Aksjonistene joiker inne på stortinget

Som en del av Fosen-aksjonene tok 20 aksjonister seg inn i Stortinget, og joiket i protest. Det endte med at de ble båret ut av Stortinget.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

De samiske aktivistene

De ofrer ungdomstida, blir hetset og står i fare for å bli dømt for engasjementet sitt. Men det som står på spill er mye viktigere for dem.

Loga sámegillii.

Elle-Rávdná, Sara-Elvira og Petra er oppvokst på tre forskjellige steder i Norge, Sverige og Finland.

Likevel har de mye til felles.

Alle tre har satt livene sine på vent for å kjempe for den samiske fremtida.

Elle Rávdná Nkkljrvi ikledd kofte. Hun sitter i salen hvor FNs permanente forum for urfolkssaker holdes. I bakgrunnen sitter det flere andre deltakere

Mens Elle Rávdná sitter i FNs hovedkvarter i New York tikker det inn en beskjed på telefonen.

For bare noen uker siden hun ble frikjent i Oslo tingrett.

Nå risikerer hun å bli dømt likevel.

– Er du ikke her, er du ute i verden og reiser nå igjen?

Elle Rávdná Näkkäläjärvi (23) snakker i telefonen med bestemoren sin.

Til vanlig studerer hun duodji i Enare, nært der familien har rein. Men det siste året har hun vært mye på reise.

Aksjoner, rettssak og politiske møter har kommet foran studiet og reindrifta.

– Istedenfor å engasjere meg kunne jeg fordypet meg i kun duodji eller reindrift, da hadde livet mitt vært veldig annerledes.

Den tanken skyver hun fort fra seg. For Elle Rávdná er ikke det et valg.

På tur til slottsplassen Fosenaksjonen

For over ett år siden tok unge naturvernere og samer til Oslos gater.

Fosendemo2

Med bannere og samiske flagg aksjonerte de for Fosen-samenes menneskerettigheter.

halvparten mener at Fosentubinene bør stanses

Det var da 500 dager siden reineierne på Fosen vant i Høyesterett, men lite hadde skjedd.

Derfor aksjonerte de for at vindturbinene på Fosen skulle rives, og landet tilbakeføres til reindriftssamene.

Etter aksjonene kom vindutbyggerne og reineierne på Fosen frem til en løsning.

Likevel var ikke saken over for aksjonistene.

Bare en måned før Elle Rávdná reiste til USA for å diskutere urfolksspørsmål i FN, satt hun i Oslo tingrett.

Hun og 17 andre aksjonister var tiltalt, fordi de nektet å betale bøtene de fikk under Fosen-aksjonene.

Alle ble frifunnet, men kort tid etter ble dommen anket.

Det var den beskjeden Elle Rávdná fikk mens hun var i New York.

– Jeg hadde jo forventet det, men jeg synes det er urettferdig at staten ikke godtar at vi vant.

Hun venter fortsatt på svar om hun må i en ny rettssak. Borgarting lagmannsrett skriver i en e-post til NRK at de ikke kan anslå når de vil ta avgjørelsen.

Mens en dom står på spill for henne, kjemper Sara-Elvira mot utbyggere som hun frykter vil rasere hjembygda hennes.

Sara Elvira Kuhmunen

Sara-Elvira Kuhmunen (24) er oppvokst i en reindriftsfamilie i Jokkmokk.

Hun er en del av Sveriges største reinbeitedistrikt: Sirges.

Gállok Kallak

I over 10 år har det vært planer om gruvedrift i området.

Det vil berøre flere beiteområder, deriblant det Sara-Elvira tilhører.

Politiet drar en demonstrant etter seg ved Gállok i Sverige.

Både naturvernere og reineiere har vist stor motstand til planene.

Også FNs rettseksperter har kritisert den svenske regjeringen for å åpne for gruvedrift i Kallak.

Sara-Elvira gikk på barneskolen da gruven første gang ble et tema.

– Det har alltid vært en del av min barndom. Jeg har alltid visst at noe sånn kan skje i Jokkmokk, og at det vil gå utover vårt beiteland.

Slekten hennes har jobbet med rein i flere generasjoner, men har ikke alltid bodd i Jokkmokk.

På starten av 1900-tallet ble forfedrene hennes tvangsflyttet. De måtte ta valget mellom å flytte eller selge reinene sine, fordi de ikke fikk ha reinene i Norge om sommeren lengre.

Derfor kjemper Sara-Elvira ekstra hardt for å ta vare på hjemområdet sitt.

– De måtte forlate det eneste stedet de kjente godt, og kom til et fremmed sted. Jeg tenker på hva som vil skje om det grønne skiftet går så langt at vi ikke har disse landområdene lengre, at vi ikke kjenner igjen vårt eget hjem lengre.

For Petra Laiti (28) er det også en selvfølge å engasjere seg. Det har hun gjort siden hun var liten.

Petra Laiti om nasjonaljojk

Petra vokste opp utenfor det samiske området.

Allerede som barn ble hun vant til å svare på spørsmål om samer.

Hun engasjerte seg i en samisk ungdomsorganisasjon for å bli kjent med andre samer.

Siden da har hun dedikert tiden sin til samisk aktivisme.

