Har fristet samisklærere med millionstipend – nå strekker de seg enda lengre

– Ekstrem mangel på lulesamiske lærere, sa Fylkesmannen i Nordland tidligere. Nå har de tatt grep som de mener vil gi resultater.

Paul Gælok underviser

Illustrasjonsbilde.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Nye studenter har tidligere blitt fristet med millionstipend for å ta lulesamisk lærerutdanning. Studentene får 200.000 skattefrie kroner hvert skoleår i fem år i tillegg til ordinær stipend – et spleiselag mellom fylkesmannen, kommuner og Sametinget.

Nå lokker Fylkesmannen med betalt etterutdanning for dem som allerede er lærere.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det vil kunne mangle 5400 lærere i grunnskolen innen 2040.

For det lulesamiske språket kan situasjonen være enda verre. Om få år risikerer man å bare ha tre lulesamiske lærere igjen i grunnskolen dersom man ikke gjør grep.

Det viser en kartlegging som Fylkesmannen i Nordland har gjort, som har jobbet på spreng for å løse situasjonen. De har blant annet også jaktet på lærere i Sverige.

Nå jobber de for å tilby lærere en betalt etterutdanning i lulesamisk språk.

– Det ser ut som at lærermangelen kan avta, og at tiltakene vil gi resultater, sier seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nordland, Kevin Johansen.

Velger andre jobber

Ivan Johnsen er en av lærerne som har søkt seg til denne videreutdanningen. Han forteller at han trivdes i den opprinnelige lærerjobben sin, men på oppfordring fra Bodø kommune, søkte han på stilling som samisklærer.

Ivan Johnsen

Ivan Johnsen

Foto: Sander Andersen / NRK

Han fikk stillingen. I den nye arbeidsavtalen hans står det at han må ta videreutdanning i lulesamisk.

– Jeg har vurdert det tidligere, men det har ikke blitt før nå.

Ivan Johnsen har vokst opp i Tysfjord, men bor og jobber i Bodø. I oppveksten snakket han lulesamisk både med sine besteforeldre og andre eldre.

En av utfordringene er at det finnes mange andre fristende jobber, forklarer Johnsen.

Det som er synd er at de som er gode språkbærere finner seg andre attraktive jobber. Generelt i læreryrket er det vanskelig å få tak i lærere, og enda vanskeligere å få tak i de med samisk språkkompetanse.

Trenger kompetansen fortest mulig

For noen år tilbake kartla Fylkesmannen i Nordland hvor mange lærere det er som kan undervise i lulesamisk.

Kevin Johansen

Kevin Johansen.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

– Da var det på åtte lærere i grunnskolen. Det tallet har jo gått ned. Det er vel nå seks lærere i grunnskolen pr. i dag, forteller seniorrådgiver Kevin Johansen.

Kartleggingen viste at mange av lærerne er godt voksne, og om få år riskerte man å være så få som tre lærere.

Stadig flere velger å lære seg lulesamisk på skolen. Idag er det 118 barn som lærer lulesamisk spredt på skoler landet rundt. En økning på 40 elever siste 10 år.

Man trenger 15 nye lærere innen 10 år for å sikre at undervisning til alle elever, forklarte Johansen til NRK for to år siden.

I tillegg til etterutdanningen, har de allerede startet en egen lule- og sørsamisk lærerutdanning.

Begrensende kapasitet

Det er enda usikkerhet rundt når etterutdanningen starter opp. De er avhengige av at Nord Universitet både har kurs som passer og kapasitet til å undervise.

– Det kan hende at tiltaket ikke blir satt i gang før høsten 2020.

Årsaken er at universitetet mangler kapasitet til å etterutdanne lærerne