Markus vil at datteren skal få opplæring i et språk som er utdødd i Norge

Lågå julevsámegiellaj.

Markus Jensen-Langseth (38) vokste opp med én tilhørighet.

Norsk.

Da han nærmet seg tenårene fant foreldrene hans ut at de tilhørte en minoritet.

Umesamisk.

Fra å ikke vite at umesamer fantes, var Markus selv plutselig umesame. Dette opplevde han som en stor omveltning.

Vanskelig å akseptere

Umesamisk språk har offisielt vært utdødd i Norge i flere tiår. Ifølge tall fra 2018, er det bare 20 språkbrukere i Sverige.

Til tross for at Markus ikke snakker umesamisk selv, ønsker han at datteren Liv Aurora (1) skal lære det.

Men vil hun kunne få opplæring i et språk som ikke har lovfestet rett til opplæring?

– Jeg har et håp om at det skal bli naturlig for Liv Aurora, og at hun skal slippe å oppleve det samme som meg, sier Markus og peker på at han som ung følte seg stigmatisert med sin nye identitet.

– Da vi fikk vite det på 90-tallet, så ble det brukt imot meg i mobbesammenhenger. Det har vært en vanskelig ting å akseptere på grunn av det sosiale.

Etter at Markus sine foreldrene fant ut at de var samer, har faren Jørn Magnus Rivojen spilt en viktig rolle for utvikling av det umesamiske på norsk side.

Det Markus vet om umesamer, er det foreldrene har lært ham.

– Jeg vet jo egentlig veldig lite om bakgrunnen min, fordi det er fratatt fra hele området. Det er slettet, ordlegger han seg om den samiske arven han aldri fikk på grunn av fornorskningspolitikken.

Fornorskningen gikk så langt at skolebarn ble mobbet og banket av lærere fordi de snakket samisk, og at samer skjulte sin identitet.

Og politikken lyktes særskilt i det umesamiske området, der umesamisk døde ut.

Håp for datteren

Da Markus ble voksen, kunne han gjøre seg opp tanker rundt de negative opplevelsene. Nå vil han snu historien, ved å gjøre umesamisk til en naturlig del av hverdagen til datteren.

Han tror det er mulig for Liv Aurora å trygt vokse opp som same i dag.

– Barnehage og skole er mer involvert. De har interesse og gjør aktiviteter rundt det samiske. Det er en helt annen stemning og syn på det enn da jeg vokste opp.

Markus tror likevel det kan bli utfordrende for datteren å få opplæring i umesamisk, men han har forventninger om at tiden er inne for det.

Vekker følelser

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen erkjenner at det skaper utfordringer for om Liv Aurora får opplæring i umesamisk, siden språket ikke er innlemmet i loven.

Likevel mener han det finnes håp.

– Selv om det i opplæringsloven ikke finnes en rett til opplæring i umesamisk, er det ikke slik at loven sier «du får ikke lov». Slik at hvis kommunen og skolen har vilje til det, kan de samarbeide over riksgrensene for å tilby nettopp dette barnet umesamisk, sier Mikkelsen.

Han mener at familien gjør et viktig arbeid.

– Det er både en prinsipiell sak, og noe som vekker følelser. Jeg støtter deres intensjon med at de har det rette målet, sier han.

Mikkelsen viser til sannhets- og forsoningsrapporten og det overgrepet som skjedde mot umesamer under fornorskningen.

– Det er et overgrep som har skjedd når umesamisk ikke er i bruk i dag. Det er ikke opplæring i det, og det er noe vi må rette opp i, sier han.

Til tross for at umesamisk ikke er lovfestet, anerkjenner Sametinget pite-, skolte- og umesamisk som offisielle språk i Norge på lik linje med nord-, lule- og sørsamisk.

Les om Amanda som fikk høre at hun ikke hadde noen slags rettigheter til å lære seg pitesamisk.

Vil lykkes med språket

Språkforsker Berit Anne Bals Baal mener familien Jensen-Langseth har det som skal til for å snu språket:

Indre motivasjon.

– Det er viktig at du har motivasjon og et indre driv. Det ser vi hjelper veldig på.

Det er en styrke at familien har et realistisk perspektiv, og hvis de klarer å holde på motivasjonen og fortsetter å lære seg flere ord, vil de lykkes i det lange løp, står hun fast ved.

Baal understreker viktigheten av at Liv-Aurora får ha samisk på skolen. Det skaper flere språkarenaer for barnet.

– Jeg anbefaler at de er tidlig ute, og at de står på kravene. Fordi det vil være mye lettere for barna å komme godt i gang med samisk når de får opplæring på skolen.

Kommunalsjef for oppvekst og familie Sølvi Åsheim i Hemnes kommune sier at kommunen følger opplæringsloven og at de legger til rette så godt de kan.

– Vi ønsker å prøve å løse det. Men så er det sikkert noe byråkrati der, som vi må gjennom, men vi har ingen uvilje.

NRK presiserer: En tidligere versjon av artikkelen ble publisert med tittelen «Markus vil at datteren skal få opplæring i et språk som er utdødd». 18. mars 2024 presiserte vi tittelen med å legge til «i Norge».