Petra Laiti om nasjonaljojk

Men å løfte stemmen har kostet.

Noen av de største finske mediene har omtalt Petra, men hun har ikke alltid følt at det har blitt fremstilt riktig.

– Jeg ble fort stemplet som hårsår eller krenket. Jeg har opplevd at jeg ikke kan si noe kritisk uten at noen tilegner meg følelser som jeg egentlig ikke har.

Hun fikk mange ganger hets når hun uttalte seg, men sluttet ikke å engasjere seg.

Det siste året har også hun reist flere ganger til Oslo for å delta i Fosen-aksjonene. Der så hun igjen viktigheten av at unge samer møtes.

Samtidig ble det viktigere for henne at unge samer kan møtes uten at det er politisk.

– Det at vi har steder der samer kan samles, dele historier og ha det gøy, er en av de viktigste tingene samfunnet vårt kan tilby, sier Petra.

Ungdomsfenomen

Mikkel Berg-Nordlie har fulgt Fosen-aksjonene tett og vitnet som historiker under rettssaken mot aktivistene i Oslo tingrett.

Han sier at det er flere grunner til at det ofte er unge som demonstrerer.

– Unge kan ha mer tid og mulighet til å demonstrere, men dette er ingen fullgod forklaring: Om det var så enkelt ville demonstrasjonstogene vært fulle av pensjonister.

Forsker ved NIBR-OsloMet Mikkel Berg-Nordlie

Forsker ved NIBR-Oslo Met Mikkel Berg-Nordlie forklarer at det er flere grunner til at det ofte er unge som står for dagens protestbevegelser.

Foto: Johar Khalid / OsloMet

Berg-Nordlie forklarer at unge ofte bruker andre kanaler for å påvirke, fordi de har mindre makt på de tradisjonelle arenaene.

Vår tid preges av mange store kriser som griper inn i hverandre. De som styrer verden har gjort framtida utrygg, og det er kanskje ikke så rart at de som skal leve i den framtida prøver å påvirke gjennom de kanalene de anser som tilgjengelige, sier han.

Greta Thunberg (t.v.) og Elle Rávdná Nkkljrvi utenfor Statkraft på Lysaker i Oslo.
Nils John Porsanger

Aktivisme

Aktivist er en person som forsøker å oppnå politisk endring ved å legge press på politikere og det politiske systemet, ifølge Store norske leksikon.

Aktivisme har lenge vært et viktig verktøy for å påvirke, og skape sosial eller politisk forandring.

Det kan være gjennom ytringer, aksjoner, streiker eller andre handlinger.

Sveip for å lese om samisk aktivisme

Finnmarksvidda 197910Demonstrasjon mot utbyggingen av AltaKautokeinovassdraget. Flere hundre mennesker har slått leir ved nullpunktet i Stilla for å hindre anleggsarbeidet  og kraftutbyggingen. Parolen  La elva leve e
Erik Thorberg / NTB

Samisk aktivisme

På 1970-tallet ville myndighetene ville bygge ut vannkraftverk i Altaelva.

Det førte til store demonstrasjoner som fikk støtte fra hele landet.

Selv om målet for aksjonen ikke ble nådd, så anses det likevel for å ha vært en viktig kamp for natur- og miljøvern, men også samers rettigheter i Norge.

Sveip for å lese videre

Demonstranter bæres ut av OED
Rodrigo Freitas / NTB

Fosen-saken

Store protester i forbindelse med Fosen-saken i 2023 fikk mye oppmerksomhet.

Flere departementer ble sperret, og under den første aksjonen okkuperte 13 av demonstrantene Olje- og energidepartementet i nesten fire døgn.

Det førte til slutt til at regjeringen ble tvunget til å komme demonstrantene i møte.

Samhold

At det kan være slitsomt å aksjonere er ingen hemmelighet, men det kommer fine ting med det også. Det mener alle de tre aktivistene.

– Alle vet at det kan være tungt og mørkt noen ganger, men det er viktig at vi har håp for det gir oss kreftene våre.

Samisk ungdom på FNs permanente forum for urfolksspørsmål

På bildet står Sara-Elvira, Petra og Elle Rávdná i FNs hovedkvarter i New York. De har alle vært ledere for unge samer.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Vi blir som en familie, aktivistene som samarbeider. Det hjelper veldig å være sammen og ha det gøy, for ellers blir det for mørkt, sier Elle Rávdná.

Under Fosen-aksjonene ble de godt kjent, og det tror hun vil være nyttig fremover også.

– Situasjonene våre er litt forskjellige, selv om vi tilhører det samme folket. Det er veldig viktig at vi samarbeider på tvers av landegrensene, for vi så jo under Fosen-aksjonene at vi er sterkest når vi står sammen.

Mens studieåret går mot slutten forbereder Elle Rávdná seg på svar. Blir det en ny rettssak eller kan hun legge Fosen-aksjonene bak seg?

– Det er en psykisk påkjenning. Det har vært, og kommer til å være, en hard kamp med staten videre, avslutter hun.

Hei!

Så hyggelig at du har lest hele saken!

Har du tanker om saken du nettopp leste, eller tips til andre ting jeg bør skrive om? 

Ta kontakt med meg, så snakkes vi!