Vindkraft

Halvparten av velgerne i Vestland sier nei til vindkraft

Halvparten av de spurte stiller seg negative til utbygging av vindkraft i Vestland fylke, viser en måling før valget. En tredel svarer de er positive.

Det er i en måling Respons har utført for Bergens Tidende blant 800 velgere i Vestland fylke, at 50 prosent sier nei til bygging av nye vindkraftverk.

Vindkraft står sentralt i valgkampen i mange vestlandskommuner. Industrien presser på for å bygge ut mer landbasert vindkraft, men skepsisen er stor mange steder.

I målingen for BT går det fram at motstanderne er i flertall i alle partier bortsett fra i Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre. 43 prosent av Ap-velgere stiller seg positive til utbygging, mens 39 prosent er negative.

I Høyre svarer like mange seg negative som positive, med 42 prosent på hver side. Der svarer 16 prosent at de ikke vet hvordan de stiller seg.

Hele 68 prosent av velgerne til Senterpartiet og 69 prosent av Rødts velgere sier nei til utbygging av vindkraft. Blant Fremskrittspartiets velgere sier 63 prosent at de er negative, mens 57 prosent av MDGs velgere svarer det samme.

Også blant velgerne som ennå ikke er sikre på hvilket parti de skal stemme på i fylkesvalget, er det et klart flertall av motstandere av ny vindkraftutbygging.

Det er de som er under 30 år som er mest positive til vindkraft. Blant dem mellom 45 og 59 år skepsisen størst og hele 62 prosent svarer at de negative til utbygging.
(NTB)

Vuosttildit elektrifiserema

Nordlánddas maid vuosttildit olu Muolkkuid gássarusttega elektrifiserema. NRK várás dahkkon oaiviliskkadeapmi Nordlánddas čájeha, ahte 59 - proseantta vuosttildit ja dušše 17- proseantta dorjot Muolkkuid elektrifiserema.

Mener vindkraftmotstanden har blitt for stor

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) synes motstanden mot vindkraft har fått for langt den siste tiden.

– Fornybar energi er nærmest blitt den store synderen. Det gjør meg bekymret for hvordan dette skal gå opp. Hvis vi skal løse klima- og naturkrisen, må vi gå fra fossil til fornybar energi. Et eller annet sted må den komme fra, sier Eide til Klassekampen.

Han understreker at det skjedde store feil i Fosen-saken og sier at regjeringen jobber for å løse den.

Statsråden mener en del av miljøbevegelsen sniker seg unna ved å si at man bare kan spare seg ut av problemet.

– Ingen får regnestykket til å gå opp uten mer kraft, sier Eide. (NTB)

Regjeringa utset søknadsfristen for havvind

Statsstøtte til utbygging av havvind må godkjennast av overvakingsorganet ESA, og fordi dette tek lengre tid enn føresett har regjeringa vedteke å utsetje den første søknadsfristen frå september til november.

– Målet er framleis at dei første turbinane skal vere i drift innan 2030, og vi skal jobbe tett saman med aktørane for å realisere dette, seier olje- og energiminister Terje Aasland.

– Dei skuldar på ESA, men faktum er vel at dei ikkje ynskjer debatt om «subsidiesluket» i valkampen, kvitterer Ove Trellevik (H).

To milliardar til havvind

Enova lanserer program for flytande havvind med ein ramme på to milliardar kroner. Programmet skal stimulere til auka innovasjon og bidra til lågare kostnader for produksjon av vindenergi. Første utlysing har søknadsfrist 1.desember 2023.

– Noreg kan framleis ta leiartrøya innan utvikling av flytande havvind, og Enovas program er eit godt grep som kan gi rom for ytterlegare læring og uttesting av konsept, seier Åslaug Haga, leiar av Fornybar Norge.

Regjeringa lyste tidlegare i år ut konkurranse om utbygging av havvindparkar både på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.