Hopp til innhold

Riksrevisjonen med kritikk av samisktilbudet i grunnskolen

OSLO (NRK): Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er betydelige mangler i opplæringen både når det gjelder læremidler, antall lærere og fjernundervisningen.

Per-Kristian Foss

RIKSREVISOR: Per-Kristian Foss presenterte tirsdag temaene selskapskontroll, integrering gjennom arbeid og opplæring i og på samisk.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Rapporten er krass og tydelig på at det er flere store mangler ved det samiske opplæringstilbudet.

Det mangler samisklærere og det finnes heller ikke nok samiske læremidler.

Ansvarlige myndigheter burde fulgt bedre med i timene, mener riksrevisor Per-Kristian Foss.

– Man har ikke brukt virkemidler for å få utdannet flere samisklærere, i forhold til at antallet elever har økt, sier Foss.

Han påpeker også at virkemidlene som brukes er mange og små, spredt på mange aktører. I tillegg er ikke opplæring i samisk godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder.

  • Undersøkelsen ble lagt frem klokken 13 i tirsdag. Se fremleggelsen her:
I dag offentliggjør Riksrevisjonen den årlige selskapskontrollen, en undersøkelse om integrering gjennom arbeid og en om opplæring i og på samisk.

I dag offentliggjør Riksrevisjonen den årlige selskapskontrollen, en undersøkelse om integrering gjennom arbeid og en om opplæring i og på samisk.

– Må følge opp tilbudet bedre

Opplæringsloven gir rett til opplæring i faget samisk over hele landet.

I samiske distrikt har alle barn i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Begrepet «på samisk» betyr at all undervisningen foregår på samisk.

I videregående opplæring har de også rett til opplæring i samisk.

– Det finnes få læremidler på videregående nivå. Det mangler læremidler på lule- og sørsamisk i flere fag, både i grunnskolen og videregående skole, sier Foss til NTB.

Riksrevisjonen med Per-Kritian Foss lengst bak i bildet

RIKSREVISJONEN: Per-Kristian Foss (lengst bak) mener det er en skremmende utvikling, spesielt for det samiske sør- og lulesamiske språket.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Knapphet på samisklærere

Antallet elever som får opplæring i samisk i Norge, har økt for alle tre språkene de siste årene.

Samtidig har antall samisklærere gått ned, viser undersøkelsen. Skoler med få samiske elever, sliter med å få lærere til deltidsstillinger.

Dette gjelder særlig i sør- og lulesamisk område. Skoleeierne må derfor velge alternative former for opplæring, framfor stedlig undervisning.

– Mangel på samisklærere gjør det også utfordrende å lage læremidler. Alt dette svekker tilbudet elevene får, sier Foss.

Riksrevisoren har dermed klar beskjed til regjeringen:

– Kunnskapsdepartementet må følge opp opplæringen i samisk bedre, sier Foss.

– Må forenkle organiseringen

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er glad for at rapporten så tydelig påpeker disse manglene.

– Sametinget har i flere år tatt opp dette med regjeringen. Hver høst blir vi kontaktet av foreldre som fortviler over at undervisningen i samisk starter flere uker og måneder etter skolestart, sier han.

Mikkel Eskil Mikkelsen

SAMETINGET: Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) ønsker rapporten fra Riksrevisjonen velkommen.

Foto: Tor Egil Rasmussen / NRK

Flere henvendelser går også på mangler ved tilbudet i fjernundervisningen.

Mikkelsen mener det må gjøres noe med måten undervisningen organiseres på.

– Altfor mange må i dag involveres for at én samisk elev skal få undervisning i samisk. Det er kommunen, rektor, samisklærer og fylkesmannen. I tillegg kommer nesten en tilsvarende rekke med personer i den kommunen som tilbyr undervisningen, sier han.

Skoleåret 2017/2018 under lupen

Alle skoler og skoleeiere i Norge som i skoleåret 2017/2018 hadde tilbud om opplæring i samisk, har deltatt i undersøkelsen.

De har måttet forklare hvordan de sikrer at samiske barn og unge får den samiskundervisningen de har krav på.

Korte nyheter

  • Almetjh sjuevnedstïjjeste vuelkieh

    Sjuevnedstïjjem noerhtesne aalkeme. Gellie almetjh daelie åarjese vuelkieh, juktie eah daarpesjh noerhtesne abpe sjuevnedstïjjesne årrodh. – Manne joekoen nahkeren sjïdtem jïh vaenie energije åadtjoem. Negatijve sjïdtem jïh löövles aajmoe åadtjoem, Therese N. Andersen jeahta goh Askeristie båata. Dïhte noerhtesne vïjhte jaepieh orreme, jïh panihkedomtesh fïerhten jaepie åadtja gåessie sjuevnedstïjjem aalka. Dan jaepien edtja åarjese vuelkedh.

    Siri Broch Johansen aaj seamma domtesh sjuevnedstïjjem bïjre åtna. – Jïs manne leam gåetesne abpe sjuevnedstïjjesne, manne daelviedepresjovne goh orrejaepie vadtesem åadtjoem, Johansen jeahta.

    – Mijjieh dovne tjoevke jïh jemhkele daarpesjibie jïs edtjebe buerie åareme-balanse utnedh. Ole-Marius Minde Johnsen jeahta goh lea Mental Helsen åejvie.

    Gellie daaroen almetjh sijjen energije dessieh, jïh Johnsen jeahta medtie 800.000 almetjh daelviedepresjovne åadtjoeh. Jïs maahtah åarjese vuelkedh, dellie dïhte lea akte joekoen hijven råajvarimmie. Jïs ih maehtieh, dellie tjoevketerapije, aktiviteete jïh sosijaale gaskese lea hijven råajvarimmieh. Lea aaj vihkeles olkesne årrodh gåessie lea tjoevke, Johansen jeahta.

  • Reindriftsmillionær konkurs

    Millionær Thor Aage Pedersen sitt selskap «Brunbjørn as» ble denne uken slått konkurs av eierne. Pedersen har bygget sin formue på slakt av rein i Finnmark.

    Pedersen har flere økonomiske utfordringer. Skatteetaten har tatt pant i en leilighet i Sandvika tilsvarende 7,6 millioner kroner.

    Pedersen har lagt ut leiligheten i Sandvika og en Bugatti sportsbil til 40 millioner kroner ut for salg.

    Brunbjørn hadde i 2021 40 ansatte, som nå mister jobben. Selskapet hadde i 2021 en omsetning på 204 millioner kroner, et resultat før skatt på nesten 16 millioner kroner og eiendeler for 75 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.

    Pedersen har bygget sin formue gjennom sitt slakteri for rein i Tana.

    Thor-Aage Pedersen
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • - Vi må stoppe samehetsen, sier varaordfører

    – Jeg klarer ikke lenger sitte stille og se på hetsen, hatet og hverdagsrasismen som rettes mot samer, skriver varaordfører i Rossen tjïelte/Røros kommune, Christian Elgaaen i en kronikk i avisen Fjell-Ljom.

    «Hets og diskriminering av samer fører til en rekke problemer. Blant dem er psykisk og fysisk uhelse. Samiske ungdommer rapporterer om at de må stå til ansvar for saker og konflikter som har pågått over flere år, og som de åpenbart ikke har noe ansvar for. Andre skjuler sin samiske identitet og unngår å fortelle at de er samiske.»

    Elgaaen foreslår ingen konkrete tiltak, men oppforder allikevel alle til å slutte med hets og diskriminering.

    –Jeg håper vi alle i fellesskap kan bidra til det.