Fosen reinbeitedistrikt har sammen med naturvernere kjempet mot konsensjonen til å sette opp vindparker i Fosen, Trøndelag. Fosen Vind planlegger å sette i gang Norges største vindparker i Roan og Storheia, som er viktige beiteområder for distriktet.
– Hvordan mener statsministeren at regjeringen har lært av Fosen-saken, når staten gjennom Statkraft står i spissen for utbygginger i reinbeiteområder i Lebesby og Gamvik, og regjeringen selv står bak et kraftløft som skaper store bekymringer?
Det skriftlige spørsmålet fra Sofie Marhaug (R) rettes til energiminister Terje Aasland (Ap). Statkraft planlegger nye vindkraftprosjekter i Lebesby og Gamvik. Vindkraftverkene vil bygges i områder reindrifta bruker.
Kommunestyret i Lebesby utsatte i går behandling av seks vindkraftsaker til neste kommunestyremøte, i juni.
– I forbindelse med NVEs innledende arbeid er det lansert et stort antall potensielle nye kraftprosjekter i Finnmark, og det er antatt at NVE vil få til behandling nye prosjekter som tilsvarer flere tusen MW ny vindkraft.
Det svarer Aasland.
– Både regjeringen og NVE er klare på at det ikke er realistisk å gi konsesjon i et slikt omfang. Verken kraftsystemet eller hensynet til berørte interesser som natur og miljø og samiske interesser, gir rom for et slikt utbyggingsomfang, svarer Aasland.
– Mo sáhttá stáhtaministtar oaivvildit ahte ráđđehus lea oahppan Fovse-áššis, go stáhta Statkraft bokte pláne hukset guohtunguovlluide Davvesiiddas ja Gáŋgaviikkas, ja ráđđehus ieš lea fápmoloktema duohken mii vuorjašuhttá olbmuid?
Dan jearrá ruksesbellodaga Sofie Marhaug energiijaministaris Terje Aasland:as (Bb). Statkraft le ge pláneme bieggafápmoprošeavttaid Davvesiidii ja Gáŋgaviikii. Dát bieggafápmorusttegat, váikkuhit guovtti boazodoalloguvlui.
Davvesiida gielddastivrračoahkkin maŋidii ikte guhtta bieggafápmoášši meannudeami geassemánu gielddastivrračoahkkimii.
– NVE álgobargguid oktavuođas leat almmuhan olu ođđa jurddašuvvon fápmoprošeavttaid Finnmárkui, ja vurdojuvvo ahte NVE boahtá oažžut ain eambbo prošeavttaid meannudeapmái, mat sáhtášedje buvttadit máŋga duháha MW ođđa bieggafámu.
Dan vástida Aasland.
– Muhto sihke ráđđehus ja NVE leat hui čielgasat dasa ahte ii leat vejolaš addit nie ollu huksenlobiid, diekkár viidodagas. Ii leat sadji nie stuorra huksehusaide fápmovuogádaga dáfus iige dakkár beroštumiid vuhtiiváldima dáfus nugo luonddu, birrasa ja sámi beroštumiid, vástida Aasland.
Det svarer energiminister Terje Aasland i en e-post til NRK. Fosen-aksjonistene, SV og Sametinget har bedt om en granskning av Fosen-saken fra saken startet og fram til i dag. Det ser ikke regjeringen for seg.
Regjeringen har satt i gang flere utredningsløp som vil kunne trekke ut lærdom fra Fosen-saken i tiltakspakken for reindrift og energi, som ble lagt fram før jul, svarer Aasland. Blant annet:
Bedre oversikt over reindriftens arealbruk gjennom oppdaterte arealbrukskart og distriktsplaner for reindriften.
Utarbeiding av en veileder som skal tydeliggjøre hvordan medvirkning skal gjennomføres i konsesjonsprosesser og hvordan samordning av konsultasjoner i saker etter plan- og bygningsloven og energiloven kan skje,
Endringer i prosessregelverket som gjør at eventuelle spørsmål om vedtaket er ugyldig eller ikke, kan avgjøres så tidlig som mulig og med bindende virkning for partene, slik at man unngår situasjoner der domstolene finner at vedtaket er ugyldig først etter at det er gjort store investeringer.
Fovse-akšunisttat, Sosialisttalaš Guovddášbellodat ja Sámediggi dáhttot Fovse-ášši guorahallojuvvot álggus gitta lohppii. Dan ii dáhto ráđđehus, vástida energiijaministtar Terje Aasland e-poasttas NRK:i
Ráđđehus lea álggahan máŋga guorahallanbarggu boazodoalu- ja energiijadoaibmabidjopáhka olis, mii ovddiduvvui ovdal juovllaid. Dáin guorahallamiin áigot atnit Fovse-ášši oahppun mo boahtte áiggis dustet dákkáraš áššiid, vástida Aasland. Earret eará:
Buoret oppalašgova oažžut mo boazodoallu geavaha areálaid ođasmahttojuvvon areálageavahankárttaid ja boazodoalu orohatplánaid bokte.
Ráhkadit bagadusa, mii čilge mo oassálastin dáhpáhuvvá konsešuvdnaproseassain, ja mo galgá oktiiheivehit konsultašuvnnaid áššiin, mat meannuduvvojit plána- ja huksenlága ja energiijalága vuođul.
Rievdadit proseassanjuolggadusaid vai árrat juo lea vejolaš oaidnit ahte leago mearrádus lobálaš vai ii, ja ahte dat čatnet áššái gullevaččaid. Nu sáhttit garvit dakkár dili ahte duopmostuolut fámohuhttet mearrádusa maŋit áiggis go stuorra investeremat leat dahkkon.
På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.
Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.
Til sammen er det 70 søkere.
– Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.
Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.
– Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.
Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.
– De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.
Loga sámegillii
Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.
Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.
Buohkanassii leat 70 ohcci.
– Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.
Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.
– Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.
Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.
– Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.
Les på norsk
I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.
Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.
Loga sámegillii
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.