Så mye vil havet stige i Norge på grunn av klimaendringene

– Her skal det ikke mye til før havnivåstigning fører til en endring.

Lise Peterson står i Vågen i Stavanger sentrum og ser ut mot havet. Hun er avdelingssjef i beredskap og samfunnsutvikling i kommunen

– De største utfordringene er her nede hvor vi allerede har bebyggelse.

Stavanger er blant stedene i Norge som «ligger dårlig an», sier Peterson. For selv om verden når de mest ambisiøse klimamålene, vil havet fortsette å stige her.

Det slår en fersk rapport fra Kartverket, Meteorologisk institutt og en rekke andre eksperter fast. Rapporten tar for seg havnivået i Norge de neste 80 årene, og frem mot 2300.

Vestlandet og Sørlandet vil bli raskest og hardest rammet.

Men hvis kloden varmes opp to grader eller mer, vil mesteparten av landet oppleve stigende hav. I dag ligger verden an til 2,9 graders oppvarming – hvis alle land kutter det de har lovet.

Om dette skjer, kan havnivået i Stavanger stige med 45 centimeter innen 2100. Rapporten har også tall for flere andre byer:

• Bergen: 42 cm.
• Tromsø: 27 cm.
• Oslo: 13 cm.

Og jo høyere temperaturer, dess høyere risiko.

– Det betyr at noen deler av landet vil være under vann. Men først og fremst på kort sikt, betyr det at vi vil oppleve oversvømmelse fra havet oftere enn tidligere, sier Matthew Simpson, forsker i Kartverket.

Han har ledet arbeidet med den nye rapporten.

Heldige Norge – landheving har skjermet

Høyere havnivå gjør at det ekstreme blir mer ekstremt. Oversvømmelser fra havet når høyere og lenger inn på land.

Bare ti centimeter høyere hav vil føre til en tredobling av risikoen for oversvømmelse fra havet, ifølge rapporten.

Så langt har Norge sluppet billigere unna enn mange andre land.

I snitt har havnivået steget med 14 cm siden 1966. Men det er store regionale forskjeller. Deler av Norges landmasse har nemlig også hevet seg, for eksempel Oslo.

Men landhevingen vil ikke skjerme oss fremover, slår rapporten fast.

Simpson i Kartverket advarer mot en falsk trygghetsfølelse:

– Det er absolutt en fare for at vi tenker at dette ikke er et problem som angår oss, og vi ignorerer den langsiktige risikoen vi utsetter oss for.

– Jeg tror Norge i liten grad har vært forberedt, fordi vi i så stor grad har vært skjermet fra havnivåstigningen, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

De har bestilt rapporten.

Kan ikke utelukke «skrekkscenario»

I rapporten bruker forskerne den seneste klimavitenskapen til å ta for seg flere forskjellige fremtidsbilder.

– Hvis vi er flinke til å få til utslippskutt, så kan vi holde oss til to grader oppvarming eller mindre. Hvis vi satser veldig på olje, kull og gass, så får vi en høy oppvarming. Vi utforsket alle disse scenarioene for å se hva det vil bety for havnivåstigning i Norge.

Hvis verden kutter utslippene raskt, kan for eksempel Oslo unngå havnivåstigning helt, ifølge rapporten.

Den tar også for seg skrekkscenarioet, som er lite sannsynlig men som har katastrofale følger.

Det innebærer at utslippene fortsetter å øke, vippepunkter utløses og isen på Antarktis smelter rask. Dette kan ikke utelukkes, heter det i rapporten.

For Stavanger kan det i aller verste fall bety at havet stiger nesten to meter innen 2100.

Det er viktig at risikoanalyser også inkluderer de verste mulige utfallene, forklarer Simpson.

– Hvis man planlegger for infrastruktur som har lang levetid, eller hvor konsekvensene av havnivåstigning kan bli veldig store, er den type informasjon interessant.

Kommunene har ansvar

Fremover må myndigheten ta grep, sier Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

– For det første er det aller viktigste å jobbe knallhardt for å kutte utslippene våre.

I tillegg må vi begynne å forberede samfunnet, mener hun. Nye bygg bør ikke legges i utsatte områder. Eksisterende bygg ved kysten må tilpasses og skjermes.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen er enig i utslippene må ned for å unngå de verste konsekvensene.

– Samtidig vet vi at havet vil stige som følge av historiske utslipp. Alle har et ansvar for å sikre at vi best mulig forberedt og i stand til å møte konsekvensene, sier han.

Mye av ansvaret for å håndtere problemet vil havne hos kommunene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) jobber nå med en veileder til kommunene, basert på den nye rapporten.

Hambro frykter at særlig små kommuner vil slite. Flere mangler midler og ekspertise som de store kommunene har mer av.

Stavanger har jobbet med problematikken i mange år og mange løsninger er dyre, sier beredskapssjef Lise Peterson. Hun håper staten kan komme på banen med nye støtteordninger.

– Vi ser på en løsning som kalles en spunt, hvor man banker ned stålplater langs vannkanten, for å stoppe vannet fra å komme inn under.