Riksrevisjonen med kritikk av samisktilbudet i grunnskolen

OSLO (NRK): Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er betydelige mangler i opplæringen både når det gjelder læremidler, antall lærere og fjernundervisningen.

Per-Kristian Foss

RIKSREVISOR: Per-Kristian Foss presenterte tirsdag temaene selskapskontroll, integrering gjennom arbeid og opplæring i og på samisk.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Rapporten er krass og tydelig på at det er flere store mangler ved det samiske opplæringstilbudet.

Det mangler samisklærere og det finnes heller ikke nok samiske læremidler.

Ansvarlige myndigheter burde fulgt bedre med i timene, mener riksrevisor Per-Kristian Foss.

– Man har ikke brukt virkemidler for å få utdannet flere samisklærere, i forhold til at antallet elever har økt, sier Foss.

Han påpeker også at virkemidlene som brukes er mange og små, spredt på mange aktører. I tillegg er ikke opplæring i samisk godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder.

  • Undersøkelsen ble lagt frem klokken 13 i tirsdag. Se fremleggelsen her:
I dag offentliggjør Riksrevisjonen den årlige selskapskontrollen, en undersøkelse om integrering gjennom arbeid og en om opplæring i og på samisk.

I dag offentliggjør Riksrevisjonen den årlige selskapskontrollen, en undersøkelse om integrering gjennom arbeid og en om opplæring i og på samisk.

– Må følge opp tilbudet bedre

Opplæringsloven gir rett til opplæring i faget samisk over hele landet.

I samiske distrikt har alle barn i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Begrepet «på samisk» betyr at all undervisningen foregår på samisk.

I videregående opplæring har de også rett til opplæring i samisk.

– Det finnes få læremidler på videregående nivå. Det mangler læremidler på lule- og sørsamisk i flere fag, både i grunnskolen og videregående skole, sier Foss til NTB.

Riksrevisjonen med Per-Kritian Foss lengst bak i bildet

RIKSREVISJONEN: Per-Kristian Foss (lengst bak) mener det er en skremmende utvikling, spesielt for det samiske sør- og lulesamiske språket.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Knapphet på samisklærere

Antallet elever som får opplæring i samisk i Norge, har økt for alle tre språkene de siste årene.

Samtidig har antall samisklærere gått ned, viser undersøkelsen. Skoler med få samiske elever, sliter med å få lærere til deltidsstillinger.

Dette gjelder særlig i sør- og lulesamisk område. Skoleeierne må derfor velge alternative former for opplæring, framfor stedlig undervisning.

– Mangel på samisklærere gjør det også utfordrende å lage læremidler. Alt dette svekker tilbudet elevene får, sier Foss.

Riksrevisoren har dermed klar beskjed til regjeringen:

– Kunnskapsdepartementet må følge opp opplæringen i samisk bedre, sier Foss.

– Må forenkle organiseringen

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er glad for at rapporten så tydelig påpeker disse manglene.

– Sametinget har i flere år tatt opp dette med regjeringen. Hver høst blir vi kontaktet av foreldre som fortviler over at undervisningen i samisk starter flere uker og måneder etter skolestart, sier han.

Mikkel Eskil Mikkelsen

SAMETINGET: Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) ønsker rapporten fra Riksrevisjonen velkommen.

Foto: Tor Egil Rasmussen / NRK

Flere henvendelser går også på mangler ved tilbudet i fjernundervisningen.

Mikkelsen mener det må gjøres noe med måten undervisningen organiseres på.

– Altfor mange må i dag involveres for at én samisk elev skal få undervisning i samisk. Det er kommunen, rektor, samisklærer og fylkesmannen. I tillegg kommer nesten en tilsvarende rekke med personer i den kommunen som tilbyr undervisningen, sier han.

Skoleåret 2017/2018 under lupen

Alle skoler og skoleeiere i Norge som i skoleåret 2017/2018 hadde tilbud om opplæring i samisk, har deltatt i undersøkelsen.

De har måttet forklare hvordan de sikrer at samiske barn og unge får den samiskundervisningen de har krav på.

Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK