere på skole og barnehage er et stort problem.

Undersøkelsen ble gjennomført blant kommuner i forvaltningsområdet for samiske språk, og i byer som har avtale med Sametinget.

Mer enn halvparten i disse kommunene svarer at mangel på kvalifiserte samisklærere er et stort problem.

Familien har sitt reindriftsområde i Røyrvikområdet, så er det ikke aktuelt å flytte.

– Vi kommer aldri til å flytte, dette er hjemmet vårt og jeg blir her for å kjempe for å få et bedre tilbud, sier Jåma.

Vanskelig situasjon

Ordføreren i Røyrvik, Hans Oskar Devik, synes situasjonen er beklagelig, men anser ikke situasjonen som dramatisk i hans kommune.

– Det handler bare om at vår tidligere samisklærer sluttet, og at vi ikke har klart å ansette en ny, selv etter flere utlysninger.

Han forklarer at det er en vanskelig situasjon å løse da de sliter med å få rekruttert noen med pedagogisk utdannelse som har sørsamisk språkkompetanse.

– Vi tenker jo at vi kanskje må gå i gang med ordninger som kan motivere unge samiske til å ta lærerutdanning eller eventuelle samarbeid med høyskoler.

– Ikke godt nok

Språkprofessor ved Universitetet i Tromsø, Øystein Vangsnes, er ikke imponert over tilbudet kommunen gir til Leah.

– Det er ikke godt nok. Det vil nok variere en god del fra barn til barn hvor godt Skype-undervisning fungerer. Men jeg tror at det er mye bedre, særlig for et så ungt barn, å møte læreren fysisk.

Han mener også at mengden sørsamisk burde vært større.

– Sørsamisk er et spesielt truet språk og det trengs en særlig innsats overfor de barna som har det som morsmål.

Vangsnes mener at i slike tilfeller som Leah er i, kommer det norske språket å bli dominerende.

– Det er ikke optimalt for barnets språkutvikling. Da norsk kommer til å bli viktigste språket på skolen, og alt kommer til å foregå på norsk. Når det er sagt er det avgjørende om barnet møter sørsamisk hjemme for hvorvidt hun fortsetter å bruke og utvikle språket.