Hopp til innhold

Tidligere Miss Universe Norway valgte bort ingeniørstudiet for å bli samisklærer

OSLO (NRK): Da den tidligere Miss Universe Norge-deltakeren innså at det var stor mangel på samiske lærere, tok hun selv grep.

Susanne Næss Guttorm studerer

BYTTET: Fjorårets Miss Universe Norway, Susanne Næss Guttorm, var godt i gang med byggingeniør studiet da hun oppdaget den store lærermangelen i samisk.

– Det var en god følelse å velge bort byggingeniør- fremfor det samiske lærerstudiet. For meg er det viktig at vi samer bevarer og fremmer språket vårt, sier Susanne Næss Guttorm til NRK.

Når NRK møter henne har hun gått nærmere én måned på lærerstudiet ved universitetet OsloMet. For å forstå studiebyttet må vi skru tiden tilbake ett år.

Guttorm har akkurat blitt kronet som Norges representant under Miss Universe. I 2018 hadde hun studert i ett år på byggingeniør-studiet.

Miss Universe 2018 Susanne Næss Guttorm blir sminket

GLITTER OG GLAMOUR: Her styles Susanne Guttorm Næss (i stolen) før hun skal på Miss Universe-scenen foran nærmere 250 millioner TV-seere verden over. Om to år byttes glamourtilværelsen ut med klasserom.

Foto: Benjamin Askinas / Miss Universe Organization

Siden eksamenene var i perioden hun deltok i missekonkurransen i Bangkok, valgte hun å ta studiepause. Under pausen vikarierte hun som samisklærer ved Kampen skole.

Etter noen måneder som vikarlærer, var valget enkelt å ta for Karasjok-damen. Hun skulle bli samisklærer og gjøre sin del for at det samiske språket skal leve videre.

Skal lokke flere samisklærere

I dag finnes det rundt 300 samisklærere i Norge – og de har blitt kalt helter av Silje Karine Muotka (NSR) som sitter i sametingsrådet.

Det samme gjør nå også sametingrådskollega Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

– Det er et yrke hvor vi trenger veldig mange personer og det er en bra prioritering fra Susanne som velger denne retningen. Jeg blir veldig glad for å høre det, sier Mikkelsen.

De 300 lærerne skal undervise 2400 barn som har samisk i grunnskolen, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

Sametinget har allerede en stipendordning, hvor grunnskolelærere med samisk kan få 50.000 kroner. Dette er et av flere tiltak som folkeforsamlingen gir, for å lokke flere til å bli lærere.

– Sametinget skal til neste år øke stipendpotten, utfordre kommunene på hvordan de kan rekruttere flere lærere og komme i direkte møte med samisk ungdom om karrierevalg de skal gjøre, sier Mikkelsen.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner sammen Mikkel Eskil Mikkelsen fra sametinget

FLERE SAMISKLÆRERE: Mikkel Eskil Mikkelsen (til venstre) ønsker at flere skal bli utdannede samisklærere. Her sammen med kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner på Skøyen skole ved en tidligere anledning.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Videreføre det samiske

Guttorm legger ikke skjul på at stipendet også kommer godt med, men det er først og fremst kjærligheten for det samiske språket og kulturen som driver henne.

– Det samiske er en stor del av meg og min identitet. Akkurat derfor er det veldig viktig at unge samer på utdanningsstadiet er med på å styrke språket og bevare det, sier den unge studenten.

Susanne Næss Guttorm i kofte

KOFTE: For Susanne Næss Guttorm (bildet) er det viktig å videreføre det samiske.

Foto: Privat

Nå gjenstår fire år til på skolebenken før Guttorm får oppfylt ønsket om å være blant personene som viderefører det samiske. Nærhet til elevene er noe av det Guttorm ønsker å få.

– Jeg vil ikke at samiske elever kun skal leve med fjernundervisning. Det er veldig viktig å knytte relasjoner til elevene. Elevene lærer bedre når læreren er til stede og elevene føler mestringen, sier Guttorm.

Korte nyheter

  • Barentsčállingottis ain doaibma

    Barentsčállingotti galggašii heaittihit go oktasašbargu lea nohkan ja das eai leat šat dat doaimmat mat leamašan, dan, oaivvilda Nordlys-áviisa politihkalaš redaktevra Skjalg Fjellheim. -Dáid Ruošša ja Norgga oktasašbargui oaivvilduvvon ruđaid sáhttá baicce eará doaimmaide geavahit, oaivvilda Fjellheim. Suinna ii leat ovtta oaivilis čállingotti jođiheaddji Lars Georg Fordal. - Vaikko vel soahti Ukrainas lea bissehan buot politihkkalaš ja almmolaš oktasašbarggu Ruoššain de Barentsčállingottis lea ain doaibma, dadjá Fordal.

    Leder for Barentssekretariatet Lars Georg Fordal
    Foto: Morten Jentoft, NRK
  • Thunberg skeŋkii 30 000 euro Sámi nuoraide

    Ruoŧŧelaš birasaktivista Greta Thunberg skeŋkii Suoma Sámi Nuoraid searvái 30 000 euro dálkkádatbargui. Thunberg oaččui 30 000 ( sullii 312 000 Nok) Maailmanmuttajat-bálkkašumi Niemi Palvelut Oy fitnodagas dálkkádatbarggus ovddas ja dán son attii skeaŋkan Sámi Nuoraid searvái mii ávvudii 30 jagis vahkuloahpas. Thunberg mearridii skeŋket bálkkašumis nuoraid searvái go leat buori barggu bargan dálkkádatrievdademiid oktavuođas.

    –Eamiálbmogat dovdet ja gillájit dálkkádatrievdademiid váikkuhusain ovddimus ja maiddái eastadit dálkkádatrievdademiid. Danne investeren sin bargui ja árbedihtui lea seamma go dálkkádaga suodjaleapmi, dajai Thunberg videosártnistis.
    -Sii barget boahttevuođa ovdii go barget dálkkádatbargguin ja dál sii besset eanet oassálastit dálkkádatságastallamiidda, dadjá Suoma Sámi Nuoraid searvvi ságadoalli Petra Laiti, čállá YLE Sápmi.

    Greta Thunberg var med på pressekonferansen via Zoom.
    Foto: WHO
  • Háliida skeŋket ruđa stohpoláigui oažžun dihtii olbmuid davás

    Vuosttašamanueansa Erlend Bullvåg háliida earret eará unnidit vearu, eret váldet oahppoloana ja skeŋket ruđa stohpoláigui oažžun dihtii olbmuid fárret Davvi-Norgii.

    Bullvåg lea Davvi Universitehta vuosttašamanueansa, ja lea okta daid dutkiin geat leat ráhkadan Business Index North raporta.

    Daid áidna fylkkain gos diibmá lei veahkadatnjiedjan, ledje Norgga guokte davimus fylkka, Statistalaš guovddášdoaimmahaga dieđuid mielde. 2019:i golbma maŋimuš mánuid áigge manahii Nordlánda gávcci ássi beaivválaččat.